Tida går fort, og allerede lørdag er det klart for Lidingöloppet! Jeg synes ikke det er lenge siden jeg i mai ble kontaktet av Runners World med forespørsel om jeg kunne tenke meg å følge opp to deltakere frem mot Lidingöloppet 28. september. Disse deltakerne skulle trekkes ut av Runners World, blant personer som meldte sin interesse for utfordringen om deltakelse i verdens største terrengløp.
Hvordan vil en utpreget «flatveiløper» takle deltakelse i verdens største terrengløp, tro?
Jeg ventet spent på å få vite hvem som hadde blitt trukket ut, og gledet meg til å komme i kontakt med dem. Da jeg fikk mail fra Runners World med kontaktinformasjon til løperne jeg skulle coache, syntes jeg det var morsomt å se at de tilfeldigvis og ironisk nok heter Hilde og Stig. Selv heter jeg jo også Hilde, og samboeren heter Stig… Dermed skulle det i hvert fall være mulig å huske navnene til deltakerne jeg skulle følge opp!
Vi tre fikk raskt kontakt, og har på den korte tiden vi har kjent hverandre rukket å snakke om mange temaer knyttet til trening og konkurranser. Så ivrige ble vi til slutt (spesielt Stig og jeg) at vi etter å ha dratt oss inn i lange samtaler med stadig mer avanserte begreper som pulsbasert trening, laktatverdier, aerob trening, anaerob trening og VO2Max, ble enige om at vi måtte styre samtalene inn på det vi skulle ha mest fokus på nemlig Lidingöloppet.
Deltakerne
Hilde Bremseth Bårdstu har ingen erfaring med lange løpskonkurranser, men trener godt og har totalt sett bra med mengde i beina. Hun har hatt noen lengre treningsturer, men fortalte tidlig at hun ofte ble litt lei etter 18-20 km. I følge Hilde følte hun seg da gjerne stiv og støl, samt at hun «pustet som en hvalross». Hilde ble da anbefalt å roe ned tempoet på neste langtur, og gjerne gå i motbakker. 19 kilometer var det hun rakk på denne økta. Hilde fortalte etterpå at hun følte seg fresh da hun avsluttet løpeturen, og at hun tenkte at hun fint kunne løpt en god del lenger om hun hadde hatt tid til det den aktuelle dagen.
Stig liker å konkurrere, og har siden mai deltatt i mange konkurranser av varierende distanse. Han er en mann med bra fart i beina, som stadig oppnår nye perser på kortere og lengre distanser. Mellom konkurransene legger Stig opp til en del restitusjonstrening/vedlikeholdstrening, men han er også med på fellestreninger med tempo- og intervalløkter.
«Hur brett har du hoppat?» (Lasse Brandeby alias Kurt Olsson, 1987)
Noen av de mest vanlige spørsmålene rundt ultraløp dukket fort opp også i vår lille gruppe: «Hvordan bør jeg trene før en langvarig konkurranse?», «Hvilket tempo bør jeg holde?», «Hva slags sko anbefaler du?», «Hvordan bør man disponere løpet?», «Når bør man begynne å redusere treningsmengden før en konkurranse?», «Hva bør vi spise og drikke i dagene og timene før konkurransen?» og ikke minst – «Hva og hvor mye/ofte bør jeg spise og drikke underveis i konkurransen?»
Litt flåsete sagt, kunne man ved en del av spørsmålene som over alt dukker opp vedrørende trening og konkurranser, like gjerne stilt spørsmål som «Hvor mange gresstrå er det i en gressplen?» Ikke fordi spørsmålene er dumme. Nei, det har vi vel alle lært på skolen at ingen spørsmål er det… Jeg tenker mer på det at en del saker er det nesten umulig å gi konkrete og skikkelige svar på. Man kan selvfølgelig godt lytte til og dra nytte av andres kunnskap og erfaringer, og man kan nok med fordel være observant og bevisst på dokumentert forskning. Selv deler jeg gjerne av mine mangeårige erfaringer innen temaet løping, om det kan være til hjelp for andre. Jeg liker likevel ikke å være for bastant og påståelig her, fordi fasiten rundt mange av disse temaene er som oftest så veldig individuelle. Til syvende og sist må man selv finne ut av hva som passer en selv best, noe som også kan endre seg med tiden. I samtale med Hilde og Stig ble konklusjonen at for de aller fleste så sant man ikke er på veldig høyt nivå og/eller har veldig høye målsetninger er det viktigste ved løping at det er lystbetont og gir treningsglede og en generell godfølelse.
We Who Run Club Lidingö
Siden 16. juni har Sauconys «We Who Run Club» i samarbeid med Runners World tilbudt inspirerende og målrettet trening frem mot Lidingöloppet. Disse treningsøktene har blitt presentert via ukentlige program gratis tilsendt på mail til personer som har registrert seg i We Who Run Club. Løpere som bor nærme nok til det, har hatt anledning til gjennomføre de ukentlige øktene via trening i og rundt Lidingöloppet-traseen. Treningsøktene er utarbeidet og ledet av Anders Szalkai.
Saucony er også en av hovedsponsorene til Lidingöloppet. Som en del av samarbeidet mellom disse, er det i anledning arrangementet produsert en spesialdesignet versjon av en av Sauconys mest populære skomodeller, Saucony Kinvara10. Denne versjonen er en unisex-modell, med design inspirert av naturen i Lidingöloppet-traseen.
Løpet og løypa
I arrangementet Lidingöloppet kan man velge mellom mange forskjellige distanser. Den opprinnelige og klassiske distansen på 30 kilometer ble første gang arrangert i 1965. Med et tak på 21500 deltakere, er «TCS Lidingolöppet 30» verdens største terrengløp. Arrangøren reklamerer med at løypa er kjent for å være like utfordrende som den er variert.
I likhet med Hilde og Stig, har heller ikke jeg deltatt i Lidingöloppet tidligere. Jeg har derfor ingen personlig erfaring med den 30 kilometer lange løypa. Anders «Szacke» Szalkai skriver i sin bok «Maraton och andra långlopp» at Lidingöloppet er unik med sin utfordrende og vakre løype, som for det meste går i skogsterreng. Løypa har en god del kupering, og man bør beherske løping både oppover og nedover. De tidvis bratte, men korte bakkene bør forseres med så lite energibruk som mulig. Innimellom kan det lønne seg å gå i de bratteste bakkene, spesielt i Abborbakken etter ca 25 kilometer.
Olav Engen, leder av Romerike Ultraløperklubb, hadde Lidingöloppet som favorittløp i mange år. Som Szacke også vektlegger i sin bok, poengterer også Olav at utfordringen er rytmeforandringen med korte og bratte bakker opp og ned spesielt fra 15 kilometer og utover. Olav forteller ellers at traseen er som en god norsk lysløype, med veldig jevnt og fint underlag.
Disponering av løpet
I denne konkurransen, som i andre langvarige konkurranser, er det en del grunnleggende strategier man bør ha i bakhodet for å kunne få en best mulig opplevelse og for å kunne oppnå best mulig resultat ut i fra egne forutsetninger. Jeg vet det kan være vanskelig å følge disse strategiene, og selv med ti års erfaring som ultraløper gjør jeg fortsatt de samme mistakene gang på gang… Fokus er et viktig stikkord her!
Ved å starte roligere enn man føler for, ha tålmodighet og ikke la seg stresse av løperne rundt seg, vil man med stor sannsynlighet oppleve å kunne passere stadig flere deltakere mot slutten av konkurransen. Dette gir motivasjon, selvtillit og veldig ofte tilfredsstillende resultater.
Som en grunnregel sies det gjerne at man bør begynne å fylle på energilagrene seinest etter 45 minutters varighet om man skal være i aktivitet i mer enn to timer i strekk. Om man fyller opp energilagrene for seint, kan det lett føre til at man stivner, og det er vanskelig å få rettet det opp igjen selv om man da spiser og drikker. På Lidingöloppet er det drikke-/matstasjon ca hver femte kilometer de 20 første kilometerne, deretter ca hver tredje kilometer.
Så sant man ikke er en veldig god motbakkeløper, kan det være lurt å gå i motbakker helt fra tidlig i løpet. På den måten «sparer» man på muskulaturen,. Man taper gjerne mindre tid på å gå oppover, enn om man etter hvert får tung og stiv muskulatur fordi man absolutt skal presse seg til å løpe opp alle bakkene fra start.
Det kan være fristende å gi på og la beina fly i full fart nedover bakkene, men dette kan straffe seg etter hvert. Rask løping i nedoverbakker kan gi skikkelig juling til muskulaturen, spesielt på forsiden av lårene. Da er det plutselig ikke så morsomt å løpe lenger, og de siste kilometerne kan føles uhorvelig lange… (Tro meg! Jeg vet….)
Lidingöloppets løypekart vist i plotaroute.com
Nu kör vi!
I skrivende stund er så og si alle forberedelser gjort. På vei til Stockholm og på hotellrommet fredag vil det være ro og rom for den siste mentale oppladingen, der vi hver for oss vil visualisere våre individuelle løp. Deretter er det bare å få seg en god natts søvn, og vente på at startskuddet skal gå i Lidingö lørdag!
For mer informasjon om Lidingöloppet, kan man besøke arrangementets gode og oversiktlige hjemmeside, Lidingöloppet.se.
Ved å laste ned Lidingö-appen er det også mulig å følge deltakere underveis i konkurransene, sende oppmuntrende heiarop til utvalgte løpere samt se deltakernes sluttresultater.
