JEG KLARTE DET! Lørdag løp jeg Oslo Maraton som også var årets Norgesmesterskap på distansen. Jeg klarte mitt mål om å ta mitt fjerde NM-GULL på maraton.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis.no

For bare 14 dager siden så det mørkt ut. Jeg skrev om det i forrige innlegg. 8 dager med magevirus, der ingenting av maten jeg spiste ville holde seg i kroppen, setter sitt preg på en treningsstinn kropp. Når du i tillegg balanserer på en knivsegg i forhold til hva kroppen tåler, bikker det rakst nedover.

Forrige uke begynte kroppen å ta til seg næring, men når du er så tom, må du helt på bunn og litt under bunnen før du begynner å bygge deg opp igjen. Hele uka var jeg pill råtten. Energinivået var labert og jeg orket knapt noe. Jeg prøvde meg på vanlige økter, men måtte gi meg halvveis. Jeg prøvde meg på styrkeøvelser, men selv den letteste vektskiva ble for tung. En tynn kropp med lite å gå på, som ble enda tynnere av mageproblemer, er ikke å spøke med. 

Nøyaktig 1 uke før Oslo kjente jeg at ting løsnet litt. Jeg løp 29 kilometer og kjente meg ikke utslitt etter på. Dagen etter løp jeg en 10 kilometer konkurranse i terreng og løp litt raskere enn i fjor. Selvtillitten var på vei tilbake og det var også energien.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Selv om formen og styrken var bedre før mageviruset intraff, er jeg utrolig fornøyd med dagen i Oslo. Jeg leverte mitt beste maratonløp noensinne, men jeg vet at uten sykdommen hadde det gått enda raskere. Ukene med trening i forkant har vist at jeg har tatt noen steg videre. Nå er fokus å få tilbake kiloene jeg fortsatt ikke har klart å legge på meg og styrken skal tilbake på topp. Det passer jo bra nå når det blir noen rolige dager.

Dagen i Oslo var helt fantastisk! Været var flott. Det var varmt, litt for varmt for oss løpere, men for all del – sommer i september må bare nytes. Jeg hadde en vannvittig bra dag. Både kroppen og hodet samarbeidet og jeg traff virkelig med å få til den beste dagsformen jeg kunne. Noe jeg er utrolig fornøyd med. Jeg hadde lyst til å løpe raskere, men sett ut i fra forutsetningene fikk jeg til et maks løp. Jeg følte meg sterk fra første meter og følte meg like sterk de siste kilometerne. Mye kjentfolk langs løypa og en utrolig herlig stemning.

Å løpe i Oslo er moro og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å løpe min maraton nettopp i Oslo i år. Det er absolutt ingen lett løype og vanskelig å løpe fort, men jeg fikk bekreftet overfor meg sjøl om at jeg er blitt en bedre løper.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Ronnie fulgte med på sidelinja, gav meg arbeidsoppgaver underveis og gjorde at motivasjonen var høy. Arbeidsoppgavene førte til at det var lettere å holde beina i gang med god flyt gjennom alle de 42,195 kilometerne.

Løypa i Oslo setter deg som sagt virkelig på prøve. Det er få partier det er lett å løpe på flyt. Ut fra start stiger det lett og det er kupert fram til 4 kilometer. Utover mot Sjursøya løp vi på sugende grus. De fleste som har løpt i Oslo kjenner til stigningene fra Opera-bygget mot Tøyen og rundt Botanisk hage. Skikkelig artig var det at NRK Sporten gjorde intervju på begge rundene. Gjermund Midtbø gjorde en herlig innsats.

Det er heller ikke lett å hente inn tapt tid opp Karl Johan, men med det folkelivet må man bare tørke bort snørra og gi det man har. Uansett – jeg koste meg og må igjen si, å løpe i Oslo er moro.

Foto: Per Inge Østmoen, Kondis.no

NRK sendte direkte og det har blitt overveldende mye oppmerksomhet fra kjente og ukjente. Mye TV-tid fra en motorsykkel som var tett på hele løpet. Jack Waitz og Jann Post kommenterte stødig og godt til de som fulgte med hjemme. Samtidig er det alltid like bra å høre stemmen til Erik Østli som speaker på Rådhusplassen. Det er en mann jeg har kjent siden barndommen og skirenn på Beitostølen. Lokalavisa fulgte opp med en fin artikkel, det samme med Mette Bugge i Aftenposten.

Oslo Maraton leverte helt utrolig bra (bortsett fra elendig premiering), og heldigvis klarte jeg å bruke min energi rett. Mitt beste maratonløp og en fornøyd jente som har brukt 10 uker med fokus kun på denne ene dagen. Jeg vet jeg kan mer og det kommer.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis.no

Tusen hjertelig takk til dere alle som heiiet både før, underveis og etter på. DERE BETYR SÅ INDERLIG MYE MER ENN DERE TROR.

Tusen takk til alle mine kjære støttespillere her hjemme, VERDENS BESTE SPONSORER.

Tusen takk til CRAFT NORGE for vedens beste klær.

Tusen takk til NEW BALANCE NORGE for verdens beste sko.

Tusen takk til MAXIM NORGE for at dere har reddet min maraton med god energi.

TAKK!!