Årets siste løp ble også årets største milepæl – sub 1.30 på halvmaraton!
Etter en sommer med fokusert trening og målrettet arbeid mot 4.15-fart, klaffet alt til slutt. Følelsen av å krysse målstreken på 1.29.53 var rett og slett magisk.
Det har vært en travel periode, så bloggen har fått litt mindre oppmerksomhet enn vanlig. Treningsmessig har sommeren vært god, men konkurransene har vært mer varierende.
Jeg har nok lært at løp i varmen ikke er min sterkeste side – de beste prestasjonene har kommet i kjøligere måneder som mars, april, oktober og november.
Heiarop fra familien
Det ble hele fem Lierløp i år, og jeg kan virkelig anbefale arrangementet. Løypa er flat og fin, stemningen er god, og det hele føles både lokalt og profesjonelt på samme tid.
Barna koser seg dessuten i barnehagen like ved, og eldstemann står alltid klar for å heie når jeg passerer – den beste motivasjonen jeg kan få.
Sub 1.30 har vært et mål lenge, og nå føles det utrolig gøy å ha nådd det.
Neste steg?
Vi får se – men akkurat nå skal jeg bare nyte følelsen av at alt arbeid gjennom året faktisk betalte seg!
