Det har gått noen måneder siden sist. Jeg har hatt en pause fra løping, og den beste måten har for mitt vedkommende vært å stenge alt ute. Til tross for at det ikke ble det store løpeåret jeg drømte om, så har jeg kjent på en annen stor glede; gleden over å løpe uten smerter.
Etter Hamburg maraton i april, som jeg forøvrig løp rundt ett min bak pers (Hamburg 2:36:30), fikk jeg en plutselig stopp i treningen.
Oppladningen til Hamburg ble amputert på grunn av hoftesmerter, men med en del ellipse og alternativ trening ble det mulig å løpe. Etterhvert som jeg skulle trappe opp etter Hamburg økte smertene på. Jeg bestemte meg for å dra ordentlig i håndbrekket.
Samme dag bestilte jeg time hos fastlegen. Som lege selv skal jeg ikke legge skjul på at var jeg seriøst bekymret, ettersom ingen av triksene fra studiet fungerte.
Løsningen ble MR-undersøkelse av bekken+hofte, og etter en grufullt lang ventetid (jeg har sikkert godt av å kjenne litt på pasientrollen) fikk jeg diagnosen: osteitits pubis. Lettet pustet jeg ut, dette var det beste jeg kunne håpe på.
Betennelse i skambeinet og gravidøvelser i skjønn (?) symfoni
Osteitis pubis er en ikke-infeksiøs betennelse av det såkalte skambeinet (symfysen). Smertene er dog forflyttet (referert smerte, kalles det på fagspråket), og det kjennes som det kommer fra innsiden av lysken/hofteleddet selv (lignende hofteleddsartrose).
Det forekommer etter overbelastning, gjerne på hardt underlag. Den deilige asfaltdunkingen kom altså for å ta meg til slutt.. Men hva gjør man med osteitis pubis?
Det finnes ingen stor enighet om beste behandling, og det foreligger knapt forskning på denne diagnosen. Det beste som eksisterer er en litteraturstudie(1) som har sett på flere studier der pasienter har hatt osteitis pubis i ulik grad. Summa sumarum hadde avlastning, alternativ trening og bekkenstyrke best effekt. Ikke akkurat noe sjokk, vil mange si.
Løsningen min ble etter en kur med NSAIDs (Ibux), bekkenstyrke og null løping.
Jeg måtte ta mot til meg, og enden på visa ble at jeg måtte ta til takke med gulvet på treningsstudioet for å gjøre gravidøvelser. Det ble en prøvelse, men etterhvert har det overraskende nok blitt en naturlig del av treningsuka.
Hjertet kan du trene på mange måter!
Min noe forsømte landeveissykkel ble løsningen på kondisjonstreningen. Ellipsen gjorde vondt, og jeg kom ikke i gang med det før godt over sommeren.
Sykling er fint, og gir fine naturopplevelser. Samtidig tar det mye tid, og jeg synes det er vanskelig å trene intervaller uten å risikere liv og helse til dem jeg passerer (og meg selv inkludert). Så gleden da jeg kunne starte med intervaller på ellipse var stor!
Når kan du begynne å løpe etter osteitis pubis?
En god tommelfingerregel er at det antall dager du har løpt med smerter tilsvarer den tiden du må trene alternativt.
En annen siste test før jeg begynte med løpingen var en enkel test: Legg en knyttneve mellom knærne, og press beina mot hverandre. Den dagen det slutter å gjøre vondt fra hofta, kan du begynne å løpe så smått.
Start på mykt underlag, og hold deg primært til terrenget de første ukene. Legg gjerne inn en ukentlig tur i terrenget, og hold på bekkenøvelsene for å forebygge i fremtiden.
Valencia er fortsatt det store målet!
I overgangen september/oktober kunne jeg starte med ordentlig løping igjen. Berlin i september utgikk, og ble utsatt til neste år. Det var et skår i gleden, ettersom Berlin var noe jeg hadde sett veldig frem til.
De førte 4 ukene løp jeg kun i terreng, og primært lange turer (3-4 timer). For å holde på kvaliteten ble intervallene gjort på ellipse.
Den første kvalitetsøkten med løping ble utsatt til godt ut i oktober. Jeg meldte meg på lokale løp som gikk på grus og sti, og det ble målene utover høsten. Formen kom seg så smått.
Man skal ikke undervurdere effekten av å løpe med startnummer. Etterhvert kunne jeg bygge på mengden min og øke kvaliteten, og gleden over å kunne løpe smertefritt har vært uvurderlig.
Løpeåret 2022 er dog ikke ferdig, og det ser ikke ut til å bli så mørkt som man kanskje skulle tro.
Nå er det 3 uker til Valencia, og jeg har stor tro på at det kan gå mot en strålende tid! Vi høres!
Follow me on
(1)kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6307487/
