Vi er ferdig med uke 1 av årets 52 uker. Tida den flyg den…
Jula var ganske så bra. Her brukes den til fri fra jobb, trening, litt familieselskap noen dager og da 3.juledag kommer er jula egentlig ferdig for min del. Den dagen reiser alltid min samboer til Tour de Ski.
Trist mener noen, men jeg er utrolig vandt til det. Slik har det vært i 12 år og jeg kan da endelig trekke meg tilbake. Gjøre det jeg egentlig selv vil. For jeg skal ærlig innrømme at juledagene med en mann som kun er hjemme noen dager på vinteren, det er stressende. Årsak: Alle forventer at vi skal rekke å komme innom på besøk i løpet av de få dagene vi faktisk har sammen. Rekker vi tid til bare oss to? NEI!
Mange stusser nok over at det for min del og mange andre, er det helt naturlig å trene både en og to økter hver dag i jula. Det er som jeg sier til folk som spør: «For min del spiller det absolutt ingen rolle hvilken dag kalenderen viser.» Jeg trener to økter selv om det er julaften eller nyttårsaften, 17.mai eller bursdag.
Jeg har mine mål, og derfor må den treninga som jeg kjenner nå fungerer gjøres.
Januarværet har til nå vært helt herlig. Det har vært mildt og akkurat nå skinner sola. Det er nesten påskestemning i Hunndalen om dagen, men i det jeg sjekker YR.no så ser jeg jo at det er både snøvær og tosifrede minusgrader på vei.
Det er 16 uker til neste maraton og det gir meg 116 dager til å gjøre mitt beste til å stå godt forberedt på start. Det er et VM-krav på 2.33.00 som helt klart ligger der som en motivasjon i bunn, men også trua på at jeg på langt nær har fått vist hva jeg er god for.
Etter mange år med altfor høye treningsdoser har jeg tatt tak. Nå er det mye mindre mengde, omlag 100 kilometer mindre hver uke. Det gir meg overskudd på intervalløktene og overskudd på de andre øktene. I stede for en kropp og muskulatur som blir mer og mer nedbrutt, kjenner jeg nå at jeg er litt sterkere i hvert steg. Håpet er at det skal gi utslag også i konkurranse og litt raskere tider «all over.»
De foregående årene har lært meg mye og jeg har hele tider vært klar over «mine problemer.» MEN, jeg har søren ikke klart å endre på det. Jeg skal være den første til å innrømme at det er tøft og ikke trene som før, tøft å stå over noen økter og tøft å hvile. Bonusen og det jeg bruker som mitt mantra de dagene jeg tenker at, «jeg kan jo bare løpe litt lengre,» eller «jeg kan jo bare ta den økta,» er nettopp det at jeg vil jo løpe så fort som jeg har satt meg som mål å løpe.
Jeg vet jeg har sagt det før og jeg må jobbe hver eneste dag med det, men mitt fokus er å bruke mer fornuft. Så lett, men akk så utrolig vanskelig. Tørre å hvile, være ekstra skjerpa på nok mat og restitusjon og rett og slett drite i hvilket kilometer-tall som står på klokka etter hver eneste treningsøkt.
Går det du skal og ferdig med det. Slutte å tenke og gruble så mye, samt gi litt mer balffen i det meste.
Andre tenker sikkert at det må jo være de mest dumme tingene å gå rundt å bekymre seg for, de får bare tenke det. Jeg gir blaffen i janteloven og er utrolig glad for at de som vil hjelpe meg mot mine mål er med meg videre. Jeg vet at jeg aldri har løpt en konkurranse med overskudd og uthvilte bein, så her ligger det noen minutter i minus på slutt-tida i mål og venter på meg. Jeg skal gi 2019 et ærlig og skikkelig godt forøk. Jeg tror at dette året vil bringe med seg mye godt, både med løpesko, men også i hverdagen. den er tross alt den viktigste.