For noen uker siden skrev jeg litt om vinterens forfall, da var jeg i Gran Canaria og trente med et håp om å rekke å komme i form til Paris Maraton 3. april.

Like etter det forrige innlegget ble skrevet så ble jeg slått ut av et virus (for n’te gang i vinter) som gjorde at jeg ble sengeliggende med hoste og febertokter i en ukes tid.

Som om jeg ikke var sent nok ute til å komme meg i maratonform, så dukket det opp en ny utfordring.

I går, to uker før Paris Maraton, testet jeg covid-positivt.

Med løpebein slappe som kokt spagetti og lunger som brenner, så er det mye som tyder på at det blir ytterligere noen dager uten løping.

Veien er målet

For meg er det veien som er målet, alle løpene jeg deltar på er bare desserter og gode unnskyldninger til å reise på en ny ferietur.

En langhelg i Paris i april hadde passet fint nå, men om det ikke blir tur dit i år, så kan vi jo alltids løpe i Paris sine gater neste år.

Nytt mål

Hvilke andre løp jeg har planlagt?

Faktisk er jeg ikke påmeldt noen andre løp i år enn Paris Marathon 3 april.

Akkurat nå, så er det ikke noen løp som frister, jeg vil bare bli frisk og komme i gang med ordentlig god trening. Deretter så blir det å finne seg noen gøyale løp som jeg kan skrive om neste gang.

Ønsker du å følge meg på ferden, så finner du meg på:

Vi løpes.

Stig