Perser og perspektiv

Perser og perspektiv


Jeg er mosjonist, hverken mer eller mindre – og sånn har det vært hele mitt voksne liv. Men mine holdninger til mosjonsidrett har endret seg etter et møte med en jevngammel person noen år tilbake. Han satte i gang en tankeprosess hos meg som jeg gjerne vil dele med dere.

Det var en mandag for noen år siden. Jeg er kjent som en humørspreder på jobb, men denne dagen var jeg mutt og innesluttet. Det jeg hadde opplevd dagen før, det holdt jeg for meg selv – men jeg var tydelig preget.


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Nils Wiig. På gjenkjennelig vis reflekterer han over hvordan mosjonister lar seg prege av jakten på perser, og hvordan vi har godt av en øyneåpner en gang i blant.

Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!


Rødbetejuice, kompresjonsstrømper og likes

Hvilken katastrofe var det som hadde rammet meg?

Vel, jeg hadde meldt meg på det årets utgave av Sentrumsløpet, og det er jo løpernes 17. mai for de som bor på Østlandet.

Jeg var én av rundt 10 000 løpere som etter en lang vinter skulle få vist meg frem, vist hva jeg var god for.

Formen var spisset, nye sko var kjøpt inn, selvsagt en lite slitesterk utgave en konkurransesko, ny tights og singlet, pannebånd og kompresjonsstrømper.

Jeg hadde også investert i nytt pulsbelte med sensorer som registrerer alt av bevegelse og puls.

Heldig for meg var jeg også ferdig med årets runde hos min naprapat grunnet feilbelastning og overtrening. De nye spesiallagede sålene kom sikkert til å gjøre susen.

Kroppen var fylt til randen av alt det en løper drømmer om til frokost en løpedag, havregrøt og rødbetejuice. Magnesium var inntatt i god tid, kramper skulle ikke få ødelegge et perfekt timet løp.

I det hele tatt, løypa var gått igjennom på video, skjema med passeringstider var vitenskapelig satt opp.

Hele familien var med på tur til hovedstaden, en sånn begivenhet må den nære slekta få med seg, og ikke annet for min egen del.

Kona sørget for optimistiske bilder av meg før start, det var tommel opp og smil. Straks lå bildene på Facebook, her var det bare å «like» – ja hvis man i det hele tatt vil bevare vennskapet i etterkant av løpet.

Selvsagt bryr jeg meg ikke om likes – så lenge jeg får flere enn i fjor.

Hvem bryr seg vel om tider, så lenge det går raskere enn i fjor? Dagen etter løpet ble et vendepunkt for artikkelforfatter Nils Wiig. Foto: privat

Uten smil

Så nærmer starten seg, og jeg forsvinner inn i min glassboble. Eller rettere sagt, inn på urinalen.

Ja, når det står om deltakelse og personlige resultater på selveste Sentrumsløpet, da er det ikke rart av nervene er på høykant. Det blir derfor flere besøk på samme sted før man stiller opp til start.

Endelig går startskuddet, men flokken foran beveger seg litt for sakte for en ambisiøs mosjonist med en klar målsetting.

Heldigvis blir det muligheter for å styre sitt eget tempo etter 2–3 kilometer, og her er det bare å gi jernet. Halvveis i løpet ser jeg at jeg ligger litt foran skjema og gleder meg over det.

Så begynner det å skje noe med kroppen, kvalmen kommer sigende og beina begynner å bli tunge. Det går saktere, men jeg kan da ikke gi opp? Jeg som har snakket så høyt og mye om dette til mine kollegaer og andre, jeg må jo vise hva jeg er god for.

Jeg kjemper meg videre og etter litt for mange minutter skimter jeg målflagget. Med tunga som slips kommer jeg meg over målstreken og tar i mot deltakermedaljen uten et smil.

Dette var bare grusomt. Og det verste: Jeg klarte ikke målsettingen min som var å løpe mila ett minutt raskere enn i fjor.

Perspektivet

Så denne mandagen på jobb. Dagen etter Sentrumsløpet var humøret preget av at jeg følte meg mislykket. Min jobb var da å ta blodprøver av inneliggende pasienter på lokalsykehuset. Jeg kommer inn på et tomannsrom og skal ta blodprøver av en mann på min alder. Han var overlykkelig og glad, og smilte fra øre til øre.

Han sa rett ut: I dag er jeg så glad og stolt! Jeg har nemlig klart å gå fra senga og helt ut på badet uten hjelp!

Han hadde blitt operert for sin prolaps og var så fornøyd.

Jeg valgte å ikke dele min opplevelse fra Sentrumsløpet med ham, men ønsket ham lykke til med videre opptrening. En dag vil han nok sikkert klare å gå en tur i skogen, i eget tempo – uten pulsklokke.

Perser og plasseringer

Møtet med denne mannen har fått meg til å tenke på hva som driver mosjonister (noen i hvert fall) til å hele tiden jage seg selv mot klokka og perser og plasseringer.

Hvis man demper ambisjonene noe, er det lettere å oppleve mestring.

En mer tilpasset treningsmengde gir sikkert også mindre risiko for skader enn om man presser seg til det ytterste.

Selv har jeg i det siste valgt å trene sammen med noen som stort sett har en overordnet ambisjon, det å ha det gøy sammen.

Runner’s mind og andre belastningsskader

PS: I år skal jeg virkelig sette ny pers på mila og løpe naboen i senk – han må ikke tro at han er noe bedre enn meg, bare fordi han kjører Tesla …


Les flere artikler i Runner’s World-stafetten:

Et nytt liv i løpeskoene

Mange løpere gruer seg til smertene som kommer utover i løpet. Det slipper heldigvis Beate Jåsund å tenke på. Hun har vondt alltid.
Les mer

Flytte grenser

Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
Les mer

Meningen med ultraløp

“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Les mer

Fra føflekkreft til UTMB

Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Les mer

Løping – en hverdagshelt

Hver gang panikken tar overhånd, har jeg pleid å holde meg i ro. Inntil én dag – da valgte jeg en annen løsning. Jeg valgte å løpe.
Les mer

Best på baktropp

Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. Det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.
Les mer
Handling som mål

Handling som mål


Josh Stinton går i gamle tradisjoners fotspor ved å kalle seg selv en eventyrer på jakt etter uoppdaget land. Eller vann, som da han syklet over Atlanteren. Eller til og med luft når han som første menneske skal løpe over himmelen.

Josh flyttet grenser da han uventet forlot Colorado, USA, til fordel for Australia med sitt eksotiske hav. Det var ingen grunn til at en Stinton av norsk herkomst skulle forlate hjemkontinentet en gang til, men grenser har blitt noe Josh velvillig og nysgjerrig krysser på flere måter.

Fra å kaste seg utenfor et spansk fjell på en enhjulssykkel til å se på stjernene over Atlanteren, alene på sykkeltur som første menneske over havet. Der kom idéen om å løpe over himmelen, og nå er NTNU, NASA, et dokumentarteam og eventyreren Josh på saken.

Navn: Josh Stinton

Alder: 40

Kommer fra: Colorado Springs, USA

Bor i: Oslo

Jobber som: Foredragsholder og eventyrer. Finner opp usannsynlige utfordringer og gjennomfører dem til inntekt for veldedige formål rettet mot barn.

Neste utfordring: Løpe maraton gjennom lufta over Lysefjorden

Nettside: joshstinton.com – her kan du lese om tidligere veldedighetsprosjekter og kommende utfordringer.

Hvem bryr seg?

Det er jo noe litt unorsk ved å kalle seg en eventyrer og satse alt i livet på syke utfordringer og gode formål. Bokstavelig talt livet, for den turen ned det spanske fjellet høres ut som et mareritt.

– Det viser seg at det er mitt verste mareritt også.

Josh ler og selv om de norske anene ligger på lur langt baki der, så er det med amerikansk gusto han snakker med en dialekt preget av fjorten år i Australia. Han skulle delta i nybegynnerversjonen av rittet, men var så nervøs at han trodde bussen stoppet for trafikk og ikke for å slippe av deltakere. Plutselig sto han på toppen med 14 kilometer ekspertløype foran og under seg.

– Mange ting går gjennom hodet ditt når du er i ferd med å sykle ned et fjell på en enhjuling, men hvilken plass du kommer på i mål er ikke en av dem. Jeg kom femte sist, men hvem bryr seg?

Smilet brer seg opp til de nøttebrune øynene og Josh ler.

– Jeg var der i hvert fall.

Josh Stinton finner opp usannsynlige utfordringer og gjennomfører dem til inntekt for veldedige formål rettet mot barn. Det er ufattelige prosjekter, men hans mål er alltid en lavterskel gjennomføring. Foto: Tonje Lien Wold

Identitet og mål

Da han sa opp konsulentjobben i Australia og ble en eventyrer på fulltid skjedde det et skifte i identitet. Det følger med mye drivkraft når man tar på seg prosjekter man er lidenskapelig investert i.

– Vi bygger identitet av tingene vi gjør, ikke bare av målene vi setter oss. Det er løping som gjør deg til en løper, ikke mållinjene.

Josh snakker med en rolig og tydelig stemme fylt med engasjement om målet mange har om å løpe en tikilometer eller kanskje en hel maraton. Det krever trening og handling over tid som gjør at du utvikler deg og vokser, uavhengig av distanse. Så kommer løpsdagen, og av en eller annen grunn får du ikke fullført.

– Da er det helt naturlig for oss å tenke at «jeg feilet for jeg nådde ikke målet mitt», men vi overser hva vi skaper i de daglige handlingene. Vi etablerer en identitet som en løper, og den identiteten er mye viktigere enn å kun fokusere på målet.

For hver nye utfordring tar han på seg en liten del av aktivitetens identitet, men mest av alt beholder han identiteten som nysgjerrig. Den samme som drev ham da han gikk fra å være en som skulle flytte til Australia, til at han landet på flyplassen og plutselig var en som hadde flyttet.

– Vi bygger identitet av tingene vi gjør, ikke bare av målene vi setter oss. Det er løping som gjør deg til en løper, ikke mållinjene. Foto: Tonje Lien Wold

Viking og Batman

Ironisk nok ble amerikanske Josh med norske gener født på Swedish Memorial Hospital i Denver. Han vokste opp i Colorado Springs som han beskriver som et ganske hippie område, og hvor den norske arven ble trukket frem med stolthet.

– Syv år på rad kledde jeg meg ut som en viking på Halloween, helt til jeg var åtte og pappa fortalte at vår slekt faktisk lagde sandwicher til vikingene. Da ble jeg Batman.

Planen var aldri å reise utenlands eller studere, men Josh har vært fascinert av det eksotiske og ukjente havet hele livet. Han hadde til og med et lite crush på en hval i en tegneserie da han var seks år, og selv da følte han seg dratt mot Australia, et engelsktalende land omkranset av vann.

– Da jeg fullførte high school kom faren min med en smart-ass kommentar.

Familien dro på The Outback, en restaurantkjede med australsk tema («I’m telling you, it’s awful»), hvor faren sa dette sannsynligvis er det nærmeste Josh kom til å komme Australia.

– Han sa det velmenende, men som et lite stikk for å se hvordan jeg tok det. Jeg var 18 år, og det funket.

Det lengste visumet han kunne få var et studentvisum, og så dro han.

Kunsten å ikke angre

I 2008 var Josh ferdig med mastergraden sin, men finanskrisen tok knekken på jobbmulighetene. Han flyttet hjem, men med en mulighet som dukket opp i Australia trengte han å tjene penger til flybilletten tilbake.

– Der var jeg, 30–31 år gammel med et hårnett og plukket tranebærstilker av et rullebånd. Forventningene mine etter å ha studert internasjonal forretning og markedsføring var å gjøre noe business-y, ikke stå på gulvet i denne fabrikken.

Grunnen til at han forteller om det, er at han nå ser tilbake på det som en av de hyggeligste jobbene han har hatt, med noen av de beste menneskene han har møtt.

– Noen av dem hadde jobbet der i tre generasjoner og bestefar, far og sønn jobbet samme skift. Når jeg ser tilbake på de to månedene, er det sånne uventede opplevelser som hoper seg opp på reisen vår og gjør at vi fortsetter å vokse og utvikle oss.

Josh prøver å la alle opplevelser føye seg til historien, fremfor å tenke at «jeg skulle ikke vært sammen med den personen» eller «jeg burde ikke vært involvert i det prosjektet»

– No, don’t ever do that, everything is part of your identity and growth.

Utfordringene

Reisen som har tatt ham rundt verden og til Norge startet ikke med et spansk fjell, men med svenske skoger. Den første utfordringen Josh gikk i kast med var Vasaloppet, og treningen skjedde på rulleski i Australia. Det gjorde at han skilte seg ut Down Under, mens det som gjør at han skiller seg ut i Norge er ironisk nok alt det unorske ved ham. Det er et drag av Amerika i hvordan han snakker med baristaen over bestillingen, eller skaper relasjoner med nye mennesker når han reiser rundt og holder foredrag.

– Norge er det landet jeg føler meg mest tilfreds i av landene jeg har bodd i, og nå tenker jeg at det er her jeg blir. Jeg tror det har med kulturen å gjøre, og hvor ekte folk her er.

I USA og Australia er det lett at folk sier «aah mate, call you Wednesday», men så skjer det ingenting.

– I Norge kan det ta litt lenger tid å komme til «ringer deg på onsdag»-delen, men når du er der, så er du der. Du kommer til å få det anropet på onsdag.

Josh lener seg tilbake og retter på hettegenseren med Right to Play-logoen.

– Jeg tror jobben jeg gjør er viktigere her enn i for eksempel Australia, for der er det flere som meg. Jo mer media, desto mer til barna.

Handling

Josh definerer inspirasjon som et resultat av handling. Et sitat kan være så svulstig det vil, men med mindre du faktisk gjør noe med det så har det ingen effekt. Og det er sjeldent at solen skinner akkurat så der, favorittsangen din spilles fra en bil som stopper ved siden av, og du er klar for å gripe dagen og løpeturen. Det handler heller om å gjenta en handling og forsterke identiteten rundt det, og uavhengig av andres bekreftelse.

– Hvis du er avhengig av andres respons, så gjør du det du gjør av helt feil grunn, for det kommer alltid til å være ditt løp, og kun ditt løp.

Av den grunn er han ikke så fan av Strava, og synes det kan føre til feil fokus. Fokus på målet som vi jo aldri vet om vi kommer til å nå akkurat slik vi ønsker, men som ikke har noe å si for hvem vi faktisk er.

– Det er som det Oscar Wilde-sitatet som er blitt filtrert ned til «life is way too important to be taken seriously.” Det er så sant. Vi kan våkne om morgenen og overtenke alt helt til vi lammes.

Fra et løpeperspektiv handler identitet kun om å knyte på seg et par sko og løpe.

– Når du har løpt 200 meter, er du en løper? Ja eller nei? Ja, du er en løper. Du trenger ikke medaljer fra masse løp og startnummer over hele veggen for å være en løper. Identiteten skapes og utvikler seg i alle de små øyeblikkene hvor vi hele tiden kan si ja eller nei. Noen dager har man ikke lyst til å løpe, men så velger man å si ja til løperidentiteten og så beviser man for seg selv at joda, jeg kan visst løpe i regn.

– Det er helt greit å ikke ta seg selv så alvorlig, og målet mitt er å skape aktiviteter som engasjerer folk, sier Josh Stinton. Foto: Tonje Lien Wold

Ambassadører

Det er samfunnsoppdraget som gjør at Josh er stolt ambassadør for Oslo maraton.

– Jeg er så stolt av målet de har fordi de ønsker å senke gjennomsnittstiden på deltakerne deres. Da betyr det at ikke bare profesjonelle, superatleter deltar, men at også vanlige mennesker stiller til start.

Å være en løper, eller hvilken som helst annen identitet, bør ifølge Josh være preget av lavterskel. Han har en kamerat som løper halvmaraton i ti minusgrader i en basketshorts og gamle sko, og som har det helt fint med det. Kameraten nekter å betale X kroner for klesplagg han allerede har, og trenger jo ikke nyheter fra dyre merkevarer.

– Hvorfor finnes det ikke en ambassadør for det? De nyeste merkene og plaggene blir allerede representert – de er tatt hånd om. Hvorfor fremmer vi ikke mannen i gata?

Hvordan når vi ut til de menneskene som trenger å se slitne hettegensere og syv år gamle sko?

– Ved å være dem, sier Josh alvorlig.

– Jeg tror mye blir presentert som et glansbilde fordi når vi viser lidenskapen vi har eller arbeidet vi gjør, så ønsker vi å fremme oss selv for å ta del i en gruppe vi tror at ligger litt foran oss. Det er helt greit å være akkurat der vi er, slitne basketshortser eller ei.

I form av de store utfordringene han begir seg ut på, men også små som burpee- eller routfordringer, ønsker Josh å fremme det uhøytidelige – lavterskelen. Han er ingen ekspert, men han skal fortsatt løpe en maraton i luften.

Lysefjorden maraton, luftversjonen

Løpeturen som forhåpentligvis kan gjennomføres i september har to kriterier for den fysiske jobben og distansen. Josh må løpe fullverdige 42,2 kilometer på et møllelignende apparat, men selve konstruksjonen må også forflytte seg samme distanse – over Lysefjorden, drevet av kraft skapt av møllen og Josh.

Etter flere utsettelser og et stadig voksende team som utvikler alt fra selve konstruksjonen til gjennomføringen, og nå også en dokumentar, øker også oppmerksomheten rundt prosjektet. Det passer Josh bra for dette handler om barna han løper til inntekt for, og selve prestasjonen og hvor fort han løper maratonen har aldri betydd noe særlig for ham.

– Det er helt greit å ikke ta seg selv så alvorlig, og målet mitt er å skape aktiviteter som engasjerer folk. At de begynner å tenke litt annerledes og går ut av komfortsonen så de virkelig forstår at alt er mulig – til og med å løpe en maraton gjennom lufta.

Boken om livet ditt

Hans største forbilde fra han var liten er Roald Amundsen. Hvordan den norske eventyreren prøvde nye ting, tok sjanser og brydde seg ikke om status quo. Sånne historier gjør seg godt i bøker, og det er et mantra Josh lever etter. Hvis livshistorien din hadde vært en bok, hadde du villet lese den?

– The book I want to read has got a lot of shenanigans in it. It’s got a lot of ridiculous things, and twists and turns.

Da handler det ikke hvorvidt vi når alle mål vi har satt oss, men heller hva vi gjør på veien. Om vi er åpne for nye opplevelser, og hvordan vi tør å gå inn i det litt ubehagelige og vonde. Det er gjerne der vi vokser og utvikler oss mest, mener Josh, selv om det kan komme med voksesmerter.

– Alt vi gjør handler om identitet, og vi utvikler og skriver den om uansett hvilke valg vi tar. Hvis vi følger for nøye med på andre rundt oss så er det som i svømming – vi begynner å dreie retning. Det gjør vi i både løping og i livet, og det er fryktelig kostbart for oss.

For Josh handler det ikke om hvilken plass han kommer på, det handler om å starte handlingen. Deretter kommer inspirasjon og motivasjon. Og idéene om ville utfordringer som hadde gjort Roald Amundsen stolt.

Klar for Göteborgsvarvet?

Klar for Göteborgsvarvet?


Har jeg løpt nok? Hvordan blir været på løpsdagen? Hvordan vil kroppen kjennes på løpsdagen? Alltid mange spørsmål, alltid lett nervøs før startskuddet går.

Kjenner du deg igjen? Nils Petter Eckhoff skal løpe Göteborgsvarvet sammen med Team New Balance. Gjennom en uttrekkningsprosess i Runner’s Worlds kanaler, er de tre blitt valgt ut til å representere New Balance på startstreken i verdens største halvmaraton.

Nils Petter Eckhoff er en del av Team New Balance på veien mot Göteborgsvarvet. Foto: Lemos Media

Fellestreninger for inspirasjon

Jeg har prøvd å kjøre litt mere fart. Har vært med på fellesøkt med Torshov Sport noen ganger hvor vi har kjørt intervaller. I tillegg har jeg vært med på craftmorningrun som arrangeres første fredagen i måneden her i Oslo.

Disse fellesøktene gir meg inspirasjon i løpehverdagen min i tillegg til at det får meg litt ut av komforsonen. Anbefaler alle og være med på tilsvarende. Her i byen er det mange muligheter for slike fellesøkter hvis man er interessert.

Trening sammen med andre er gull verdt! Her er Nils Petter sammen med Lisa og Pål i Team New Balance. Foto: Lemos Media

Treningsopplegget

Jeg prøver å ligge på ca 40 km i uken med som regel en kort rask økt og en litt lengre økt. Stort sett ligger treningsturene på rundt 10 kilometer. Det er på denne distansen jeg trives best.

På de siste to halvmaratonløpene jeg deltok på – som begge var i oktober i fjor – skulle jeg løpe de første 11 kilometerne på én time. Det er målet mitt også denne gang. Da har jeg en time på siste milen og må da løpe på under 59 minutter for å få ny personlig rekord.  Om det går blir spennende og se, men det er planen.

Har fått meg en 15-kilometersøkt og noen økter mellom 10 og 15. Nå gjenstår det en langtur igjen før det braker løs i Gøteborg.

Nils Petter ser ikke bort ifra at det er disse skoene han kommer til å løpe Göteborgsvarvet i. Foto: Lemos Media

Skotøyet

New Balance Fuelcell RC Elite har jeg fått prøvd over flere økter, både korte og litt lengre, med positivt resultat.

Jeg opplever at jeg får gode kilometertider uten at jeg føler at jeg bruker for mye energi på det.

Regner med å stille til start i Göteborgsvarvet med disse på føttene.


Slik har Pål trent seg til perseform før Göteborgsvarvet

Da er det kun få dager igjen til vårens løpemessige høydepunkt nemlig Gøteborgsvarvet! Jobben skal nå være gjort og nå er det bare å hanke inn mest mulig overskudd og godfølelse fram mot start. Er målsettingen fortsatt realistisk og hvordan har treningen egentlig vært? Det er på tide med en statusjekk.
Les mer

Klar når det gjelder

Göteborgsvarvet er rett rundt hjørnet. Timer med trening skal nå hentes ut av banken og gi avkastning, forhåpentligvis en god en. Les om treningen Lisa Svisdal har gjort fram mot halvmaratonløpet her.
Les mer

Klar for Göteborgsvarvet?

Har jeg løpt nok? Hvordan blir været på løpsdagen? Hvordan vil kroppen kjennes på løpsdagen? Alltid mange spørsmål, alltid lett nervøs før startskuddet går.
Les mer

Veien mot målene

Nils Petter Eckhoff har endret sitt syn på løping de siste årene. Nå løper han for løpingens del, og for å nå målene sine. Her er hvordan han tenker å legge opp løpet i Göteborgsvarvet.
Les mer

Løping = mentalt overskudd

Løping er som en energipille, sier Lisa Svisdal på Team New Balance. Gjennom kontinuerlige økter klarner hun hodet og ruster kroppen fram mot Göteborgsvarvet. Les om forberedelser og skovalg her!
Les mer
– Jeg løper for å vinne

– Jeg løper for å vinne


Han takler både asfalt og terreng, har norgesrekorden på 6-timers samt flere FKT-er, løyperekorder og seire fra prestisjefylte løp. Etter pandemipausen viser 41-åringen fortatt knallform og løp nylig inn til en syvendeplass på Transgrancanaria. Her blir du bedre kjent med...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Blummenfelt vant VM i Ironman

Blummenfelt vant VM i Ironman


Ikke var han først oppe fra svømmingen. Ikke var han først inn etter syklingen. Men, han knuste alle på løpingen, og ble med det verdensmester i Ironman!

Pressemelding fra Norges Triatlonforbund

De siste 12 månedene har Kristian Blummenfelt (28) vunnet det som går an vinne innen triatlon. I kveld vant han Ironman VM i St. George på tiden 7 timer 49 minutter og 18 sekunder. Da har han svømt 3,8 km, syklet 180 km og løpt 42 km. 

Utsatt Ironman-VM

Pandemien lagde litt krøll for konkurransene. VM i Ironman har i alle år blitt arrangert på Kona, Hawaii. Men på grunn av Covid ble fjorårets VM utsatt til mai 2022 og flyttet til St. George, Utah. Det betyr at seieren i dag gjør at Blummenfelt blir verdensmester i Ironman 2021.

Alle distanser

Kristian startet triatlonsesongen i fjor med et par seiere. Under OL 2020 (arrangert i 2021) fikk de fleste øynene opp for bergenseren da han løp inn til et OL-gull på normaldistanse.

På høsten vant han Grand Final i Edmonton, Canada og ble med det sammenlagt verdensmester i triatlon 2021.

Så reiste han til Cozumel i Mexico for å kjøre sin første Ironman fullstanse. Den vant han, og fikk beste debuttid noensinne på en Ironman.

Denne helgen kjørte han sin andre fullstanse Ironman og ble verdensmester.

Kristian Blummenfelt på treningsleir i Sierra Nevada i oppkjøringen til Ironman VM. Foto: Mikal Iden

Verdens beste triatleter

Gustav Iden skulle også ha stått på startstreken i Utah, men måtte trekke seg på grunn av en infeksjon. Norge har per i dag flere av verdens beste triatlonutøvere og trenere, med sportsjef Arild Tveiten, Mikal Iden og Olav Alexander Bu.

– Vi står foran nok en spennende triatlonsesong for de norske utøvere, sier Arild Tveiten.


Test av Jabra Elite 4 Active

Små og kompakte øyreproppar med god lyd og justerbar støydemping som lar deg stenge verden ute. Med god batteritid og brukarvennlegheit, samt passform som egnar seg til løping, gir desse mykje for pengane!
Les mer

Den gamle damen og havet

Vi så en krokete, haltende, aldrende løper den morgenen. Det viste seg å være noe helt annet. Et fantastisk eksempel på at man både kan lære og løpe så lenge man lever.
Les mer

Dette bør du gjøre på konkurransedagen

Siden det er dumt å gå seg vill når man har kjempet seg gjennom nesten hele skogen av trening og forberedelser, kan det være lurt å følge disse rådene. Her er ti tips til timene før du stiller deg på startstreken.
Les mer

Fire tips til halvmaratontreningen

Løping er en nådeløs idrett uten steder å gjemme seg, og kroppen må være forberedt på å håndtere distansen. Det er ikke bare å melde seg på en halvmaraton og stille til start. Så, hva gjør man?
Les mer
Løping = mentalt overskudd

Løping = mentalt overskudd


Løping er som en energipille, sier Lisa Svisdal på Team New Balance. Gjennom kontinuerlige økter klarner hun hodet og ruster kroppen fram mot Göteborgsvarvet. Les om forberedelser og skovalg her!

Jeg er på oppladning, hver gang jeg løper! Løping er min «timeout» og den beste investeringen jeg kan gjøre for egen helse.

Team New Balance-løper Lisa Svisdal. Foto: Lemos Media for Runner’s World

Energipille

Hjemme hos oss har løpeskoene fått en egen plass i skohylla. Det er enkelt å finne frem, og de står alltid klare.

For meg er det viktig at utstyret er i orden. Riktig bekledning og valg av sko er helt essensielt for en god løpsfølelse.

Jeg er en løper som bruker trening mye som terapi. Det vekker en glede som ikke bare påvirker meg, men også alle jeg omgås med.  

Som person er jeg dedikert, ambisiøs, men også realistisk. Gode mål er viktige å ha, men man må også være realistisk med tanke på på hva som er oppnåelig.

Jeg har tro på at man må finne den riktige driveren som er mest bærekraftig over tid. For meg handler løping mest om det mentale overskuddet og gleden det gir ved å mestre hverdagen. Det har gjort løping til min energipille.

Foto: Lemos Media for Runner’s World

Göteborgsvarvet

Mitt største ønske og mål for Gøteborgsvarvet er helt klart en fulladet kropp som er klar til å gi gass fra start til slutt. Nå skal antall timer med hard trening gi full uttelling.

Når det er sagt så gleder jeg meg skikkelig til folkehavet og den gode stemningen i løypa. Det ryktes jo å være verdens største halvmaraton! Som det første løpet etter 3 barn blir det å komme seg godt under 2-timersgrensen, en absolutt seier i denne omgang.

New Balance Fuelcell RC Elite

I det siste har jeg testet New Balance Fuelcell RC Elite – en rask og responsiv konkurransesko som også er myk og komfortabel. Skoen er veldig behagelig å ha på og føles på mange måter ut som en strømpe. Jeg har stort sett brukt dem på de mer raske langturene og er veldig fornøyd. Skoen gir en følelse av å bli «dyttet» mer frempå og samtidig skåne beina. Er store sjanser for at jeg benytter skoene på løpsdag!


Slik har Pål trent seg til perseform før Göteborgsvarvet

Da er det kun få dager igjen til vårens løpemessige høydepunkt nemlig Gøteborgsvarvet! Jobben skal nå være gjort og nå er det bare å hanke inn mest mulig overskudd og godfølelse fram mot start. Er målsettingen fortsatt realistisk og hvordan har treningen egentlig vært? Det er på tide med en statusjekk.
Les mer

Klar når det gjelder

Göteborgsvarvet er rett rundt hjørnet. Timer med trening skal nå hentes ut av banken og gi avkastning, forhåpentligvis en god en. Les om treningen Lisa Svisdal har gjort fram mot halvmaratonløpet her.
Les mer

Klar for Göteborgsvarvet?

Har jeg løpt nok? Hvordan blir været på løpsdagen? Hvordan vil kroppen kjennes på løpsdagen? Alltid mange spørsmål, alltid lett nervøs før startskuddet går.
Les mer

Veien mot målene

Nils Petter Eckhoff har endret sitt syn på løping de siste årene. Nå løper han for løpingens del, og for å nå målene sine. Her er hvordan han tenker å legge opp løpet i Göteborgsvarvet.
Les mer