Trondheim viste seg fra sin beste side denne solfylte dagen, og forventningene i luften var til å ta og føle på.
Byen summet av aktivitet med over 11 000 deltakere som hadde samlet seg for å delta i alt fra korte barnedistanser til maraton.
For meg var dette et spesielt løp, ikke bare fordi det var en del av Trondheim Maraton – en tradisjon jeg setter stor pris på – men også fordi jeg skulle løpe som ledsager med svaksynte Per-Einar Torbergsen, i teamstafetten på 4 x 10,5 km.
Trondheim Maraton har fått en flat profil og er dermed nokså lettløpt – i hvert fall hvis man kan se!
Som ledsager oppdaget jeg raskt hvor mange svinger, fartsdumper og kantsteiner det egentlig er i løypa. Det krevde stor konsentrasjon, spesielt med alt livet og stemningen rundt oss. Selv om det alltid er gøy med så mange mennesker og den gode atmosfæren, gjorde det kommunikasjonen tidvis utfordrende. Jeg ledet Per-Einar gjennom løypa ved å gi tydelige kommandoer for hvert hinder som jeg beskrev, og telte ned fra 3 til 1: “90-graders venstresving 3-2-1”, “kantstein ned 3-2-1”, “kantstein opp 3-2-1”, “fartsdump 3-2-1”.
Noen ganger kom hindrene så tett at det føltes som vi navigerte gjennom en hinderløype på bare noen få sekunder!
Det var både utfordrende og utrolig givende. Vi klarte å komme oss gjennom løypa med stil og løpte forbi mange andre.
Men det viktigste var at vi hadde det kjempegøy sammen! Per-Einar var, som alltid, i super form, og vi opplevde virkelig løpegleden.
Mot slutten av løpet, da vi nærmet oss målstreken, fortalte jeg Per-Einar at det nå var flatt og rett frem med omtrent 400 meter igjen.
Det var alt han trengte å høre – han satte opp farten og gasset skikkelig på! Jeg måtte gi alt for å holde følge, og i de siste meterne var det nesten som om han slepte meg fremover. For en avslutning!
Etter løpet bar det rett til Hotel Royal Garden, hvor vi bodde.
Jeg og Jette Linnea hadde noe spesielt å feire – 20-års ringdag.
Å kombinere Trondheim Maraton med en slik milepæl gjorde dagen ekstra minneverdig.
For å markere anledningen dro vi til Restaurant Fagn, hvor vi nøt en fantastisk 20-retters middag. Hver rett var som et lite kunstverk, og smaken var like imponerende som presentasjonen.
Atmosfæren på Fagn var rolig og intim – en perfekt kontrast til den hektiske dagen. Etter en slik aktiv dag var det fantastisk å kunne sette seg ned og nyte hver eneste rett, fra de delikate små forrettene til de rike og smakfulle hovedrettene. Det var en reise gjennom ulike smaker og teksturer, og det ble en perfekt avslutning på en allerede minnerik dag.
Etter løpet og middagen reflekterte vi over de siste 20 årene sammen – både opp- og nedturer og alle eventyrene vi har opplevd.
Det føltes helt riktig å feire både løpet og vårt 20-års jubileum på denne måten. Det ble en dag fylt med både fysiske utfordringer og hjertelige minner, og det er en dag jeg alltid vil huske med glede.
For de som ønsker å følge Per-Einars inspirerende reise, finner du ham på Instagram under sterkmensvaksynt
Vi sees
