Hvis du har en skikkelig hardøkt hender det at følelsen underveis er alt annet enn god. Men hvordan vet du om du bør avslutte økta eller presse deg gjennom og fullføre?
Selv erfarne løpere kan ha problemer med å bestemme om de skal avbryte en tung økt eller fortsette å løpe. Derek Clayton, som satte verdensrekord på maraton i 1967 da han løp på 2.09.36, gjennomførte alltid hele økta, uansett hvordan han følte seg. «Hvis jeg hadde planlagt 15 intervaller, så løp jeg 15 intervaller,» sa han. John Walker derimot, som var den første til å løpe en engelsk mile på under 3:50, var Claytons rake motsetning. Hvis han følte seg dårlig etter første repetisjon, kuttet han rett og slett resten av økta. De fleste av oss ligger nok et sted mellom disse to når det kommer til gjennomføring av trening når kroppen ikke spiller helt på lag. Her skal vi lære deg å tolke de signalene kroppen sender for å fortelle deg om du bør fortsette, løpe saktere, eller kutte økta.
1. Stopp NÅ!
Kjenner du at en skade er på vei, må du stoppe med en gang. Selvsagt er det ikke alltid like enkelt å vite når en skade er i ferd med å oppstå, men alt som tvinger deg til å endre på løpssteget ditt er som regel et faresignal. Det samme gjelder smerter i muskler, ben og ledd: stopp!
Slitenhet, eller at du generelt ikke klarer å holde den farten du hadde planlagt, er signaler som er litt vanskeligere å tolke. Alle løpere har dårlige dager, og det i seg selv er ikke en grunn til å avbryte økta. Se om du kan finne et mønster. Dersom du for eksempel føler deg stadig dårligere, og mangler overskudd, kan dette være tegn på overtrening eller sykdom. Da er det på tide å ta en pause fra treningen til du kjenner deg litt mer ovenpå.
2. Fortsett forsiktig
Vi løpere har som regel planlagt hvilken fart vi skal holde på økta vår. Men, noen ganger samsvarer ikke det vi har planlagt med dagsformen. Hvis kroppen ikke klarer å løpe like fort som du har planlagt, kan det skyldes at du har løpt mange harde økter, og/eller mange kilometere. Hvis allmenntilstanden din er god, så kan du likevel trene, men du burde modifisere økta. Skal du løpe langtur? Løp kortere! Skal du løpe intervaller eller en hurtig tempoøkt? Løp saktere! Du får treningseffekt likevel.
3. Fullfør økta
Den vanligste feilen løpere gjør, er å presse seg gjennom økter når man egentlig ikke burde. Men, det finnes også situasjoner der du burde gjennomføre. Dette gjelder for eksempel hvis du har en tendens til å begynne alle økter raskere enn det du har planlagt.
La oss si at du har planlagt å løpe 10 x 400m på 75 sekunder. Men, så løper du de tre første dragene på 70 sekunder, de tre neste går saktere, og så avbryter du økta. Et annet eksempel er hvis ditt planlagte tempo er urealistisk høyt. Du er sikkert kapabel til å holde 75 sekunder i gjennomsnitt, men likevel skal du bevise for deg selv at du klarer å løpe dragene på 70 sekunder. Da blir det selvfølgelig litt tungt. Hadde du heller begynt på 75 sekunder, ville du nok fått en mye mer behagelig økt.
Den Sør-Afrikanske idrettsforskeren Ross Tucker mener at vi avgjør hvilket tempo vi skal holde i konkurranse basert på hvor slitne vi er, hvor langt vi har igjen å løpe, og hvor slitsomt vi tenker at det skal føles. For eksempel: «hvis det kjennes så tungt som dette nå som jeg har løpt en fjerdedel av løpet, klarer jeg å fullføre konkurransen. Men, hvis jeg øker tempoet, klarer jeg det ikke». For å få en god indikator på hvor fort du faktisk kan løpe, trenger du erfaring. Og det får du ikke hvis du stadig avbryter konkurranser og trening når det begynner å gå tungt. Fullfør, lær av dine feil, og se på det som en erfaring. Hvis du merker at du har en tendens til å avbryte økter der du har startet litt for raskt, står du i fare for å ta med deg dette inn i konkurranse. Lurer du på hva som er den beste måten å lære seg hva som er riktig fart for deg? Vel, det er å ta konsekvensene av de gangene du mislyktes med akkurat det…
