I slutten av juni så reiste vi til Kreta for 4 uker med sol, strand, løping og mye restitusjon for å få opp formen til Lidingöloppet i slutten av september.

Jeg er ikke så glad i sol og bad men jeg elsker å løpe i varmen.
Og det er jo så herlig å komme tilbake til hotellet etter en løpetur og nyte noen iskalde pils mens jeg ser igjennom økten på Strava.

Løping med mening

Noen få dager etter vi kom til Kreta så får vi høre at det er en amerikansk dame (Suzanne Eaton 59år) som er meldt savnet etter at hun ikke kom tilbake i fra sin daglige løpetur.
På hotellrommet hennes finner de mobil, penger og pass, så det er ingenting som tyder på noen frivillig forsvinning.
Det er hetebølge i sør Europa og temperaturen har bikket 40 grader, så det er mye som kan ha skjedd med Suzanne.

Suzanne er godt trent og hun løper 5 km hver dag, så hun har antagelig ikke løpt mer enn maks 3-4 km ifra hotellet, men det gir ett søksområde som er enormt stort, med bakker, berg, huler, insekter, krypdyr og tett skog.
Jeg blir med i leteaksjonen og min jobb er å løpe i skogen der hvor hun kan ha løpt.

50.000 Euro

Suzanne Eaton er en anerkjent amerikansk forsker og professor i molekylærbiologi som arbeider i Tyskland.

Saken får stor medieomtale i Europa og USA, og selv i Norge følges saken med daglige oppdateringer.

Etter noen dager blir det utlovet 50.000 Euro til de som bidrar til at Suzanne blir funnet.

Når jeg løper rundt i skogen og leter, så er det på jakt etter døden, vi håper det beste men frykter det verste.
Rundt meg så flyr det droner, helikoptre og fly, ute på sjøen så er det båter, dykkere og militærskip, og brann, politi og hundepatruljer leter overalt.

Friker ut i skogen

Inni den tettgrodde skogen der jeg leter etter Suzanne, er det fullt med sikader og deres intense lyd.
En morgen jeg skal krysse en 4km skog så er sikadene helt gærne, de oppfører seg som kamikaze piloter og krasjer konstant i meg med full fart.
Det er ikke veldig vondt men det er nokså nifst og inni hodet mitt så begynner etterhvert tankene å tenke på hva som vil skje om 1000 slike kamikazepøbler angriper samtidig.
Tanker som: «kan de spise meg opp» og «hvor lang tid kommer letemannskapet til å bruke før de finner restene av meg» surrer rundt i hodet mitt, mens jeg etterhvert friker ut i den konstante stormen av angrep fra disse flyvende monstrene.

Når det litt senere kryper en slange like foran meg så har jeg fått nok, jeg må komme meg ut av skogen.
Sikadene fortsetter med sine angrep og den sinnsyke lyden de lager går meg på nervene.
Jeg blir så lykkelig når jeg ser lyset i det skogen åpner seg, jeg kommer meg endelig vekk i fra skogen og det er så vakkert å se havet igjen.
Nede ved sjøen så er det en hule som jeg ønsker å undersøke, men like utenfor inngangen så ligger det ett tomt skilpaddeskall og en halvspist fjellgeit.

Jeg kaver meg forbi kadaveret og kommer meg så vidt innenfor huleinngangen før kroppen streiker, jeg gjennomsøker hulen og kommer meg raskt hjem til hotellet.

Etter 6 dager med leting så blir Suzanne funnet drept og kort tid etter så blir en lokal 27 åring arrestert.
27 åringen hadde kjørt rundt og søkt etter en dame han kunne voldta, og da han oppdaget Suzanne løpe på en øde vei så kjørte han ned henne for deretter å rygge over kroppen hennes.
Suzanne blir slengt i bilen og han kjørte til en forlatt tyskergruve 10 km unna, der blir hun slått, knivstukket, voldtatt, kvalt og brutalt drept.

Hotellets løpegruppe

Etter at Suzanne har blitt funnet så blir hverdagen normal igjen, jeg får løpt mer på asfalt og gode brede stier.

Hotellet vi bor på arrangerer felles løpeturer kl. 07:00 4 dager i uken, da løpes det 6 km.
Dette er et flott tiltak som jeg håper sprer seg.
Det er tungt å løpe så tidlig, men det er godt å slippe den intense varmen, så jeg hiver meg med av og til.

Kreta Maraton

Etter ett par uker i Kreta så får jeg mer vondt enn normalt i mitt venstre kne, så jeg tar det med ro noen dager før jeg smeller til med 144km på 8 dager og kneet takler det helt fint.
Den siste lørdagen før hjemreise så tester jeg Kreta Maraton løypen.
Kreta Maraton går på asfalt langs sjøen i fra byen Chania forbi Platinas og videre mot hotellet vårt før man snur og løper tilbake igjen.
Jeg tester løypa i motsatt retning.

Selv om veien går like ved sjøen så ser man ikke havet stort, løypa er egentlig litt kjedelig, men om man bytter ut trafikkstøy med heiarop, så blir det nok en helt annen opplevelse.
Og dette er ett løp man kan sette rekorder på, løypeprofilen er helt flat, men for å oppnå rekordtid på maraton i Kreta, så må du møte opp i april, ikke klokken 12 midt i juli med opp mot 40 grader.

På grunn av varmen så snur jeg allerede etter 15 kilometer, kroppen kjennes lett og fin men hodet og kroppen koker.
Returen går veldig fint men det er på kanten til galskap å løpe i den temperaturen, jeg stopper hver gang jeg ser en hageslange for å dusje og kjøle meg ned.
Jeg hadde nok klart hele maraton etappen, men jeg er glad jeg ga meg på 30 km.

320 km på 4 uker

I Kreta så har jeg løpt mange kilometer, mye mer enn normalt og i løpet av 4 uker løp jeg 320 km, de fleste av de i rolig snakke fart, men det er en del bakker som har gitt meg litt høyere puls, totalt 4600 høydemeter.

Pulsen har også vært høyere enn normal på flaten, men det skyldes nok varmen.

Lidingøloppet – Verdens største terrengløp

Motivasjonen min til treningen er Lidingøloppet,  som arrangeres i Stockholm 27-29 september.
Jeg skal løpe de tre største løpene, 15 og 30 km på lørdag og 10km rosa sløyfe løpet som går på søndag.
Jeg bryr meg ikke om hvilken tid eller plassering jeg får, men jeg ønsker en god opplevelse og da er det lurt å møte opp godt forberedt.

Siden våren kom så har jeg løpt mange kilometer og fått ett godt grunnlag, men de fleste turene mine er med lav puls.
Hver lørdag fremover så kommer jeg til å delta på 5km Parkrun løp, det er en fin måte pushe meg selv og jeg håper å komme meg under 19 minutter på Festningen Parkrun.

Ta vare på hverandre, tren, nyt livet og følg meg på Instagram og Strava.

Vi snakkes. 

Stig Sjølstad

Instagram: Nardoramp
Strava: Stig Sjølstad
Klubb: Hell Ultraløperklubb