Sentrumsløpet er historie. I år heller ingen suksess for min del. Aldri har jeg løpt spesielt godt i den løypa, men i år var håpet stort om å løpe under personlig rekord på mila. Den gang ei….

Jeg gjennomførte løpet, men skulle strengt tatt aldri vært i Oslo på lørdag.

Bildet er tatt av Kondis/Bjørn H. www.kondis.no

De siste ukene har alt gått på skinner. Øktene har vært bra og treninga har vært av det tøffe slaget. Selv om det har vært økter jeg aldri har vært i nærheten av å ha gjennomført før, føler jeg hele tiden at overskuddet har vært der. Kroppen har respondert på treninga og formen har blitt boostet til et nytt nivå. Jeg har rett og slett følt meg sterk.

Slik som lørdag for en uke siden da jeg løp en god monsterøkt uten at det kostet mye krefter…. Lå det derfor litt i kortene at forrige uke skulle bli som den ble? Det gikk greit fram til tirsdag kveld. Etter det har det vært totalkollaps formmessig. En real forkjølelse og slapp kropp.

Jeg var positiv på at det skulle slippe relativt kjapt og ville ikke kjenne så godt etter om halsen var vond og nesa ble tettere og tettere. Et par rolige dager og alt ville rette seg… Dum tanke og av erfaring er ikke mine fokjølelser noe som går kjapt over. Det tar en uke – i alle fall!

Lørdag hadde jeg alliert meg med mor og far. De ville være med meg innover. Jeg forsikret dem om at kroppen og formen var fin. Å løpe konkurranse ville gå fint… Jeg skjønte fort at pappa var av en annen mening, men ville ikke sette kjepper i hjulene før start. Jeg sov i bilen innover, energien var laber og oppvarmingen tung.

Stod på startstreken sammen med en gjeng løpere som oset av løpevilje.Jeg ville helst hoppe rett i tøyet og finne senga. Sentrumsløpet ble gjennomført med forkjølelse i kroppen… Halsen tett, nesa tett, hodet tungt og en kropp som strittet regelrett skikkelig i mot.

Tida ble dårlig, opplevelsen tung og psyken fikk seg en real trøkk. Jeg skulle ALDRI løpt konkurranse på lørdag, men hvorfor i alle dager klarer jeg ALDRI å ta lærdom av at du løper ikke konkurranser med en kropp som er syk? Jeg aner ikke. Jeg tørr ikke være real nok, ærlig nok, ovenfor meg selv om å ta den riktige avgjørelse. Lysten var dessverre altfor stor.

Nå er det blitt to rolige dager! Håper ting slipper snart. Nesa er fortsatt tett og snørra renner, men ellers føler jeg meg grei. Skal løpe halvmaraton i Salzburg på søndag og da håper jeg at noen rolige dager har gjort susen på formen. Jeg gleder meg til å konkurrere og ser fram mot de kommende ukene.

Planen framover blir å løpe min beste halvmaraton noensinne i Salzburg, min beste ti kilometer noensinne i Fornebuløpet og min beste maraton noensinne i Stockholm maraton. Er sikker på at treninga som er lagt ned i det siste vil gi avkastning – bare kroppen blir frisk!