Høsten 2020 skrev jeg artikkelen «Har du det i deg?» i Runner’s World. Lite ante jeg da om at det skulle ta flere lange år før jeg var tilbake i godt, gammelt slag. Men parallelt med våren som nå snikende melder sin ankomst, er løpegleden i ferd med å vende tilbake etter en altfor lang mørketid.

Man får erfaringer på godt og vondt i løpet av en slik periode, og jeg har lært en hel del. Noe skulle man gjerne vært foruten, men fortiden får man som kjent ikke gjort noe med.

Aha-opplevelsene som har dukket opp underveis, tar jeg imidlertid med meg videre. Det har vært flere av dem, og under her har dere noen.  

Lær av dine egne – og andres – feil

Man trenger faktisk ikke å gjøre alle feilene selv for å lære av dem. Av og til kan det være greit å lytte til andre som har gått opp løypa før deg.

Jeg har selv gjort ganske mange feil de siste årene; å delta i halvmaraton totalt uforberedt er et eksempel på det.

Man kommer seg som regel til mål, men måten man kommer dit er ikke nødvendigvis så behagelig.

I januar i år løp jeg Solastranden halvmaraton uten noe trening på lange turer. Det ble en langdryg affære, og jeg endte sist, for å si det sånn…

Aldri så galt at det ikke er godt for noe

Dette henger sammen med punktet over. Lærte jeg noe av stille uforberedt til løp? Ja.

Og dermed ville jeg ikke vært løpet foruten. Dessuten vant jeg et par sko fordi de syntes så synd i meg som hadde brukt så lang tid. Valuta for pengene der altså.

Fra spøk til alvor; i etterkant av løpet skjønte jeg at jeg måtte ha en litt annen tilnærming til løping fremover. Systematisk trening over tid pleier å være litt nyttig. Kontinuitet, med andre ord. Jeg skal ikke skryte på meg for mye av det enda. Men jeg har i alle fall kommet godt i gang!

With a little help from my friends

Å skulle gjøre alt på egenhånd kan være tungt! Planlegging, utføring og det å pushe seg selv når man overhodet ikke har noe overskudd er ikke alltid like lett. Stolt som jeg er har jeg tenkt at dette løser jeg selv.

Men til slutt skjønte jeg at man ikke alltid trenger å gjøre alt på egenhånd. Jeg valgte å melde meg inn i en lokal friidrettsklubb. Her er det åpent for alle – fra eliteutøver til mosjonist – og man føler seg velkommen uansett hvor rask eller treig man er.

Man trenger kanskje ikke melde seg inn i en friidrettsklubb, som jeg har gjort. Men ikke undervurder muligheten for å trene og pushe deg sammen med andre!

Jeg liker faktisk å løpe

Løping er kanskje ikke for alle, og jeg har til tider tvilt på om løping er noe for meg. Alle er jo så mye raskere og bedre enn meg, og løping er fryktelig tungt når man har vært borte fra det en stund.  

Men jeg vet jo selv innerst inne hvor kjekt det er når jeg merker at det går lettere, når jeg blir bittelitt bedre for hver gang og når endorfinene kicker inn.

Jeg kan leve veldig godt med å være baktroppsløper så lenge jeg opplever mestringsfølelse og glede ved det jeg gjør!

Du må gjøre det for deg selv – finn ditt hvorfor

Det hjelper lite å ville vise alle andre hva du er god for om du egentlig ikke har så lyst til det selv sånn innerst inne.

Etter å ha surret rundt skadet, umotivert og lei noen år, har jeg endelig begynt å finne mitt hvorfor.

Mitt hvorfor er ikke nødvendigvis ditt hvorfor. Jeg løper fordi jeg liker det og fordi jeg vil oppleve nye ting, få nye bekjentskaper og bli litt bedre for hver gang for å nevne noe.

Slutt å sammenligne deg med alle andre

Dette siste punktet tror jeg er noe av det viktigste jeg tar med meg videre. Vi har alle ulike forutsetninger og livssituasjoner.

Selv om naboen løper 70 km i uken er ikke det nødvendigvis det som er best parameter for meg for å måle min trening og min treningseffekt.

Dersom man slutter å sammenligne seg med andre og heller prøver å optimalisere det man selv har av tid og mulighet, tror jeg mange får det mye bedre med seg selv!

Noen erfaringer rikere kan jeg bare vende blikket fremover! Til helgen skal jeg delta på Holmenkollstafetten sammen med GTI friidrett, og i juni skal jeg løpe Sommernattsløpet i Oslo sammen med datteren. På sensommeren er det Stavanger Marathon. Men det desiderte høydepunktet dette året kommer i september. Da skal jeg løpe Médoc Marathon.

Dette løpet har stått på ønskelisten min i mange år, og nå skal det endelig skje! Sjekk det ut her:

Médoc Marathon – Springtime Travel

Et bra løpsår å se frem mot – og definitivt noe som motiverer meg til å ta på meg løpeskoene i månedene fremover!

Kanskje vi sees her eller der i løpet av året?