Perser og perspektiv

Perser og perspektiv


Jeg er mosjonist, hverken mer eller mindre – og sånn har det vært hele mitt voksne liv. Men mine holdninger til mosjonsidrett har endret seg etter et møte med en jevngammel person noen år tilbake. Han satte i gang en tankeprosess hos meg som jeg gjerne vil dele med dere.

Det var en mandag for noen år siden. Jeg er kjent som en humørspreder på jobb, men denne dagen var jeg mutt og innesluttet. Det jeg hadde opplevd dagen før, det holdt jeg for meg selv – men jeg var tydelig preget.


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Nils Wiig. På gjenkjennelig vis reflekterer han over hvordan mosjonister lar seg prege av jakten på perser, og hvordan vi har godt av en øyneåpner en gang i blant.

Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!


Rødbetejuice, kompresjonsstrømper og likes

Hvilken katastrofe var det som hadde rammet meg?

Vel, jeg hadde meldt meg på det årets utgave av Sentrumsløpet, og det er jo løpernes 17. mai for de som bor på Østlandet.

Jeg var én av rundt 10 000 løpere som etter en lang vinter skulle få vist meg frem, vist hva jeg var god for.

Formen var spisset, nye sko var kjøpt inn, selvsagt en lite slitesterk utgave en konkurransesko, ny tights og singlet, pannebånd og kompresjonsstrømper.

Jeg hadde også investert i nytt pulsbelte med sensorer som registrerer alt av bevegelse og puls.

Heldig for meg var jeg også ferdig med årets runde hos min naprapat grunnet feilbelastning og overtrening. De nye spesiallagede sålene kom sikkert til å gjøre susen.

Kroppen var fylt til randen av alt det en løper drømmer om til frokost en løpedag, havregrøt og rødbetejuice. Magnesium var inntatt i god tid, kramper skulle ikke få ødelegge et perfekt timet løp.

I det hele tatt, løypa var gått igjennom på video, skjema med passeringstider var vitenskapelig satt opp.

Hele familien var med på tur til hovedstaden, en sånn begivenhet må den nære slekta få med seg, og ikke annet for min egen del.

Kona sørget for optimistiske bilder av meg før start, det var tommel opp og smil. Straks lå bildene på Facebook, her var det bare å «like» – ja hvis man i det hele tatt vil bevare vennskapet i etterkant av løpet.

Selvsagt bryr jeg meg ikke om likes – så lenge jeg får flere enn i fjor.

Hvem bryr seg vel om tider, så lenge det går raskere enn i fjor? Dagen etter løpet ble et vendepunkt for artikkelforfatter Nils Wiig. Foto: privat

Uten smil

Så nærmer starten seg, og jeg forsvinner inn i min glassboble. Eller rettere sagt, inn på urinalen.

Ja, når det står om deltakelse og personlige resultater på selveste Sentrumsløpet, da er det ikke rart av nervene er på høykant. Det blir derfor flere besøk på samme sted før man stiller opp til start.

Endelig går startskuddet, men flokken foran beveger seg litt for sakte for en ambisiøs mosjonist med en klar målsetting.

Heldigvis blir det muligheter for å styre sitt eget tempo etter 2–3 kilometer, og her er det bare å gi jernet. Halvveis i løpet ser jeg at jeg ligger litt foran skjema og gleder meg over det.

Så begynner det å skje noe med kroppen, kvalmen kommer sigende og beina begynner å bli tunge. Det går saktere, men jeg kan da ikke gi opp? Jeg som har snakket så høyt og mye om dette til mine kollegaer og andre, jeg må jo vise hva jeg er god for.

Jeg kjemper meg videre og etter litt for mange minutter skimter jeg målflagget. Med tunga som slips kommer jeg meg over målstreken og tar i mot deltakermedaljen uten et smil.

Dette var bare grusomt. Og det verste: Jeg klarte ikke målsettingen min som var å løpe mila ett minutt raskere enn i fjor.

Perspektivet

Så denne mandagen på jobb. Dagen etter Sentrumsløpet var humøret preget av at jeg følte meg mislykket. Min jobb var da å ta blodprøver av inneliggende pasienter på lokalsykehuset. Jeg kommer inn på et tomannsrom og skal ta blodprøver av en mann på min alder. Han var overlykkelig og glad, og smilte fra øre til øre.

Han sa rett ut: I dag er jeg så glad og stolt! Jeg har nemlig klart å gå fra senga og helt ut på badet uten hjelp!

Han hadde blitt operert for sin prolaps og var så fornøyd.

Jeg valgte å ikke dele min opplevelse fra Sentrumsløpet med ham, men ønsket ham lykke til med videre opptrening. En dag vil han nok sikkert klare å gå en tur i skogen, i eget tempo – uten pulsklokke.

Perser og plasseringer

Møtet med denne mannen har fått meg til å tenke på hva som driver mosjonister (noen i hvert fall) til å hele tiden jage seg selv mot klokka og perser og plasseringer.

Hvis man demper ambisjonene noe, er det lettere å oppleve mestring.

En mer tilpasset treningsmengde gir sikkert også mindre risiko for skader enn om man presser seg til det ytterste.

Selv har jeg i det siste valgt å trene sammen med noen som stort sett har en overordnet ambisjon, det å ha det gøy sammen.

Runner’s mind og andre belastningsskader

PS: I år skal jeg virkelig sette ny pers på mila og løpe naboen i senk – han må ikke tro at han er noe bedre enn meg, bare fordi han kjører Tesla …


Les flere artikler i Runner’s World-stafetten:

Min startstrek

Alle starter et sted. Det er en usynlig startstrek foran ethvert menneske som utfører en endring, eller som setter seg et mål. 
Les mer

Et nytt liv i løpeskoene

Mange løpere gruer seg til smertene som kommer utover i løpet. Det slipper heldigvis Beate Jåsund å tenke på. Hun har vondt alltid.
Les mer

Flytte grenser

Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
Les mer

Meningen med ultraløp

“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Les mer

Fra føflekkreft til UTMB

Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Les mer

Løping – en hverdagshelt

Hver gang panikken tar overhånd, har jeg pleid å holde meg i ro. Inntil én dag – da valgte jeg en annen løsning. Jeg valgte å løpe.
Les mer

Best på baktropp

Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. Det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.
Les mer
Nils Harald (75) fra “Norges Sprekeste”: – De unge ser opp til oss

Nils Harald (75) fra “Norges Sprekeste”: – De unge ser opp til oss


Løping, isbading, svømming, sykling, fjellturer og gåturer. Nils Harald Moe og kona Ingebjørg (74) blir bare urolige av å sitte i ro for lenge. Da ekteparet fra Tromsø ble pensjonister fikk de endelig tid til å realisere drømmene som hadde stått på ønskelista i lang tid.

– I sommer malte vi huset selv. Det var ikke noe problem. Det gir oss trening, sier Nils Harald. 

Kona Ingebjørg fyller også ukeplanen med trening. På planen står løpeturer med både langtur og intervaller, styrketrening, svømming og forskjellige turer. 

– Det kan høres veldig mye ut, men vi trives med det, kommenterer Nils Harald.

– Ja, du er ikke frisk hvis du ikke går ut på trening gjennom dagen, smiler Ingebjørg til sin mann. 

Gym var det artigste

Verken Ingebjørg eller Nils Harald har idrettsbakgrunn. Nils Harald har vært aktiv hele livet. Han begynte å jobbe i veldig tidlig alder, og reiste til Ishavet da han var bare 15 år. Ingebjørg vokste opp i Seljord i Telemark. Familien hadde ikke bil, og den ene sykkelen ble brukt som transportmiddel av faren. 

– Så vi måtte bruke beina. Jeg vokste opp i et miljø hvor det var naturlig å bruke kroppen. For meg som var så mye ute og var så aktiv, var kroppsøving og gymnastikk på skolen det artigste som fantes. Jeg mestret det faget virkelig, husker Ingebjørg godt. 

De to møttes på Aker sykehus. Da Ingebjørg startet i praksis på sykehuskjøkkenet, kom en kokk bort til henne og introduserte seg som «Nils fra Tromsø». De ble kjent og fant tonen. Ingebjørg likte å gå turer opp til Grefsenkollen, og Nils Harald ble med. Nå har de vært gift i over 50 år.

Gi rom til hverandre

–  Vi forstår viktigheten av det å gi hverandre rom for å trene. Det er veldig viktig at man ikke legger begrensninger for det den andre har lyst å gjøre, sier 75-åringen bestemt. 

De liker å trene mot felles konkurranser, men har samtidig egne mål. Etter at Nils Harald fylte 70 år begynte han å konkurrere i Fitness og Men’s Physique. Da vi møttes i sommer trente han mot NM for veteraner i friidrett, hvor han skal prestere i tre disipliner: slegge, vektkast og kule. Samtidig var Ingebjørg mye mer opptatt med å løpe i terreng og trene mot Tromsø Skyrace (Bønntuva, 18 km, 800 høydemeter) og Tromsø Mountain Challenge HalvUltra 25 kilometer.

Trening og den aktive livsstilen gjør at Ingebjørg og Nils Harald kan leve ut drømmene sine og ikke minst takle hverdagens utfordringer. Foto: Sylwia Sørensen

I det siste har Nils Harald vært å se som deltaker i TV-serien «Norges Sprekeste», hvor han presterte så godt at han kom til finalen og kjempet med fire andre om å være i den siste duellen. Nils Harald ble invitert til programmet etter at en treningsvideo av ham fra en styrketreningsøkt ble oppdaget. 

 – I programmet var det deltakere som hadde fått mange kongepokaler, vunnet Norgesmesterskap, deltatt i OL og lignende. Da jeg ble spurt hva jeg har gjort, så måtte jeg bare si at jeg bare rørte på meg, smiler Nils Harald.

Ønsker flere motstandere 

– Alle konkurranser har noe i seg som er positivt. Vi er glade hver eneste gang vi kommer til mål. Det at vi klarte det gir mestringsfølelse, sier Ingebjørg, og understreker at hun egentlig ikke er konkurransemenneske. 

Likevel har hun alltid, helt fra hun var barn, likt å mestre fysiske utfordringer. Selv om Ingebjørg ikke jager sterke plasseringer, vinner hun nesten alltid sin klasse. Men det betyr ikke all verdens for 74-åringen.

Ingebjørg i fint driv under Tromsø Skyrace. Foto: Sylwia Sørensen

– I de siste årene har jeg ofte vært helt alene i min klasse. Det er litt kjedelig, sier Ingebjørg, og forteller med entusiasme at når hun stiller i konkurranser med litt flere deltakere og har noen å konkurrere mot, er det mye mer artig. 

Nils Harald har merket at de blir lagt merke til i flere konkurranser.

– De unge ser litt opp til oss og de synes nok at det er litt fint at vi gamlinger møter opp og er med på det her, smiler Nils Harald, og forteller at i mange konkurranser er det ikke klasser for «godt voksne». 

Trening med flere er artig

For 11 år siden åpnet Ingebjørg ei avis og så et bilde av en gruppe løpere i blå jakker. Hun ble nysgjerrig og spurte en kollega, som var aktiv i løpemiljøet, om dem. Ikke lenge etter stilte Ingebjørg på sin første trening med ganske nyetablerte Northern Runners. Fra den tiden tok det helt av, og den lille løpegruppen ble en stor løpeklubb med 2600 medlemmer på Facebook, hvor det er ganske vanlig at 50–60 løpere stiller på intervalltrening.

Nils Harald ble med på treninger med Northern Runners etter hvert, han også. Det resulterte i flere løpekonkurranser og mange flere timer med trening. Paret synes at fellestreningene er gull verdt, og det å trene med folk med samme interesse har en stor betydning.

 – På treningene er ingen på min alder, de fleste er fem, ti, femten eller enda flere år yngre enn meg. Men det å trene sammen med dem er motivasjon for meg, sier Ingebjørg. 

Hun kan ikke både løpe og prate i et raskt tempo, men holder følge uten å si så mye. Og så skravler de alltid før og etter trening, likevel.

Da Ingebjørg pensjonerte seg fant hun ut at hun ville sykle Lavkarittet, Nord-Norges største terrengsykkelritt på 67,5 kilometer og 1200 høydemeter.

Dette er en tøff utfordring, og Ingebjørg la ned masse trening og gjennomførte med glans.

Nils Harald hadde også sitt eget ekstremprosjekt. I en alder av 73 år fullførte han sin første maraton.

I Valencia i 2019 gikk det greit i 30 kilometer, men etter det møtte han den berømte veggen. 

Motivasjon er det minste problemet 

Dørstokkmila har aldri vært et hinder for ekteparet. 

– Vi lager oss motivasjon. Vi melder oss på et eller annet frem i tid og må sørge for at vi møter opp klare til start. Det er motivasjon i selg selv, sier Nils Harald. 

Og store planer betyr mye trening. Da vi snakket med paret i begynnelsen av august var kalenderen full. Høstsesongen består blant annet Tromsø Skyrace (Ingebjørg), MSM halvultra (Ingebjørg), Sherpatrappa Opp, Lisboa halvmaraton (Ingebjørg), Lisboa 8,5 km (Nils Harald), Mørketidsløpet (begge) og selvfølgelig Tromsøkarusellen.

I tillegg til det skal Nils Harald konkurrere i friidrett og fitness, og de skal begge delta i VM i vintersvømming, hvor Ingebjørg skal konkurrere på én distanse og Nils Harald fire. I januar er vanntemperaturen i Bled i Slovenia fire–fem grader. 

Men det ikke bare deltakelse i konkurranser, mestringsfølelse, møter med andre aktive mennesker eller reiseplaner som motiverer Ingebjørg og Nils Harald. 

– Det å kjenne at jeg er i form, at kroppen fungerer bra og at den har godt av å trene, er i seg selv motivasjon. Selv om sykdom skulle ramme meg, så vet jeg at jeg er i fysisk god form og kanskje kan takle det bedre, sier Ingebjørg. 

–  Trening styrker psyken også. Det kan utgjøre forskjellen, supplerer Nils Harald. 

– Jeg har alle muligheter i verden

– Jeg har alle muligheter i verden


Hver morgen starter verdensrekordholder og paralympisk mester Salum Ageze Kashafali dagen med et fast rituale: Å være takknemlig for fem ting. Foto: Tonje Lien Wold Forholdet mellom hva vi ser og hva vi vet, er alltid uavklart, skrev John Berger...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Se bildene fra Oslo Maraton

Se bildene fra Oslo Maraton


Eksemplariske løpeforhold og strålende vær. Norgesmesterskap på maraton og 7 500 deltagere på halvmaraton. Se bildene fra løpsfesten i hovedstaden her!

Klokken 09.00 gikk det første startskuddet på Rådhusplassen, hvor 2 500 maratonløpere løp sine første metere av de totalt 42 195 som lå foran dem. To runder i den samme løypa som halvmaratondistansen overlot ingenting til tilfeldighetene med sin krevende høydeprofil.

Den utfordrende løypa i Oslo trekker allikevel aller flest deltagere til halvmaratondistansen, med nesten halvparten av deltagerantallet på 16 000 løpere. På mildistansen 10 for Grete har arrangøren lagt en raskere løype forbi Skøyen og langs Frognerstranda, som avsluttet den store løpsdagen med starttid kl. 16.15.

Maraton

I herreklassen var det Ebrahim Abdulaziz fra Strindheim IL som løp inn til NM-gull på tiden 2.20.47. Sebastian Conrad Håkansson fra Svorkmo NOI startet sin trippel-løp (maraton, halvmaraton og 10 kilometer) med NM-sølv på maratondistansen, mens Tage Morken Augustson fra Varegg Fleridrett tok NM-bronse – selv om han ble nummer fire i løpet, slått av svenske Anton Gustafsson.

I kvinneklassen var Annie Bersagel fra Tjalve IK sterkest og kunne feire NM-gull med tiden 2.43.26. Sølvet gikk til Siri Schøne Ness fra Lyn Ski, mens Silje Eklund fra Skreia IL tok bronsen – på henholdsvis 2.48.02 og 2.50.28.

Halvmaraton

På halvmaraton tok Marius Vedvik fra Gular IL seieren med 1.07.50, 3 minutter og 28 sekunder foran Frode Stenberg fra Lørenskog Friidrettslag. Nummer tre ble Marius Skeide Ruth fra Stavanger Friidrettsklubb på tiden 1.11.55.

Blant damene var japanske Sakiho Tsutsui fra Japan overlegen i Oslos gater, og klokket inn til seier på 1.13.04. Det ville holdt til en imponerende 7. plass i herreklassen. Bak Tsutsui kom Astrid Brathaug Sørset fra Tyrving IL på andreplass med 1.19.01. Nummer tre ble Runa Skrove Falch fra Sportsklubben Vidar – som løp maraton for Norge i EM for bare noen uker siden – på 1.19.57.

10 for Grete

I kvinneklassen var fjorårets stjerneskudd Mathilde Theisen tilbake på startstreken etter en lang skadeperiode. Sportsklubben Vidar-løperen feiret både comeback og debut i Oslo Maraton med seier på 10 for Grete med 33.17. Bak Theisen kom Ine Bakken fra Gular IL på 33.43 og Sigrid Jervell Våg fra Tjalve IK på 34.49.

På herresiden var Trygve Feidje Mjelde fra Osterøy IF raskest på 30.30, kun fire små sekunder foran Senay Fissehatsion fra Ull/Kisa og fem sekunder foran Mathias Flak fra Steinkjer Friidrettsklubb.

Se bildene fra Oslo Maraton her!

Oslo Maraton handler minst like mye om alle løpere som ikke kommer på pallen. Løpegleden var til å ta og føle på i Oslos gater denne flotte lørdagen. Se stort bildegalleri under – Kanskje du finner deg selv eller noen du kjenner?

Alle foto: Tonje Lien Wold/Oslo Maraton

– Da jeg endelig turte å delta i konkurranser, ble jeg helt bitt av basillen

– Da jeg endelig turte å delta i konkurranser, ble jeg helt bitt av basillen


Det var en gammel familierekord på mila, en fallskade og en pandemi som skulle til for at Camilla Bønøgård tok steget vekk fra gressmatta, inn i løpeskoene og høyt opp på årets maratonstatistikk.

Det er ikke uvanlig i Norge at det dukker opp gode løpstalenter fra fotballbanen. Camilla Bønøgård er en av dem som har forlatt fotballen til fordel for løping og oppnådd imponerende resultater på kort tid. Hun har i sesongen 2022 bemerket seg som en habil langdistanseløper, og ligger per dags dato på tredjeplass av kvinnene på den norske maratonstatistikken. 

Gjennom fotballkarrieren var løping alltid hennes beste egenskap på banen.

Hun vant som regel alle løpetester, og det ble flere ganger snakket om at hun burde starte med løping. Det var likevel ikke disse ordene som førte til at hun ble en løper.

– Løpegleden er hovedgrunnen til at jeg har begynt med løping.

Camilla var i barndommen aktiv innen både håndball og fotball. Hun hadde også en tur innom friidrettsbanen med et ønske om å bli stavhopper før det i ungdomsårene ble full satsing på fotballen.

Dette brakte henne inn på toppidrettslinja ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg.

Der var hun med på morgentrening med skolen og så kveldstreninger med damelaget til Sarpsborg 08 etter skoletid. 

– Etter det har jeg alltid trent to økter om dagen. Jeg har alltid vært ekstremt glad i å trene. Det gir meg energi. 

Fristende familierekord

Da Norge stengte ned i mars 2020 begynte Camilla å løpe mer. Hun fortsatte med fotball, men høsten samme år falt hun på en løpetur i skogen og brakk albuen, håndleddet og tre fingre, i tillegg til at kneet måtte sys. Fotballen måtte pauses helt, men hun kunne løpe med armen i fatle. 

– Jeg ble lei fotballen og enda mer glad i å løpe. Løpinga gir meg en helt egen frihetsfølelse!

Ikke minst var det et helt konkret tidsmål som fungerte som motivasjonsfaktor.

– Pappa har alltid snakket om at han løp mila på 40 minutter da han var ung. Hele livet har jeg derfor hatt et ønske om å slå den tida. Det var egentlig sånn det hele begynte. 

Et annet ønske som alltid har ligget der, var å delta på løpskonkurranser. Men en barriere av frykt sto mellom henne og påmeldingsknappen. Grunnen? Camilla stiller svært høye krav til seg selv. 

Før hun turte å melde seg på sitt første løp, følte hun at hun måtte gjennomføre et testløp i forkant, og la ut på en 10 kilometer alene. Tida ble 37:33. 

– Jeg var overlykkelig for å knuse tiden til pappa, og tenkte at jeg endelig skulle melde meg på et løp.

Aldri igjen

Det første løpet Camilla så seg ut var Perseløpet 10 kilometer på Jessheim i juli 2020. Perseløpet er kjent for en nokså flat asfaltrunde som har resultert i mange perser. Starten går i slak nedoverbakke og kan gi litt ekstra fart til både erfarne og uerfarne løpere. Camillas plan var å løpe i en fart på cirka 3.45 minutter per kilometer, noe som ville gi henne en ny personlig rekord.

– Den første kilometeren dundret jeg ut på 3.22, og jeg fikk det tungt allerede etter to kilometer. Underveis tenkte jeg at jeg aldri skulle være med på løp igjen, fordi det var så tungt. 

Hun klarte likevel å klokke inn på tiden 37:13, som holdt til både ble pers og en sterk andreplass, bare fem sekunder bak vinneren. Og vi kjenner alle til den indre dialogens vinglende prinsipper. «Jeg skal aldri løpe et løp» blir fort til «dette må jeg gjøre igjen», så fort vi har krysset målstreken. 

– Etter at jeg endelig turte å delta i konkurranser, ble jeg helt bitt av basillen.

Camilla jubler etter Rotterdam Maraton. Foto: Privat

Mengde og kvalitet over tid

Flere konkurranser og treningsøkter ble det på løpende bånd. For de som følger Camilla på Strava ser man at det legges ned solide treningsmengder sammen med god kvalitet på intervaller over tid. Hun løper ofte lengre drag med flytpauser, for eksempel 2 x 3-2-1 km med 500 meter pause, og er ikke redd for å fylle ukene med mange kilometer. Samtidig er hun flink til å variere løpingen med alternativ trening og styrke blandet med en god dose treningshumør og gjennomføringsvilje. 

– Jeg har alltid trent mye løping og styrketrening i tillegg til fotballtreninger. Den første uka etter at Norge stengte ned gikk jeg fra å løpe maks 80–100 kilometer på en uke, til å plutselig løpe 180 kilometer på en uke. 

Det resulterte i at hun fikk en liten skade og lærte på den harde måten at man ikke skal øke for brått. Nå ligger hun på rundt 150–160 kilometer løping i uka med litt rulleski, sykling, ellipse og styrketrening ved siden av. 

– Jeg er veldig bevisst på å trene en del styrke og mobilitet for å unngå skader. Av erfaring har jeg funnet ut at denne mengden tåler kroppen min, og at jeg tåler veldig mye trening. Etter hvert som jeg har løpt mer, har jeg forstått viktigheten av å løpe rolig nok på de rolige øktene mine. Det er fordi hovedfokuset ligger på kvalitetsøktene, forklarer Camilla.

– I tillegg har jeg en fast kiropraktor, Ann Kristin Brodin, som hjelper meg med forebyggende behandlinger, og alle mulige skavanker og skader når det oppstår. Hun har virkelig vært helt fantastisk og løst alle mine utfordringer!

En typisk treningsuke for Camilla

DagMandagTirsdagOnsdagTorsdagFredagLørdagSøndag
Økt 1Terskel:
3×5 km, p: 500 m jogg. (22 km)
Jogg: 8 kmMotbakkeintervall:
5×10 min (18 km)
Jogg: 10 kmJogg: 12 kmTerskel: 6×2 km, p: 500 m jogg. (20 km)Langtur: 25 km
Økt 2Terskel-intervall:
6×1 km, p: 200 m jogg (12km)
Jogg: 8 km
Styrke: 40 min
Sykling: 1tJogg: 10 km
Styrke: 40 min
Rulleski: 20 kmRestjogg: 8 kmEllipse: 1t

Camilla sikter seg hver uke inn på å ha 3–4 intervalløkter og én langtur.

Hovedfokuset er på disse kvalitetsøktene, og hun setter som regel opp en plan for hvordan uken skal se ut.

Hun arbeider som spesialpedagog på en skole, og legger inn en økt før og en etter jobb.

Planen er satt opp som et rammeverk hvor det som regel er intervalløkter mandag, onsdag, lørdag, og en langtur på søndag.

Tirsdag, torsdag og fredag kjører hun ofte to økter om dagen og flere ganger alternativ trening som spinning, ellipse, rulleski, langrenn og styrketrening.

– På kvalitetsøktene varierer jeg ofte underlaget. Om vinteren blir det ofte mølle for å få gode forhold. Jeg er veldig glad i å løpe på mølla, og har egen mølle hjemme. Andre kvalitetsøkter kjører jeg enten på grus, asfalt eller bane. 

Konkurranseforberedelser

Inn mot konkurransene har Camilla også en klar tanke om hvordan hun skal legge opp øktene for å stille best mulig forberedt. Selv om å trappe ned på treningen kanskje ikke er hennes sterkeste side, så vektlegger hun at antall kilometer per uke skal være betydelig mindre enn ellers. Inn mot halvmaraton kjører hun to kontrollerte intervaller og havner totalt, medregnet løpet, på 130 kilometer i uka. Inn mot maraton trapper hun ned til rundt 100 kilometer totalt, inkludert selve løpet.

– Fokuset før maraton er å sove og spise godt, og å ha lette og korte økter. Jeg kjører alltid en kort intervalløkt på tirsdag (3 x 2 km) og noen drag på torsdag (8 x 400 m) i maratonfart, hvis løpet er på søndag. 

De resterende dagene løper hun kort og rolig. Camilla har også noen økter der hun sykler helt lett på spinningsykkel for å holde beina i gang. 

I lange løp som maraton prøver Camilla å finne ulike ting som kan motivere underveis. Det kan være å fokusere på når neste drikkestasjon er, eller på når neste sted noen hun kjenner står langs løypa. I tillegg skriver hun ned passeringstider på hånda i forkant, slik at hun kan følge med på hvordan hun ligger an i forhold til målsettingen underveis.

NM i Oslo

I løpet av vårsesongen 2022 har man kunnet se Camilla på pallen i flere løp, og persene har ikke latt vente på seg. Under NN Marathon Rotterdam 2022 i april satte hun pers med 2:47:28, og ikke mindre enn fem uker senere stod hun på startstreken i København maraton i noe som skulle bli en av hennes beste løpsopplevelser. 

– Med tiden fra Rotterdam var jeg kvalifisert til å starte i elitefeltet i København. Bare det å få være en del av eliten var utrolig kult. Der fikk man egen oppvarmingsbane og egen inngang.

Jeg hadde en fantastisk god dag og følte jeg bare løp rundt og smilte. Det var flere venner, familie og kjente som hadde tatt turen for å heie.

Det var en fantastisk stemning rundt løypa og jeg følte jeg fikk masse energi underveis. Det var en stor opplevelse.

Camilla satt ny pers med tiden 2:44:14, ble beste norske og nr. 14 av 3500 damer.

Hovedmålet i år er Oslo Maraton i september som også er årets norgesmesterskap på maraton. 

– Jeg har hatt som mål å sette pers på 10 km, halvmaraton og maraton i 2022. Det klarte jeg å gjøre før sommeren og har fått nye perser på alle distansene. Jeg har brukt en del løp på våren og sommeren som delmål for å være best mulig forberedt til Oslo Maraton. 

Løypa i Oslo er ikke av de raskeste og flateste, så Camillas mål blir først og fremst å få en god plassering og en fin opplevelse. Frykten for å ikke være god nok til å stille til start er heldigvis borte for godt, og byttet ut med konkurranseiver og løpeglede.

– Jeg har blitt ekstremt glad i å være med på løpskonkurranser. Det er så mange fine og morsomme løp rundt omkring i Norge, og verden. Det er fantastisk å kombinere både konkurranse og opplevelser.


Red. anm: Med 2.51.51 endte Camilla på en strålende 4.plass under NM og Oslo Maraton. Slik oppsummerte hun løpet selv på sin Strava-profil:

“Klassevinner! Kjentes greit ut fram til 28km, da sa det stopp. Tung og kupert løype. Brutalt vondt i beina, men prøvde å kjempe hele veien. Surt å være såå nærme medalje, men..

Og hvis du lurte – Camilla hadde selvfølgelig to økter dagen etter; 13 kilometer på sti og 45 min spinning.


Camilla Ek Bønøgård

Alder: 25 år

Bor: Halden

Yrke: Spesialpedagog og lærer

Utvalgte meritter

– Løyperekord Glommaløpet 16 km: 59:57

– 14. plass av 3500 damer og beste norske i København maraton

– 22. plass og beste norske i Rotterdam maraton

– 2. plass på Strømstadmila

– Vinner av Jessheim vintermaraton 2021

– Vinner av Jordbærmila virtuelt 2021

Utvalgte perser:

– 10 km: 35:33

– Halvmaraton: 1:18:54

– Maraton: 2:44:14

Camillas favorittøkter;

For begge øktene kjører hun 3 km oppvarming og 3 km nedjogg. 

Økt 1: 3 x 5 km med 500 m joggepause

Økt 2: 6 x 2 km med 500 m joggepause

– Det er to skikkelig gode økter hvor jeg får mange minutter med god kvalitet. Begge øktene havner på rundt 20 km totalt. Slike økter gjør meg godt rustet for maraton.

Hvordan planlegge og gjennomføre løpeprosjekter?

Hvordan planlegge og gjennomføre løpeprosjekter?


Etter å ha løpt Norge på langs, vet Simen Holvik hva som skal til for å løpe en tur utenom det vanlige. Dette er hans ti enkle tips til minnerike landeveiseventyr.

Det har aldri vært mer populært å kjøre sine egne prosjekter, sine egne løp, sine egne utfordringer enn det det er nå. Under den tilbakelagte pandemien ble vi tvunget til å lage våre egne løp, sette opp våre egne turer. Denne påtvungne egenskapen har vi nå tatt med ut i vår nye frihet.

Vi ser mange eksempler der ute: Noen ønsker å sette rekord på en gitt løype, en såkalt fastest known time eller FKT, mens andre setter opp sine egne, helt nye ruter og bare begir seg i vei. Noen helt uten en rekord som mål, kun med en frihet i sikte, følelsen av å leve. Ofte løpes disse turene alene, og gjerne over lengre distanser. Ut mot åpne landskaper der tankene kan fare.

Mitt prosjekt

Når dette leses så er jeg ferdig med mitt siste prosjekt. Kom jeg i mål?

620 varme kilometer fra Marathon via Athen og til Sparta og tilbake igjen. Målet er under seks dager. Dette blir et såkalt self supported løp, altså der jeg løper alene med ryggsekk. Akkurat nå, noen uker før jeg skal begynne, er min største frykt ikke varmen eller kilometere, men å bli angrepet av løshunder. Det blir ekstremt spennende. 

Simen Holvik tilegnet seg mye erfaring under fjorårets Norge på langs-prosjekt hvor han satte verdensrekord på strekket.

Sommerens prosjekt, 620 varmekilometer fra Marathon via Athen til Sparta og tilbake igjen, kan du lese om i september-utgaven av Runner’s World.

Foto: Privat

Jeg har planlagt og utført flere mindre og noen litt lengre turer (eller løpeprosjekter som jeg kaller det). Her er mine ti råd for deg som planlegger noe slikt.  

1. Indre motivasjon

Tenk igjennom og skriv ned hva som er din motivasjon. Hva driver deg? Hva er ditt hvorfor? Skal du klare å stå igjennom et langt prosjekt, så må du har en sterk indre drivkraft.

Av og til kan det være at du glemmer den, eller at din opprinnelige tanke blir borte eller blekner. I de tilfellene må du ta opp igjen ditt manifest og minne deg selv på hvorfor det er viktig for deg å gjøre dette prosjektet. 

2. Sette dato

Når du har definert ideen, og ditt hvorfor, er det viktig å sette en dato for gjennomføring. Du oppretter da en avtale med deg selv om at på et gitt tidspunkt i fremtiden så skal du gjennomføre turen. Når avtalen er satt med deg selv, blir det en indre kontrakt som skal holdes.

Deretter kommuniserer du denne datoen eksternt slik at du også har en forpliktelse til omverden. En fremtidig dato virkeliggjør prosjektet og gir deg et definert mål. 

3. Sette opp rute

Definer prosjektet og sett opp ruten. Basert på ditt indre hvorfor (som i realiteten er et indre behov du har), så oppretter du et prosjekt. Hvor skal du løpe? Fra og til? Skal du løpe fra Nordkapp til Lindesnes, eller skal du løpe fra Trondheim til Oslo? Etabler ruten som skal løpes. Søk kunnskap og spør folk. Jeg bruker gratisverktøyet Garmin BaseCamp for å tegne opp ruten. 

4. Engasjer andre

Vær åpen om prosjektet ditt og etterlys folk som kan løpe sammen med deg, folk som kjenner løypen, og som kan komme med innspill. Vær ydmyk og be om hjelp. Ta imot råd.

Så snart som mulig – og før ruten er ferdig – få denne ut på internett slik at andre kan komme med innspill.

Ta kontakt med media og prøv å selge prosjektet. Finn vinklinger som er positive, ikke vær overlegen, men få inn gleden med livet og eventyret. Alle elsker eventyrere. 

Fra eventyret Norge på langs. Foto: Privat

5. Utstyr

Lag et dokument for utstyr, der alt er presisert og gjerne med hvor mange gram. Lav vekt er ekstremt viktig (men husk at lett utstyr oftest er dyrt). De mest ekstreme fjerner merkelapper på klær og ryggsekk, skjærer tannbørsten i to etc., for å spare noen gram her og der.

Men for all del, det viktigste er sikkerheten – diskuter med andre, gjerne flere ganger, om man faktisk trenger de ulike tingene på listen. 

6. Målstyring, tracker, sporbarhet og regler 

Dersom målet er å ta en gitt FKT, sett deg nøye inn i “reglene” og pass på at du har 100 prosent sporbarhet og er transparent under hele prosjektet. Man jukser naturligvis ikke, og pass på at folk ikke føler seg lurt.

Vær klar over at det kan være mange som følger med, enten de følger en prikk som beveger seg på et kart, eller sitter og venter på siste oppdatering. Dersom de oppdager noe rart, så blir man fort mistenkeliggjort.

Bruk gjerne Strava, og vær totalt åpen om alt. Selv når det går dårlig. Man kan aldri informere nok. Dersom man ved et gitt endepunkt, et checkpoint, skal kjøre bil til et overnattingssted – husk å slå av trackeren. Og start alltid på samme sted som du avsluttet.   

7. Kommunikasjonsplattform

Bestem deg tidlig for hvilken plattform du skal bruke for kommunikasjon. Facebook, Instagram, Twitter, TikTok, YouTube, eller en klassisk nettside. Eller en kombinasjon.

Lag en plan, og vær klar over hvilken målgruppe du ønsker å nå. Under selve løpet kan det være greit å ha en annen person til å hjelpe deg, og som kan fungere som en pressekontakt. 

8. Budsjett, finansiering, spons og kontrakter

Lengre prosjekter tar lang tid og koster penger. Dersom det er flere mennesker involvert, og mer utstyr, så kan det fort bli kostbart. Da kan det være fornuftig å prøve å få inn eksterne midler.

Sett opp et budsjett, og tenk over hva det er du har å tilby. Hva kan du selge? Et tips kan være å lage sponsorpakker. Med privatpersoner kan man sette i gang en crowdfunding med små eller større innbetalinger, for eksempel via Vipps.

Men vær klar over hva som er kommunisert, og forventningene knyttet til dette.

Dersom det er definert at et overskudd skal gå til en ideell forening, så må man i tillegg til å ha 100 prosent orden i regnskapet (i form av bokføring av alle bilag, salg og inntekter, eget selskap, bedriftskonto, bedriftsvipps og eget regnskapsprogram) gjerne også ha en revisor, slik at man får en ekstern kontroll.

Er prosjektet langt og beløpene store kan det fort balle på seg, og man sitter igjen med ekstremt mye merarbeid. I så tilfelle bør man sette ut hele regnskapsføringen.

Husk også å ha formelle kontrakter, med avsnitt vedrørende hva som skjer hvis man bryter prosjektet eller blir forhindret å starte. 

9. Forventinger, brudd 

I dine prosjektdokumenter er det fornuftig å ha med forventninger. Hva er et lovlig brudd? Dette er viktig for at de personene rundt deg skal kunne ta gode vurderinger når du ikke selv kan det. I hvilke situasjoner skal man avbryte? 

10. Planlegge tiden etterpå 

Det kommer en tid etterpå, og den kan bli tøff. Det blir både en fysisk, mental, følelsesmessig og formell nedtur. Plutselig skal du ikke løpe hver dag, men isteden ta fatt på regnskapsarbeidet som venter. Kroppen sliter med en brå nedtrapping. Det blir mange tanker og mange følelser må bearbeides. Kanskje en slags depresjon og tomhet dukker opp. Det har skjedd noe med deg. Du er ikke den samme som da du startet.

Ble det slik du hadde tenkt? Hva ville du gjort annerledes? Her er det viktig å ha gode samtalepartnere for å sette ord på alle inntrykk. Og hvordan gikk det med rekorden? Eller måtte du bryte? Gikk det bra med samarbeidspartnerne og medhjelpere? 


En evig reise

Uansett om man ønsker å gjøre et kort eller langt løpeprosjekt; så er mange av prinsippene de samme. Jeg ønsker å se på dette som et prosjekt med et sett av dokumenter. Nesten som en jobb. Det er planlegging, gjennomføring og så avslutning. Og der siste punket er en lesson learnt. For det er nettopp det sistnevnte;som er det viktigste med hele prosjektet. Hva har du lært? Utvilsomt vokser man som menneske. Og det å gjennomføre større eller mindre prosjekter lærer deg verdifull kunnskap om deg selv, ditt indre, ditt ytre og hvordan du forholder deg til livet. For meg er dette en evig reise. Jeg har alltid et løpeprosjekt gående. Alltid et driv. Alltid på jakt etter læring. 


Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
Les mer

Sannheten om øl etter trening

Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
Les mer

– Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
Les mer