Skulle ønske jeg kunne skrive og tenke at alt gikk på skinner nå 11 dager før maraton i Oslo, men slik er det ikke.

I snart 8 uker har jeg kun trent med et mål for øye. Jeg har løpt konkurranser som trening og gjennomført noen solide maratonøkter. Forrige søndag banket jeg inn 36 kilometer lang maratonøkt og kunne slenge meg på sofaen med en følelse av å være greit trent og så godt forberedt til en maraton som jeg overhodet kan være.

Ukene har gått og hver eneste treningsøkt har gitt framgang og det har vært relativt lett å gjennomføre de tøffe øktene.

Natt til forrige mandag, altså 8 dager siden våknet jeg opp med vond mage og diare. Det verket i tarmene og allmenntilstanden var ikke all verden. Jeg kom meg ut på en liten morgenøkt, men burde ha snudd etter 100 meter. Dro på jobb og holdt på å legge meg ned i fosterstilling flere ganger. Planen var å trene styrke senere på dagen, men det kunne jeg bare skrinlegge.

Jeg har hatt litt problemer med magen nå og da opp gjennom årene. Det har vel litt med at jeg har behandlet den relativt dårlig over mange år, så smerter i magen er jeg veldig vandt til. Dette var uansett noe annet. Jeg var ofte på do og alt bare rant gjennom. Null matlyst, drikke smakte rart, litt vondt i hodet og verkende nakke. Hva skjer nå? Jeg tenkte at det går over kjapt og tenkte at hvis jeg tar det med ro og legger meg tidlig vil alt være borte i morgen.

Den gang ei, magen var like vondt. Allikevel presset jeg kroppen gjennom ei hardøkt tirsdagskvelden. 6×1000 meter gikk lett, men med lite energi og en mage så vond som bare det, ble nedløpinga nesten i krabbende tilstand hjemover.

Onsdag var real kortslutning og en dag jeg absolutt ikke fungerte.

Torsdag var jeg kanskje bittelitt bedre og løp en morgentur og en kortintervall-økt på kvelden. Gikk tom under økta og tenkte at nå er endelig magen bra, nå gjenstår det bare å få tilbake matlysta og energien. Var sliten når jeg kom hjem. Orket knapt nok å dusje.

Fredag var avreise dag til Bergen og Knarvikmila. Jeg var blitt invitert til Knarvik for å løpe 10 kilometer lørdag og halvmaraton søndag. Jeg var mildt sagt spent på hvordan det kom til å bli og var lenge i tvil om jeg skulle reise. Magen var ikke veldig vond lenger og jeg klarte å spise noe, men det fortsatt å komme rennende ut av meg.

Ved ankomst Bergen sjekket jeg inn på Thon Hotel Bryggen og gikk på butikken. Kjøpte meg litt kveldsmat, pålegg og is. Fikk ned noe, men isen smakte jeg bare to skjeer på. Mer fikk jeg ikke ned.

Våknet opp lørdag og kjente meg slapp, men hadde ikke magevondt. Spiste en energisjokolade og og tok meg en morgenløpetur. Gikk greit, men hadde to dostopp underveis. Tenkte at dette måtte ikke skje underveis i løpet senere på dagen. Fikk spist litt hotellfrokost og kom meg til start i Knarvik. Orket knapt nok å varme opp. Måtte spare på de få kreftene jeg hadde. Starten gikk og det var null futt, null fart og null energi. Jeg bestemte meg for å fullføre og rett og slett gi blaffen i hvordan ting gikk. Jeg var jo invitert hit og tatt den lange veien fra Gjøvik for å ta del i det flotte arrangementet. To dostopp ble det underveis på 10 kilometeren og heldigvis karret jeg meg inn til en andreplass. Det gav meg litt lommepenger resten av helga.

Etter endt løp kom jeg meg tilbake til hotellet. Magen var så vond at dusjen ble utsatt på ubestemt tid. Jeg lå i senga i flere timer uten å gjøre noe. Jeg orket ikke. Omsider fikk jeg krøpet meg til dusjen, tatt på meg klær og kommet meg til butikken. Jeg måtte kjøpe noe som fristet å spise og som kunne gi meg lett energi uten at det bygde så mye plass i magen. Fasiten ble Go Morgen yoghurter og sjokolade. Litt dårlig næring, men bedre enn ingenting. Spiste dette og la meg til å sove.

Søndag våknet jeg enda litt bedre enn søndag. Tok meg en liten tur ut etter å ha spist deler av en energisjokolade. Spiste frokost, noe som faktisk smakte godt og pakket sakene på hotelrommet.

Bestmte meg for å ta bussen ut til Knarvik for å løpe gjennom halvmaratonløypa. Varmet opp bittelitt i det flotte været. Desverre kjente jeg med en gang at magen var i ulage og at energien var langt borte. Stilte meg på startstrek og håpte på et underverk.

Det ble en lang konkurranse. Jeg hadde ikke sjangs til å løpe med noe fart. Jeg luntet avgårde i lett joggetempo. 7 dostopp og en følelse av å ha gått tom så det synger etter på en halvamaraton ble dagens fasit. Ingen høydare, men både arrangører, publikum og folkefesten på Knarvik reddet en begredelig helg.

Fikk privat skyss tilbake til Flesland av en svært hyggelig fyr. Reiste hjem med en følelse av å ha blitt behandlet som en dronning av arrangøren – TAKK EDDIE! Jeg lover å komme tilbake neste år og løpe fort, bare jeg holder meg frisk.

Vel hjemme ventet Ronnie med middag. Herregud – jeg var så sulten og det smakte helt himmelsk. Det beste av alt var at maten ble i magen og ingen vondter. YES!

Med fasit i hånd og en uke med magevirus friskt i minne. Lytt til kroppen og ta fri, ikke løp konkurranser og ta vare på deg selv.

Nå er det tirsdag og i går var første dagen jeg fungerte normalt med mat. Energien er laber og formen elendig, men nå har det snudd. Håper ting skjer fort framover. Hvert minutt teller fram til Oslo. Jeg har fokus på nok mat, nok mat og enda mer nok mat. Rett og slett ta de smarte valgene og trene det jeg akkurat skal og ikke noe mer.

Håper og tror at 8 uker med fullt fokus og god form ikke ha blitt ødelagt av en kranglete mage. Jeg skal få tilbake litt kjøtt på kroppen og energien skal opp på et nytt nivå. Har fortsatt trua på et godt løp i Oslo.

Mye kan skje på 11 dager og til helga blir det hyttetur. Der er det alltid muligheter for frisk luft og energipåfyll.