Bildene er tatt av følgende: To øverste er tatt av arrangøren av årets Norgesmesterskap i terrengløp, Rindal IL. Nederste bilde er tatt av Hans Edgar Rakeie, Hytteplanmila.
Årets høstsesong har vært god. Formen har vært stabil veldig bra. Konkurransene jeg har stilt opp i har blitt løpt med forholdvis lette bein, selv om jeg har trent en hel del. Håper dette er et tegn på at jeg har tatt et steg som løper i år. Pers på halvmaraton i mai og nå en solid pers på 10 kilometer under Hytteplanmila i slutten av oktober. Godt å klare og mobilisere en hel sesong.
Eneste løpet som jeg er skikkelig misfornøyd med er løpet jeg presterte under EM i friidrett i Amsterdam. Det halvmaratonløpet var elendig fra start til slutt. Rett og slett fysisk og psykisk kortslutning. Etter dette løpet tok jeg et oppgjør med meg sjøl. Både når det gjaldt trening, og hva disse inneholdt, men også hvordan klare å tenke meg til en bedre løper. For ja – det har nettopp mye å si. Jeg skrudde opp intensiteten på trening, løp mer i riktig fart for min del og gjennomførte restitusjon, hvile og alt annet på en mer riktig måte.
Sommerferien var virkelig en ferie jeg trengte og med flere fridager kom jeg på riktig spor av mye. Dette har jeg klart å dra med meg nå utover høsten. Treninga er bra og øktene er varierte. Alt har rett og slett løsnet veldig og det er skikkelig moro. Måtte dette bare vare.
Furumomila er en flott 10 kilometer på flotte stier ved Modum. En løype som jeg liker godt. Ny pers i løypa med en del sekunder vitnet opp god form. Derfor var det bare å komme seg hjem og begynne å tenke på neste løp, som var Hytteplanmila.
Hytteplanmila endte med pers på nesten minuttet og første gang 34-tallet. Det var skikkelig moro og noe jeg har jobbet for i 4! år. Løpet følte jeg også var veldig konktrollert og hadde jevnt over en konfortabel puls. Var aldri i oksygennød og kjente jeg hadde er å gå på. Dessverre kom det jeg har slitt en del med på intervalløkter og noen konkurranser de siste par årene. Jeg mister følelsen i venstre fotblad. Etter et overtråkk for omlag to år siden er foten fortsatt litt håven/deformert. Mulig er årsaken at jeg knyter skoen litt for hardt og mister blodgjennomstrømningen i området. Derfor er de siste to kilometerne på Hytteplanmila skikkelig irriterende dårlig, for der løp jeg elendig, men Pers er pers! Mer å gå på!
I dag løp jeg Ottestadstien-Rundt på Ottestad. Et flott terrengløp på 16 kilometer i til dels krevende terreng og svært glatte forhold. Det var lite sjakktrekk å løpe med vanlige asfaltsko, men i manko av bra terrengsko hadde jeg ikke noe valg. En veldig konktrollert økt, men lette bein gjorde løpet til en god opplevelse uten å bruke mye krefter. Artig! Nå må jeg lete etter terrengsko det er mulig å løpe raskt i..
Ukene siden Eggemomila har jeg trent mye, men med kontroll. En del tøffe økter i tillegg til konkurranser har gjort at overskuddet av og til kunne ha vært enda bedre, men jeg har kontroll og det er noen dager til de to siste viktige konkurransene for året.
Nå skal jeg trappe ned mengden og søke etter den perfekte følelsen. Går ned med omlag 50 løpekilometer i uka. Har lyst til å avslutte en veldig god 2016-sesong med to kanonløp. Jeg gleder meg og med tidene i det siste og følelsen underveis i hverdagen har jeg trua på at de to kommende helgene blir artige. Mer å gi!
Fokus! Løping er gøy!
