Tidsklemma. Hvordan få tid til å trene?

Mange har lurt på hvordan vi med fulle jobber og fire barn får tid til å trene, og jeg skriver her litt om hvordan vi prøver å løse det. Dette er tips og råd jeg tror de fleste kan overføre noe av til egen hverdag i mer eller mindre grad, uavhengig av livssituasjon. Mitt inntrykk er at de fleste synes livet er travelt uavhengig av hvor mange barn man har, og at hverdagslogistikken gjør det vrient å få til tid til å trene. 

Om motivasjonen og endel andre faktorer er på plass så er mulighetene gode for å få trent. Her er noen punkter som vi benytter oss av:

• Vi- ikke jeg. Det viktigste tipset. Vær rause med hverandre, og gi hverandre tid og rom. Om begge har glede av å trene og ser og merker alle de positive effektene trening gir, så er man for det første heldig med partnervalg. Og for det andre: man kan legge en felles agenda for å at begge kan få trent litt uten at man får dårlig samvittighet for den andre og barna, og for alle tingene man kanskje heller burde gjort. Man kan ikke bare gjøre «må- tingene». Det helt nødvendig med påfyll for å forebygge stress, sykdom og utbrenthet. For meg er det trening som gir mest påfyll: jeg får luftet hodet og brukt kroppen. Under treningstiden er det ingen som krever noe av meg og jeg får koblet ut mentalt, noe som er utrolig godt og gjør meg glad. Og det er når jeg er som mest sliten at denne effekten også er størst. Jeg tror barna har godt å se at foreldrene prioriterer å være i aktivitet og ta vare på kroppen sin i et samfunn der vi sitter mer og mer stille. Så hvis man ikke overdriver egentiden istedenfor å være sammen med barna så er dette etter mitt syn et positivt signal å gi. Vår erfaring nå som barna er litt større er at de gjerne bli med å trene selv og at de liker og tenker at det er naturlig å være i aktivitet. Kanskje dere som par/familie kan sette dere et felles mål også? En konkurranse eller et aktivitetsmål? Eli og jeg løp maraton sammen i Berlin i 2016 og det var utrolig gøy å dele opplevelsen før og etter løpet. https://www.runnersworld.no/blogs/anders/berlin-marathon-2016-pa-to-forskjellige.htm

• Motiver og dytt partneren din over dørstokken. Av og til trenger man litt ytre motivasjon for å komme i gang, enten det er for 15- 20 min eller mer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger Eli og jeg har motivert den andre til å snøre på seg treningsskoene en helgemorgen, før middag eller etter legging av barn når vi har sett at den andre har trengt det. Når det egentlig var sofaen som fristet mest. Dette er kjærlighet på høyt nivå, folkens!;-)

Disse to punktene mener jeg er de to grunnsteinene for å skvist inn treningstid. Teamarbeid!

Mange av punktene under har Siri Therese Flamme- Larsen nylig skrevet om på glimrende vis i sin blogg. https://www.runnersworld.no/blogs/siritherese/prioriter-deg-selv-mer-2.htm Flere av disse er veldig relevante for oss.

• Transporttrening. Dette har jeg anbefalt til mange av mine pasienter som sliter med å komme i gang og ikke føler de har nok tid. Da utfordrer jeg de til forsøke å se mulighetene heller enn begrensningene. Dette er også et helt avgjørende punkt for at Team Heen skal få rørt seg nok. Har du en jobb eller studier der du kan få trent til og fra, enten hele eller deler av veien? Her bør også dere hardbarka løpere vurdere andre former for aktivitet: sykling, rulleski, rulleskøyter osv. Som jeg skrev i forrige innlegg: alt av trening hjelper. Jeg har ca 16 km en vei til jobb, en fin avstand for å sykle eller gå på rulleski, noe jeg gjør jevnlig og er sånn sett heldig med avstanden. Jeg har en jobb der jeg går i hvitt, og kan komme og gå i akkurat de klærne jeg vil. Derfor er jeg ofte å se på toget til og fra jobb i treningstøy og joggesko, selv om jeg ikke nødvendigvis har planlagt eller tror jeg har tid til å få løpt. Kanskje det dukker opp en åpning for litt trim likevel? Det er for mine skranglete bein for langt til å løpe hele veien nå. Derfor løper jeg ofte en stasjon eller to før jeg tar toget; om timingen i forhold til togavgangene og ettermiddagslogistikken tillater det. Oftest så kan jeg få løpt 2- 5km, evt. litt lenger om jeg ser at det er tid. Dermed kan jeg få «tyvtrent» endel uten at jeg kommer nevneverdig mye senere hjem. Fin restitusjonstrening og en bra måte å få inn litt ekstra mengde på. Om du i tillegg er litt tidlig ute på stasjonen, kan du tøye litt mens du venter. Ved å bytte på å hente og levere i barnehagen og/eller på skolen, så kan dere alternere på å drive transporttrening. Prøv uansett situasjon å se mulighetene heller enn begrensningene: Gå av en stasjon eller to før du er hjemme? Sykle eller løpe til/fra tog/buss/barnehage? Andre muligheter?

• Stå opp tidlig for en morgenøkt før dagen starter. Lett å si for A-menneskene. Her sliter jeg litt, men når jeg får det til er det verdt det. Og det spiser ikke av tiden med barna. Her må klærne og kanskje litt mat ligge klart på en benk så det er enklest mulig å komme i gang på morgenen.

• Tren med barna

• Tren når barna trener

• Trene på jobb? Sette av litt tid før lunsj en dag? Få til en fellestrening? Jeg har i flere år hatt muligheten til å trene før lunsj et par dager i uka på jobb, og det gir både energi og økt effektivitet. Anbefaler flere arbeidsgivere til å tilrettelegge for dette, jeg tror det kan gi positive effekter på arbeidsplassen og for den enkelte ansatt.

• Ut på tur! Ta med barna på turer og tilpass tempoet og aktivitet. Pulk/strikk, løpe mens barna sykler. Sykkelturer med vogn. Orientering i skogen. Gå på skøyter. Bare fantasien setter begrensningene. 

Selvom livet er travelt så finnes det muligheter for å få trent. Håper innlegget har satt igang noen tanker om det er noen muligheter til å få trent litt mer uavhengig av hvor du er i livet. 

Jeg skal delta på Craftmorningrun fredag 2.3 kl 0645. Da vil jeg si noen ord om restitusjon før løpeturen og felles frokost. Sees da?

https://www.facebook.com/events/377396452719617/