Dette har jeg nå ventet en stund på. Årets første konkurranse har nå blitt historie. Søndag løp jeg og tre gutter fra SK Vidar Almeria Halvmaraton i Spania. Rammene rundt var bra. Akkurat passe med varmegrader, sol og litt vind, men ikke mer enn at det nesten ble satt pris på i forhold til at det ikke skulle bli for varmt. Løypa var ikke av de letteste. Første delen av løypa var tøff. Flere kilometer med jevn stigning som lett stjeler en del med sekunder per kilometer. Farten ble derfor ikke hovedfokus første halve delen av løypa. Rytme, flyt og frekvens var tankene i hodet. Det hadde vært lett å løpt seg ut av konkurransen i dette løpet. Noen gjorde det og flere herreløpere datt som pottittsekker gjennom feltet etter hvert. Inspirerende å ta de igjen, desto mer frustrerende for de som hadde fått hammeren allerede etter 40 minutters løping.
Løypa var ellers svært så fin og vi ble på en måte tatt med på sightseeing gjennom spansk historie. Ny bydel, gammel bydel, tyrefekterarena osv. Allikevel var det mange av disse delene av løypa som ble tidsstjelere, men samtidig veldig artig å løpe gjennom.
Jeg kjente meg bra underveis og hadde hele tiden god kontroll på hvordan ting skulle gjennomføres. Sett i ettertid, noe som alltid er lett, startet jeg nok litt defensivt. Møtte aldri på den slitenhet følelsen jeg ønsker å ha under en halvmaratonkonkurranse. Det jeg er mest fornøyd med er hvor lett det egentlig gikk å holde farten og flyten. Det at jeg tangerte persen min satt i fjor høst i best mulig form, gir meg en solid dose positiv energi. Den tiden ble satt 3 uker for min beste maraton noensinne. Forskjellen var at da ble jeg skikkelig sliten. Følte jeg gikk en etasje ned i kjelleren underveis i Oslo på halvmaraton der. Nå var jeg ikke i nærheten. Resultatene var jevnt over en del dårligere tider på alle. To minutter langsommere på herreløperne, og damevinneren på høye 1.14 er en 1.11 løper på halvmaraton og 2.30 løper på maraton. Tror nok at løpet derfor var helt habilt fra min side og en god erklæring på et videre steg oppover på stigen.
Nå er det derfor 3 viktige uker før årets kanskje viktigste løp så langt. Jeg kommer til å trene på bra ei stund til, før jeg skal tørre å slippe opp nok og bra nok for å få skikkelig overskudd.
Vi bodde i noen flotte leiligheter i Mar de Pulpi. Et område som Jack og co har store planer om. Et flott sted for trening for alle nivåer, samtidig at det bare litt drøye 3 timers flytur unna. Tror at opplegget kan bli suksessfullt og en viktig bidragsyter for treningsglede, motivasjon og læring.
Nå drømmer jeg egentlig bare om muligheten for å rømme landet under vinterperioden. Ser jo fordelen med å ha gode treningsforhold hver eneste dag med bare forhold, varme og litt sol. En dag håper jeg drømmen blir virkelig, for jeg drømmer om å møte denne maskoten i Zurich i august. Men da må jobben gjøres og den jobben må jeg gjøre sjøl.