Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et treningsprodukt. De som slår igjennom senere, og som har trent og trent og trent mye og hardt i mange år. 

Jeg har drevet med idrett fra jeg begynte på skolen som 7-åring. Gikk på allidrettskole, fotball, ski og friidrett. Jeg var allsidig og jeg likte det utrolig godt. 

Fotball var kanskje det jeg syntes var mest artig. Jeg var spiss på guttelaget her hjemme og jeg var en av «gutta.» Hvert eneste friminutt på skolen spilte vi fotball og vi benyttet en hver mulighet til å spille og bli bedre.

Årene gikk og fotball ble byttet ut med friidrett og langrenn. Det gikk kjempe fint å kombinere disse to idrettene. Jeg var på trening hver dag og gledet meg virkelig til hver eneste fellestrening. 

Jeg var sånn passe god i begge idrettene. Løp både langt og kort, hoppet lengde og høyde i friidrett. På skitreningene var jeg alene jente, men hang som et slips på de eldre guttene. 

Resultatene ble bedre og bedre med årene. Jeg husker inderlig godt de konkurransene der jeg endelig klarte å karre meg foran de som jeg hadde sett på som umulige å slå. Hele tiden hadde jeg motivasjon og trua på at jeg en dag skulle klare å nå de målene jeg hadde satt meg.

Trening, mer trening og mye trening gjorde meg bedre. Som skiløper ble jeg sett på den som trente mye. Jeg var oppe i over 1000 timer trening de siste årene jeg satset som langrennsløper. Disse mengdene dro jeg med meg inn i løpekarrieren min. Fant fort ut at det ble for mye å trene 1000 timer løping i året, men mengden har vært mitt «varemerke.» Dette med varierende hell.

De sesongene jeg har klart å styre meg med de verste mengdene har resultatene desidert vært best. Det handler rett og slett om en hårfin balanse mellom hva som er nok og overskudd.

For to år siden gikk jeg på en real smell. Det startet etter min beste sesong i løpeskoene. Med skikkelig blod på tann ville jeg ta et steg videre. Jeg så lyst på fortsettelsen. Det endte med skade, langvarig skade og total kollaps i forhold til det å tenke smart og rasjonelt med alternativ trening. For mye trening, en utslitt kropp og konstant blytunge bein førte til at både 2017- og 2018 sesongen ble tøffe. 

Foran årets sesong har jeg endret treninga totalt. Mer kvalitet, mer trening på den farten jeg må utvikle og litt mindre mengde. Jeg håper dette skal gi meg et løft. Trening er en stor del av meg og trening er det som gjør oss til bedre i den idretten vi bedriver, men alt med måte. Mer er ikke alltid bra. Det handler om totalen, totalen av trening, hvile og restitusjon. 

Treningsproduktet, Marthe, er i ferd med å finne en nøkkel som skal ta meg nærmere mine mål. Sesongstarten er rett rundt hjørnet og for første gang på noen år føler jeg meg trygg, klar og skikkelig gira på gode tider. 

Zurich marathon 28.april skal det løpes fort!