Noen ganger er den der, andre ganger ikke. Men vi kjenner den enkelt igjen. Den nærmest euforiske tilstanden, følelsen av å være uslåelig, at du kan løpe og løpe og løpe, for alltid. Runner’s high er en av de beste følelsene en løper kan ha. Det er som julaften og bursdag på samme dag. Men dessverre er vi ikke alltid like heldige. Hva er det egentlig som gjør at vi noen ganger føler at vi kan løpe uendelig, mens andre dager er det en kamp bare å ta på seg løpeskoene?
Ny forskning har vist at vi faktisk blir ”høye” når vi løper. Dette kan vi takke forfedrene våre for. For tusenvis av år siden var det ikke neste maraton eller ny pers på mila som var motivasjonen for å løpe. Da løp menneskene rett og slett for å få mat – for å overleve.
– Motivasjonen deres for å løpe lå i det å overleve, og når de løp fort ble feelgood-kjemikalier frigjort fra hjernen, slik at de klarte å jakte ned dyrene de spiste, sier David A. Raichlen, professor i antropologi ved University of Arizona i USA.
Runner’s high fungerte, og fungerer til en viss grad fortsatt, som en slags naturlig smertestillende som får deg til å glemme både blemmer på føttene og slitne bein.
Vi slipper heldigvis å jakte på middagen vår, men vi kan likevel dra nytte av de kjemikaliene som hjalp forfedrene våre. Hvis du lærer deg hvordan du kan frigi feelgood-stoffer fra hjernen, kan du oppnå Runner’s high oftere.
Endorfiner er stikkordet
Endorfiner er helt naturlige, men oppfører ganske likt som morfin. Løpere har omfavnet endorfiner i mange tiår, men det var ikke før i 2008 at tyske forskere skannet hjernen til flere løpere for å finne ut mer om endorfiner. Forskerne fant ut at i løpet av langturer på to timer begynte hjernen å spy ut endorfiner. Og jo mer endorfiner, desto mer euforisk følte løperen seg.
Slik produserer du endorfiner: Press deg selv – hardt, men ikke for hardt. Endorfiner er smertestillere som blir produsert for å takle fysisk ubehag, men dette betyr ikke at du skal presse kroppen til det ytterste. Du må finne en fart som er akkurat passe ukomfortabel (slik som en hurtig langtur eller tempoøkt). Løperne som deltok i det tyske studiet anså en totimers løpetur i 5:30-6:00min per kilometer som slitsomt men ikke uoverkommelig.
– De fleste løperne jeg har jobbet med sier at de kjenner effekten av endorfiner når de presser kroppen endel, men ikke til det maksimale, sier Cindra S. Kamphoff, som jobber med mental trening og sportspsykologi ved Minnesota State University.
En kort, rolig løpetur vil ikke være ”ubehahelig nok” til at du begynner å produsere endorfiner, og hvis du løper for hardt vil du være så fokusert på å føle deg bra at du ikke får noen effekt av endorfinene. Balanse er viktig.
Å løpe med andre kan også hjelpe. En studie foretatt ved Oxford University viste at roere som trente sammen produserte mer endorfiner enn de som rodde alene. Dersom du likevel trener mest for deg selv kan det være en god idé å løpe med musikk. Det å løpe med favorittmusikken på øret skal nemlig også ha positiv innvirkning på frigjøringen av endorfiner.
…Men endorfiner er ikke den eneste årsaken til at løping gjør deg ”høy”
Selv om endorfinene får all oppmerksomheten når man snakker om den magiske godfølelsen, er det ikke bare disse kjemikaliene som gjør at du føler deg som i himmelen når du løper. Kroppen din produserer også noe som kalles endocannabinoider, en naturlig versjon av THC, som også finnes i marijuana. I likhet med marijuana får endocannabinoidene deg til å føle deg avslappet. Og, i motsetning til endorfiner som kun kan produseres av visse celler i hjernen, kan endocannabinoidene produseres av så godt som alle celler i kroppen og dermed gi en større effekt enn de mer velkjente endorfinene.
I motsetning til endorfiner, som trigges av smerte, er det stress som gjør at kroppen starter å produsere endocannabinoider. Det er imidlertid ganske vanskelig å skille mellom fysisk stress og ubehag, så du kan i grunnen bruke samme fremgangsmåte som når du trigger endorfiner: en ubehagelig økt, men ikke en ”killer”. Prøv for eksempel å løpe med 70-85% av makspuls for å sette i gang produksjonen av endocannabinoider. Men, selv om stress gjør at du produserer mer av dette dop-liknende stoffet, vil kronisk stress føre til at du mister effekten. Du trenger minst 8 timer søvn hver dag for optimal endocannabinoid-produksjon.
Og du; endocannabinoid-nivået er visstnok tre ganger så høyt om morgenen som om kvelden, så det er slettes ingen dum idé å legge ut på morgentur dersom du er på jakt etter godfølelsen. Så nå utfordrer vi deg; kom deg i seng, få minst 8 timer på øret, og sprett opp og ut på løpetur i morgen tidlig!
