Siden sist har jeg løpt slik at en BRONSEmedalje og en GULLmedalje har blitt med hjem til Hunndalen. I tillegg har jeg løpt ned en løyperekord med 18 minutter. Mitt mål i høst nærmer seg med stormskritt, men det er fortsatt en treningsjobb å gjøre. Selv føler jeg at jeg er i ganske bra rute og begynner å banke på plass noen planer.
NM i Tønsberg ble ingen høydare med lite energi og tunge labber, men fikk da med meg en BRONSEmedalje hjem. Bildet er hentet fra www.kondis.no
Etter NM tok jeg konsekvensen av en død kropp. Hvile og få kilometer i treningstøy stod på planen. Måtte sørge for å komme opp igjen på pluss-siden både med overskudd, fokus, søvn, energi = hele totalpakka. Jeg hadde ligget på den berømmelige kniveggen en stund og bikket bittelitt over på den feile siden. Sånn er det av og til. Jeg liker å tøye strikken så langt det går. Hvile og restitusjon er resepten for å komme seg over på den riktige sida.
NM-halvmaraton i Knarvik. Her er Annie Bersagel og jeg samlet etter ca 7 km løping. Bildet er hentet fra www.kondis.no
Etter noen rolige dager og lett trening reiste jeg til Knarvik før å løpe NM-halvmaraton. Jeg kjente det godt på kroppen at noen lette dager gjorde godt. Det var med en helt annen følelse jeg satte meg på flyet til Bergen. Jeg følte meg ganske så bra i starten i Knarvik og holdt lett følge med Annie de første 8 kilometerne. Var vel kanskje litt for ivrig til å dra feltet store deler av den første biten, men jeg ønsket en skikkelig gjennomkjøring. Merket allikevel etter hvert at jeg ikke var helt på høyde der jeg vanligvis er etter ca halvløpt løp. Det manglet litt overskudd og da Annie rykket i den lengste motbakken klarte jeg ikke å følge. Allikevel var det kjempe framgang og en helt OK tid i en veldig tøff løype. De jeg har snakket med sier det skiller 3-4 minutter i forhold til en lettere løype. Siden Annie er Amerikansk statsborger kunne jeg reise hjem med GULLmedalje fra løpet og 5000 kroner rikere. Et flott arrangement de hadde fått til i Knarvik. Vi var veldig heldige med været, sol, men en del vind vi merket godt. En positiv tur og et positivt løp, selv om jeg vet at jeg kan mye bedre med mer overskudd i kroppen.
Vi fortsatte med en forholdvis lett treningsuke, men jeg hadde lyst til å konkurrere helga etter NM i halvmaraton også. Konkurranse er den beste treninga og da Ronnie har meldt seg som super-hare til maraton senere i høst, er det bare å benytte alle muligheter for trening på fartsholderrollen. Det var MANGE muligheter for løp nå i helga på Østlandet. Lenge lå det an til at jeg kom til å løpe 10 kilometer i Drammen, men på grunn av sen start og noen planer for oss på kvelden lørdag, ble turen tatt til Furusjøen-Rundt på Kvamsfjellet. Jeg angrer ikke et sekund. Flott vær for løping og nydelig natur. Samtidig er jeg glad i slike konkurranser der det er litt uhøytidelig stemning og fokus på å gjennomføre. Løypa var rett og slett helt perfekt. Egentlig skulle jeg kun løpe 10 kilometer konkurranse denne helga. Dette løste vi på den måten å legge inn litt cruise-fart i starten der det var mest sti og løpe de siste 11 kilometerne fort. Ronnie hadde hele tiden kontroll på kilometertider. Selv om det var veldig kupert og noen seige motbakker, klarte vi å holde kilometertiden lav. Med en slik super-hare som Ronnie i front, og et øye på de 2 herreløperne som på dette tidspunktet lå i front, hentet vi inn den ene og spurtet i mål som nummer 2 og 3 totalt i løpet. Jeg senket løyperekorden med 18 minutter og konstaterte at kroppen var BRA! Beina lette og jeg kunne bare gi gass der jeg ville gi gass. Ronnie er i veldig god løpeform. Han hadde nok vunnet som han ville om han ikke hadde holdt mitt skjema denne dagen. Takk for et veldig flott arrangement! Her bør det møte opp flere som vil ha en god treningsøkt. Løypa er perfekt for langrennsløpere som vil ha en real hardøkt i starten av september. Den er snill mot beina da det er mye sti og fine grusveier.
Nå er jeg inne i en god treningsperiode igjen. Det er i morgen akkurat en måned igjen til maraton og det er nå de viktigste dagene er. Både med tanke på gjennomføringer av oppsatt plan, hvile, restitusjon, mat og ikke minst det å holde seg frisk. Løp en hardøkt på tirsdag og den gikk bra, i dag venter en ny og søndag har jeg en viktig nøkkeløkt. Ronnie er en perfekt støttespiller og er med på det meste. Er sikker på at han er i sitt livs løpeform og det passer meg som hånd i hanske.
En god generalprøve får vi Oslo den 21.september. Det skal bli artig og jeg gleder meg som en liten unge. Samtidig har jeg lært litt nå av noen uker og hvordan denne sesongen har vært. Jeg vet nå litt hva jeg tåler og ikke i forhold til intensitet og mengde. Jeg har lett for å bli for ivrig, men nå har både Jack og Ronnie et godt grep om meg, for å holde meg innenfor med hvile og få den best mulige oppladningen mot maraton. Jeg begynner å kjenne meg klar!
