Har tenkt lenge på dette med fokuset på kropp, sommerkropp, synlige muskler, lite fett og at det ikke skal være lov til å nyte sommeren med alt det som hører til. Hvorfor skal det være så vanskelig å leve og gjøre som man selv ønsker? Hvorfor skal alle ha en mening om alt og legge ut glansbilder av alt fra nydelige hjem uten rot og støv til middaen som består av de flotteste salater? Er det slik det har blitt?

Grunnen til at jeg også tar opp dette er at flere og flere ødelegger idrettstalentet sitt med å begynne og klusse med maten. Stadig ser jeg flere som sliter og som ikke har det veldig lett. For oss som har slitt før og har vært gjennom det samme er det lett å se, vi fanger opp ting raskere enn andre. Vi ser de samme tingene vi gjorde, kjenner igjen væremåten og hvordan de oppfører seg. Hva skal til for å endre trenden?

Jeg tenker tilbake fra da jeg selv gikk på barneskolen og første del av ungdomskolen. Jeg var stort sett på hytta hele sommeren sammen med bestemor og bestefar, mamma, pappa og bror. Jeg spiste is hver dag, gikk nok med noe godteri også, kjeks og det jeg måtte ha lyst på. Det samme med de som var rundt. Det ble disket opp med vafler og kaker, ferskt brød til frokost og grilling stort sett hver eneste dag.

Vi var ute hele dagen og kjedet oss aldri. Vi brukte naturen til turer og lek. Jeg løp til vannet vi fisket og trente ellers etter lyst, men var vel ute på en økt om dagen – i tillegg til den andre aktiviteten. I dag virker det som om mye må være organisert for at vi skal orke og ungene sitter inne eller må aktiviseres for å gå ut. Hvorfor har det blitt slik? Hvor har det blitt av den naturlige leken og gleden av å være ute?

Andre del av ungdomsskolen tok fokuset mitt en helt annen vei. Hvorfor er fortsatt et vanvittig stort spørsmål, men jeg tror jeg vet svaret. Jeg hadde et enormt konkurranseinstinkt. I barnehagen konkurrerte jeg mot guttene, det samme på barneskolen, både i friminutt og på aktiviteter ellers. Gikk mot guttene på ski, spilte på guttelag i fotball og likte å omgås gutter… De var så enkle, men likevel enormt gode venner å ha. Min bror var alltid en solid målestokk, både i idrett og på skolen. Ingenting var bedre enn å henge etter han og kameratene dag ut og dag inn.

Så kom smellen! Jeg var ganske flink på skolen og ganske god i idrett. Etter hvert ble jeg en anonym person fordi jeg var så “flink” og det var ikke “in” å være flink i så mye. Dette ble starten på 7-8 år med et helvete. Uten mat ble jeg tynn, skikkelig tynn. Jeg fikk oppmerksomhet fordi jeg ble tynn og derfor var det jo bare for meg å bli enda tynnere for å få enda mer oppmerksomhet. For ei jente som ikke hadde veldig mye å ta av fra før ble det raskt alvorlig.

Mer om dette kan dere se under i linken som TV2 lagde om meg for noen år tilbake.

http://www.tv2.no/a/2444014

http://www.nettavisen.no/sport/1507699.html

http://www.langrenn.com/advarer-sterkt-mot-slanking.332159-1743.html

Her kommer det viktige!

Vær dere selv, dropp alt fokuset på oppmerksomhet og perfeksjonisme. Lev livet slik dere ønsker det! Ta tilbake hverdagsaktiviteten. La barn være barn og gi de friheten til å leke ute, uten at de skal bli fortalt hva de skal gjøre. Gjør ditt beste på skolen, men husk også at det finnes andre verdier her i livet enn å tilfredstille alt og alle. Verden er ikke perfekt, og det er helt normalt å “bare” spise poteter og kjøttkaker uten at det må ligge perfekt dandert på tallerkenen. Det er også helt normalt å spise mer enn en brødskive.

Spis og vær glad, unn deg det du har lyst på. Tren fordi du har lyst, lek om du har lyst og lov meg å gi helt blaffen en gang i blant. Det er vi alle tjent med.

God sommer! Bli den beste deg! Bildet under er hentet fra Kondis (http://www.kondis.no/terreng-nm-i-regn-og-vind-til-sondre-nordstad-moen-og-marthe-katrine-myhre.5599103-127676.html) og er etter min seier på NM terrengløp høsten 2014.

Det er mulig å komme tilbake!