Synne “Synneruns” Myhre (26) og Iver Anton Kronstad (25) er begge store på sosiale medier, med til sammen over 100.000 følgere på Instagram og TikTok. De startet begge å poste sine løpeturer og utvikling på plattformene som alle raskt vokste seg store. Den nye hverdagen består av mye løping, flere muligheter og mer frihet, men hva er egentlig det store målet?
Rett fra Birken på sykkel og en morgentur i terrenget møter vi Synne og Iver Anton på den solrike løpebanen den første dagen av september. Begge overraskende spreke og smørblide, tross den store treningsbelastningen helgen har bydd på.
– Det er utrolig inspirerende å se hvor mye man klarer å få til. Det at jeg nå kan kalle meg en ultraløper er noe jeg aldri hadde sett for meg for fire år siden, og bare det å snakke om løping gjør meg bare så utrolig glad, sier Synne med et stort smil om munnen. Et smil som skal vise seg å ikke forsvinne med det første.
Til tross for Synnes blide vesen er ikke Iver Antons smil noe mindre. Det er et smil som viser seg å være en konstant del av hans energiske personlighet. Og, med svar på hva det er som inspirerer ham, er det mye av det samme av det som inspirerer Synne.
– Jeg bare elsker å presse meg selv til det ytterste, men på en smart måte. Og så har vi konkurranseinstinktet mitt, det er ikke bare bare å forholde seg til. Jeg ønsker alltid å utvikle meg, og å slå mine egne rekorder.
Ikke bare ønsker Iver Anton å alltid prestere bedre enn hva han selv har gjort tidligere. Det var også dette konkurranseinstinktet som fikk han til å begynne med løping. For da broren hans skulle løpe Amsterdam Maraton i 2023 var det ikke snakk om at Iver Anton skulle la han løpe alene.
– Jeg startet å trene for halvannet år siden da broren min hadde meldt seg på Amsterdam Maraton. Den sommeren trente jeg opp mot løpet, og deltok på Kodalmila og Drammen Halvmaraton før jeg slo broren min med 8 minutter i Amsterdam sine gater.
De to timene og førti minuttene var så raske og brutale at kroppen hans var helt ute av trening i tre måneder etter løpet, men det satte ikke en stopper for gleden av å løpe, utfordre seg selv og å lage inspirerende innhold på sosiale medier.
Opp klokken 04.45
Synne, som tidligere har drevet med svømming i ungdomsårene, startet å løpe i 2021. Da meldte hun seg på sitt første halvmaraton, og siden har alt handlet om løping. Det første året løp hun alltid rundt med en tanke om at det hadde vært fint å kunne dele det med noen. Derfor startet hun kontoen “Synneruns” året etter.
– “Synneruns” er min egen treningsdagbok, bare at den ligger åpen for alle. Jeg ønsket i stor grad å komme meg inn i løpemiljøet som befinner seg på sosiale medier, og i all hovedsak inspirere meg selv, men også andre til å finne den samme løpegleden som jeg har.
Det er mye snakk om løpegleden, og det med god grunn. Det er løpegleden som gjør at hun nærmest hver dag står opp til alarmen som ringer 04.45, knyter på seg løpeskoene og løper ut døra.
Iver Anton derimot innrømmer at han selv sjeldent ser 04 på klokka. Han foretrekker å sove lenger og heller ta løpeturen etter jobb, eller når det best måtte passe han. Som eier av egen tømrerbedrift står han friere til å styre dagene sine selv, og så går han alltid inn for litt mer mengdetrening i helgene. Tidligere har Iver Anton hatt en voldsom arbeidsmengde. Det kunne bli opp til sytten timers arbeidsdager, syv dager i uka. Det var derfor han også fant gleden i å trene.
– Jeg ønsket å komme i form, ikke bare jobbe og leve en usunn livsstil.
Gradvis opptrening
Til tross for at Iver Anton begynte å løpe for å konkurrere og forbedre egne prestasjoner, overgikk det ikke hans sunne fornuft til å trene variert og smart. Derfor fokuserte han på å løpe rolig og holde treningen variert med både løping, sykkel og ski.
– Ikke alle tenker at man skal starte med gradvis opptrapping og alternativ trening, men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Det har hjulpet meg stort med å unngå store skader. Jeg startet med å løpe 10 x 1000 meter en gang i uka og de andre dagene gikk jeg på ski.
Synne nikker anerkjennende. For hun har også måtte gradvis trene seg opp til å nå å klare å løpe så mye som hun gjør uten å bli skadet.
– Jeg kjente litt på skader i begynnelsen, både i kneet, hamstringen og på fremsiden av leggen. Dette er normale småvondter stort sett alle løpere føler på i starten, men jeg prøvde å være forsiktig. Jeg måtte passe på at jeg ikke ble for ivrig. Jeg byttet mellom ulike løpesko, varierte mellom ulike økter og underlaget jeg løp på, og trente styrke, noe jeg fremdeles prøver å være flink til.
Klassevinner og distanserekord
Synnes “karriere” som ultraløper startet da hun for to år siden deltok på det 50 kilometer lange skogsløpet, Romeriksåsen på langs. Helt fra det første løpet hadde hun en drøm om å løpe 100 kilometer. Da hun ikke fant noen løp som passet hennes kalender, tok hun i sommer derfor turen alene til Fredrikstad, og løp hele veien hjem igjen til Lillestrøm.
– Alt etter 62 kilometer var en kamp. Hodet fikk virkelig kjørt seg, og det ble en kamp mot tårene som kom med en gang jeg møtte motstand. Jeg løp helt alene frem til kjæresten min møtte meg da det gjenstod 12 kilometer. Jeg hadde bestemt meg for å gi meg på 100 kilometer, men han presset meg helt frem til inngangsdøra hjemme, som da utgjorde 106 kilometer, sier Synne, fremdeles lettet over å ha gjennomført en utrolig prestasjon.
Utrolige prestasjoner har de begge vært borti før. I mai deltok de begge på det seige ultraløpet Hagemanns backyard. Et løp hvor deltakerne hver klokketime skal starte på en ny runde på 6,7 kilometer, og om du ikke rekker over målstreken før neste runde starter er du ute. Synne vant kvinneklassen og kom på en imponerende 9. plass totalt, med 18 runder og 120 gjennomførte kilometer, mens Iver Anton karret seg over målstreken til en 2. plass etter seige 30 runder, og totalt 201 kilometer tilbakelagt.
– Det var en mental kamp, og vondt fra runde 19, innrømmer Iver Anton.
Begge satt ny, personlig distanserekord. De er begge enige om at det først og fremst var tøft løp mentalt, som krevde mye fokus og positivt selvsnakk, i tillegg til jevnlig med påfyll av næring i pausene.
– Jeg råder andre som skal delta om å løpe så sakte som mulig, men allikevel passe på å ha et lite pausevindu mellom rundene til å fylle på med energi. Jeg løp hver runde på rundt 48-52 minutter, mens han som har verdensrekorden har en gjennomsnittlig pause på cirka 7 minutter, forteller Iver Anton.
Fullstappet tribune
Å poste treningsøkter og konkurranser på Instagram og TikTok, er det samme som å løpe foran en fullstappet tribune under De olympiske leker. Noe som naturligvis ikke passer for alle, men Synne og Iver Anton trives begge med å dele åpent. For da Synne startet sin konto basert på å inspirere både seg selv og andre, var det ikke langt fra samme grunn til hvorfor Iver Anton selv startet å poste livet sitt på TikTok, og senere Instagram.
– Jeg ønsker å være en inspirerende profil for unge gutter, ved å vise at ikke alt handler om å se hvor mange øl man klarer å drikke på en kveld. Jeg ønsker å dele en sunnere livsstil og gode verdier, men jeg er også klar over at jeg deler en litt voldsom side ved løping og idrett – det er jo tross alt det som skaper engasjement, sier Iver Anton vel vitende om at det han gjør når ut til folk.
Til tross for at både Synne og Iver Anton deler åpent om løping på sosiale medier, er deres budskap og fremgangsmåte litt forskjellig.
– Jeg legger ikke ut den rolige 8 kilometeren, men heller den brutale 200 kilometeren med en soundbox på ryggen. Det engasjerer naturligvis mer, og da holder jeg meg til å kun poste de litt voldsomme utfordringene jeg prøver meg på, forteller Iver Anton som heller ikke er redd for å vise frem sine mindre imponerende økter – de kan man finne på hans egen Strava-profil.
– Jeg deler alt, både den kjedelige 8 kilometeren og de litt mer utfordrende øktene, sier Synne som vet at det er mange unge jenter og kvinner som følger henne, og mange av dem som aldri har løpt før.
– Det er viktig å vise frem virkeligheten for alle som ønsker å begynne med løping selv.
I år deltok Synne på Romeriksåsen på langs for tredje gang, og med store forventninger til seg selv, gikk det dessverre ikke som hun hadde håpet. Dette deler hun åpent om på Instagram med et ønske om å vise frem både oppturer og nedturer innenfor løping.
24 lange timer
Med støle legger planlegger Iver Anton nå et par treningsfrie dager. Etter en lang periode med mye sykling, ser han frem til å få flere kilometer i beina under opptreningen frem mot Bislett 24-timers i november.
Som navnet tilsier går løpet ut på å løpe rundt og rundt på den 546 meter lange løpebanen på Bislett så mange ganger du orker i løpet av 24 timer. Synne har også meldt seg på utfordringen, så igjen stiller de begge sammen på startstreken.
– Målet mitt er å løpe 160 kilometer, sier Synne spent.
Iver Anton skal igjen prøve å løpe 200 kilometer på et døgn.
– Det er lov å håpe at det blir en litt mer behagelig opplevelse enn Hagemanns backyard.
Med løpegleden så stor, er det litt for lenge for Synne å vente til november med å løpe neste løp. Derfor ser hun i skrivende stund frem til å løpe Oslo Trippelen på årets Oslo Maraton, med et mål på å fullføre på under 7 timer. I tillegg skal hun delta på det 53 kilometer lange terrengløpet Tyin Filefjell Ultra 5. Oktober.
– Jeg var ute en tur i dag tidlig for å få inn 500 høydemeter i beina, da jeg må forberede meg på Tyin Filefjell Ultra, som til sammen er 2900 høydemeter. Må si jeg er litt nervøs for hvordan det kommer til å føles.
– Man trenger ikke å være toppidrettsutøver for å tjene penger på løping
Mulighetene som deres tilstedeværelse på sosiale medier bringer med seg, er ekstra spennende for dem begge. Noen dager etter vi treffer Iver Anton, har Red Bull invitert han til Zurich for å overvære duellen mellom Karsten Warhold og Armand Duplantis på 100 meter.
– Det å få slike muligheter er ekstra gøy, og jeg må være ærlig på at det er en stor grunn til hvorfor jeg bruker så mye tid på å lage innhold som jeg kan dele med andre. Det er spennende å se hva det kan føre til og alle muligheter som kan åpne seg via sosiale medier.
Iver Anton uttrykker at han er litt lei av å snekre, og er nå veldig fornøyd med at han kan jobbe 50/50 som tømrer og med sosiale medier.
– Man ikke trenger å være toppidrettsutøver for å tjene penger på løping.
Synne, som startet som lærer for 1. klasse i august, er enig i at alle mulighetene som byr seg kan bidra med å snu hennes karriere.
– Uansett hvor mye jeg elsker å være lærer til alle de søte barna, handler det om å gripe mulighetene som byr seg. Utdannet lærer vil jeg alltid være, men en jobb innenfor løping og sosiale medier er knyttet til her og nå. Så om det kommer store muligheter som vil kunne gi meg en ny arbeidsplass for en periode, så er det klart jeg vil gripe dem.
Derimot er Synne forsiktig med å legge for mye press på seg selv. For det er ikke bare bare å være lærer til en gjeng med seksåringer, løpe jevnlig og samtidig produsere innhold. Det kan fort bli litt mye.
Med samme mål angående en mulig fremtidig arbeidsplass innenfor sosiale medier, har de også samme store løpemål. For når vi avslutningsvis spør om hvilket løp de aller helst vil delta på i fremtiden, så er svaret enstemmig: UTMB – det prestisjefulle terrengultraløpet som tar deg rundt fjellet Mont Blanc.
– Det ville vært veldig gøy å delta på et løp hvor det er så vanskelig å få seg et startnummer, sier begge seg enige i.
Mens Iver Anton tar turen hjem for å hvile, løper Synne av sted for å fullføre denne ukens spontane løpemål om 80 kilometer. Og med deres imponerende prestasjoner og beinharde stå-på-vilje, sees de igjen på Bislett 24-timers – og hvem vet, trolig også på startstreken i Chamonix.
