Forrige lørdag var jeg en av 5798 løpere som fullførte Birkebeinerløpet. Dagen var mer enn varm nok og sola stod høyt på himmelen, da vi i kvinner elite la ut på våre 20,2 kilometer på Birkebeinerskistadion.
Bildet er tatt av Kjell Vigestad i Kondis. www.kondis.no
Farten ut fra start var ikke all vedren. Den første kilometeren blir alltid en slags transportkilometer ut fra stadion i påvente av de første motbakkene. Jeg og Veronika Blom, klubbvenninne i SK Vidar, fikk raskt en luke til de andre. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å løpe mitt eget løp i starten. Har aldri fått taket på den nye løypa i Birken, som nå har blitt brukt de siste tre årene. Siden jeg konverterte fra å være langrennsløper til løper har bakketrening blitt bortprioritert. Derfor sliter jeg med å finne en OK flyt i motbakkene. Følelsen av å stå på stedet hvil og trampe i bakken uten framdrift, er akkurat som en vond drøm, der du aldri kommer fram til endepunktet. Så ille er det heldigvis ikke, men Veronika Blom er mye mer elegant i slikt type terreng. Heldigvis falt jeg ikke så mye sammen som tidligere år og hadde øyekontakt med Veronika lenge. Samtidig var beina gode, de ville løpe denne dagen også.
Bildet er tatt av Geir Nilsen og hentet fra Facebooksiden til Birkebeineren
Etter ca 6,5 kilometer kommer vi inn på grusveier. Endelig! Her kan jeg løpe raskt og hente inn litt tapt tid. Mange andre synes dette strekket er langt, kjedelig og monotont. Jeg er forferdelig glad i disse kilometerne på grusveien. Her kan du bare løpe og bruke de kreftene du har inne. Gøy er det å ta igjen herreløper etter herreløper. Sekunderingene mot Veronika var også positive. Jeg tok innpå og det gir alltid enormt med motivasjon. Det er god trening i det å jage kilometer for kilometer alene. For jeg må ærlig innrømme at slike løp som dette lader jeg ikke opp til, men tar det mer som ei god treningsøkt. Artig treningsøkt, men også litt frustrerende. Jeg løper altså så dårlig i terrenget at det nesten blir skrevet ut parkeringsbøter etter meg. Derfor får man klare svar på at man blir god på det man øver på, og veldig gode svar på at terrengløping er noe du må trene på. For tiden er jeg elendig i det å flytte beina i nedoverbakke med steiner. Flyten mangler og det er tidsttyv nummer 1. Her går sekundene raskt. Utrolig lette sekunder å vinne for de som behersker og tørr å finne flyten i nedoverbakker, der underlaget er ulendt. Så hjem og tren!
Bildet er tatt av Frode Monsen i Sportsmanden. www.sportsmanden.no
Ved passering av siste drikkestajon venter Birkebeinerløpet sine kritiske kilometere for min del. Drøye 5 kilometer til mål, der 3,5 av disse kilometerne går nedover. Her fikk jeg sekundering av en kjenning fra skimiljøet om at jeg lå 35 sekunder bak førsteplassen. Ved dette tidspunktet var jeg fortsatt godtløpende. Det skulle imidlerid ikke vare lenge. Rett rundt svingen landet jeg på venstrefoten i det den var i litt for skeiv vinkel. Overtråkk så det sang. Derfra og inn tok jeg det pent. Jeg stabbet og svingte mellom steiner. Løp klønete og stakato, men kom meg til mål. Andreplassen i løpet var sikret med god margin (4 minutter), men det hadde sett penere ut på resultatlista med noen sekunder bak gode Veronika, i stedet for over 1 minutt og 30 sekunder. I det store og det hele er det ikke så farlig. Jeg var egentlig ganske så bra fornøyd. Stor framgang fra tidligere år og utrolig fornøyd med grusveiløpinga i midtpartiet. Det var nesten så jeg ønsket at vi løp en flat og fin halvmaratonløype på asfalt denne dagen.
Slik så foten ut på søndag, dagen etter løpet.
En hoven fot, litt vond og lite bevegelig. Derfor ble det viktig med ising og holde den høyt. Heldigvis gikk det raskt over og jeg løper uten vondter. Hevelsen er borte og har heller ingen trykksmerter. Til neste år skal jeg trene mer på å løpe i terrenget før start.
Nå er det endlig sommer og sommerferie fra skolejobbinga. Kjenner det skal bli helt greit med dager der det ikke er fullt program. Konkurranser blir det en del av framover. Sikler en del på Hamburg halvmaraton allerede neste helg. Må bare få med meg en reisepartner og se hva økonomien sier. Det skal være en fin og rask løype. Er jo gøy å bruke den løpestimen jeg er inne i nå, til litt viktige konkurranser også.
Så vi får se hva det blir til!
Noen har spurt om jeg fyller opp karbohydratlagrene noe ekstra før konkurranser, og da spesielt til halvmaraton og maraton. Jeg gjør det ikke bevisst, men jeg spiser generelt mye karbohydrater i hverdagen. Da jeg trapper ned treninga gradvis 14 dager før en maratonkonkurranse, vil også karbohydratlagrene fylles naturlig. I praksis vil det si at jeg ikke bruker opp lagerene på økter uka før konkurransen. Har jo hatt en del vonde opplevelser underveis i maraton der magen krangler. Hva det skyldes er både styrken på sportsdrikke osv. underveis, men også at jeg har spist for mye tungtfordøyelige karbohydrater dagen i forveien og til frokost på løpsdagen. Så til dere som lurer. Spis noe ekstra uken i forkant og ikke nødvendigvis dagen før konkurransen og samme dag. Det gjelder å være i forkant!
