Sara Skarabot Pedersen

Sara Skarabot Pedersen

sara@runnersworld.no

    MEST LÄSTA
    Sponset innlegg
    Bli kjent med årets TrailHeroes

    Bli kjent med årets TrailHeroes


    Dynafit har i samarbeid med Runner’s World valgt ut fem løpere som skal representere det fremadstormende terrengmerket i år. Her får du et innblikk i de fem stiheltenes mål, drømmer og favorittprodukter.

    Dynafit har spesialisert seg på løping i fjellet og teknisk terreng, og streber etter å lage slitesterke sko, klær og utstyr som gjør det lett, effektiv og moro å løpe.

    Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at alle de fem løperne svarer «fjellet!!!» når vi spør hvor de helst liker å løpe. Men her blir du også kjent med deres løpsplaner og hva løping egentlig betyr for dem.

    De fem TrailHeroene skal spre løpeglede og stimagi blant annet gjennom sosiale medier den kommende tiden. Her er det bare å la seg inspirere!


    Renate Dullum Reitan

    Renate jobber som daglig leder på trenignssenteret 3T i Stjørdal, hvor hun bor med mann og tre barn.

    Hun begynte å løpe etter hun fikk barn for 15 år siden – målet var Oslo maraton. Det ble mye trening alt for fort, og skadene kom deretter. Den hele maratondistansen ble fort nedjustert til halv, og hun kom meg igjennom på sett og vis.

    – Jeg ble uansett inspirert til å fortsette, og løpegleden har bare vokst med årene. Jeg har ingen «dørstokk» i huset, så løper uansett vær og føre. De to siste årene har jeg snust på ultradistansen, og finner dette veldig spennende.

    Følg Renate på Instagram: @Renated79

    Årets løpemål:

    – Rondane 50 miles 14. august og ny pers på henholdsvis 5 og 10 k.

    Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

    – Jeg og en venninne har planer om å løpe Norge på tvers ila 2021. En distanse på 12 mil fra svenskegrensa ved Sylsjøen i Tydal og hjem til Stjørdal der vi bor.

    Dette er i utgangspunktet en sjudagers ekspedisjon hvor man går fra turisthytte til turisthytte.

    Vi tenker at det tar den tiden det tar, men vi skal raskest mulig igjennom uten overnatting, men med forhåpentligvis god support fra våre ektemenn.

    Det beste stedet å løpe er:

    – Uten tvil; FJELLET!!!!

    Favoritt-produkt fra Dynafit:

    – Jeg har lagt min elsk på Dynafit Alpine Pro 2/1 shorts. Den har perfekt passform, den er superlett og særs comfy, samt at innershortsen holder seg på plass.

    Det beste med løping for meg, er:

    – Jeg kobler av topplokket når jeg løper. Løpingen gir meg en tilfredshet som jeg ikke vil være foruten. Spesielt ved løping i fjellet, hvor du får alle sanseinntrykkene i tillegg. Løping har blitt livets medisin i hverdagen 😊


    Martha Teigen Varanes 

    Martha er 30 år og bur i Dimmelsvik i Kvinnherad . Til dagleg jobbar ho som Frisklivskoordinator i kommunen og som Naprapat på eigen klinikk ein kveld i veka. Når Martha ikkje er på jobb er det fjellet som lokkar mest, enten med joggesko, eller på ski om vinteren. 

    – Eg likar best å springe i terrenget, gjerne lange turar innom fleire toppar der eg kan vere ute i mange timar. Så likar eg å setje meg mål som er føler er litt uoppnålege som eg blir litt nervøs av å tenkje på.  

    Følg Martha på Instagram: @varanes

    Årets løpemål:

    – Hardangerjøkulen ultra, 95 km.  

    Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

    – Har ein drøm om å ein dag springe Europa på langs. Gjekk Norge på langs i 2014 og hadde vore utruleg kult å fortsatt å sprunget frå Danmark og ned til Italia.  

    Det beste stedet å løpe er:

    – På fjellet! 

    Favoritt-produkt fra Dynafit :

    Dynafit Vert 2 t-skjorte.  Superlett, fin, tørkar rask å utrulig behagleg på.  

    Det beste med løping for meg, er:

    – Å springe fort i slak nedoverbakke på sti. Elsker korleis det nesten er meditativt med å halde høgt fokus å kjenne att ein berre er tilstades i augeblikket, samtidig som det er sjukt gøy!  


    Magnus Eide

    21-åringen fra Kvinnherad bur nå i Åndalsnes. Magnus har drevet med mange idretter, som triathlon, langrenn og fleire ball-idrettar oppigjennom. Nå ligg fokus på fjell-løping, men dei siste fire åra vert prega av mykje skade.

    – Eg er ikkje den beste eller raskeste løperen, eller den som oftest kjem først i mål, men eg har ein utrulig stor lidenskap og glede i løpingen. Fokus på å pushe meg sjølv og ikkje samenlikne meg med alle andre, men prøve å gjere meg sjølv til den beste løperen eg kan bli.

    Følg Magnus på Instagram: @magnuseide99

    Årets løpemål:

    – Bli 100 % skadefri, og oppdage nye fjell i Åndalsnes!

    Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

    – Løpe Hardangerfjorden på langs over fjella og isbre, løpe Mont Blanc Ultra, 24-timers løpeprosjekt både på randonee og løping.

    Ønsker å viser at det meste er mulig så lenge en har trua på seg sjølv og det en driver med.

    Det beste stedet å løpe er:

    – Dei siste 50-høydemeterene før en når toppen av fjellet!!

    Favoritt-produkt fra Dynafit:

    – Vanskelig å velge, generelt den nye DNA-kolleksjonen. Men om eg velge ein så blir det Dynafit DNA Wind Jacket den er så utrulig lett og komfortabel. Føles ut som en ikkje har på seg nåke. Så ser den utrulig rå ut!

    Det beste med løping for meg, er:

    – Mestringsfølelsen det gjer, og det å oppdage nye fjelltoppar. En får både trening og følelsen av å være på eventyr når en driv med fjelløping!

    Nåke som og er viktig for meg er å ta vare på naturen mens en bruker den. Derfor er Dynafit så bra merke for meg, for dei deler dei samme verdiene som meg, det å bevege seg raske og lett i fjellet, samtidig som en tar vare på naturen og produserer utstyr på ein god måte.


    Harald Bjerke

    Harald er en allsidig løper på 46 år som bor sammen med samboer og tre barn. Han liker å løpe både kort og raskt på asfalt, men elsker også natur og lange ultraløp.

    – Dette kan gi noen treningsutfordringer til tider, men samtidig medfører dette at treningen blir variert. Variasjon er jo veldig bra med tanke på å forebygge løpeskader.

    Følg Harald på Instagram: @harald.bjerke

    Årets løpemål:

    – Årets store løpehappening er OBT – Oslo Bergen Trail. Dette er Norges lengste løp som går tvers igjennom hjerte av Norge. Det blir ca 515 km med stiløping og totalt 18.000 høydemetre. Vi starter i Oslo og har målgang i Bergen. Det blir heftige greier!

    Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

    – Jeg ønsker jo å perse på både 10k, halvmaraton og maraton i år, samtidig som jeg også håper å klare 240 km på 24-timersløp. Det er det sistnevnte som rangerer høyest. Jeg var ganske nær målet i fjor under relativt tøffe forhold (killianphantasm24), så jeg tror det skal være mulig å få til.

    Det beste stedet å løpe er:

    – Dette må helt klart bli i fjellene hjemme på Sunnmøre, hvor jeg har vokst opp. Ellers finnes det stort sett fine stier de fleste steder, man må bare lete litt.

    Favoritt-produkt fra Dynafit:

    – Jeg er veldig glad i DNA-serien. DNA-serien er en egen «rask» kolleksjon utviklet for bruk i blant annet konkurranser. DNA-produktene, enten det er sko, shorts eller løpesekk, kjennetegnes med å være ekstremt lette og utviklet med tanke på hurtighet. Jeg liker at Dynafit har gjort det enkelt å finne rette produkt.

    Ellers har jeg blitt veldig glad i Ultra100-skoene. Dette er godt dempede terrengsko beregnet for ultra distanser. Det som overasket meg med skoene var at de var overaskende behagelige også asfalt. Min erfaring er at terrengsko ofte blir for harde eller stive til å løpe på veg.

    Det beste med løping for meg, er:

    – Oj, jeg har ikke noe enkelt svar der. Det må være opplevelsen løpingen gir meg. Som kan være å perse på en distanse, løpe i fjellet med nydelig utsikt, eller å få runner’s high når man har løpt 200 km 😊 Det er utrolig mange aspekter ved løping jeg liker!


    Mirjam Saarheim

    MIrjam bor i Kabelvåg i Lofoten sammen med mann og tre barn. Hun jobber som familieterapeut, og er både fotballmamma, turnmamma og korsanger på fritiden.

    Den største lidenskapen er å løpe i fjellene om sommeren, og rando og langrenn om vinteren.

    – Jeg liker best løpeturer med mange høydemeter, og elsker tekniske ruter. Å bo i Lofoten gjør det enkelt å dyrke lidenskapen i hverdagen i «bakgården».

    Med nærhet til fjell og hav, liker jeg å avslutte treningsturen med et bad i havet, sommer som vinter.

    Følg Mirjam på Instagram: @mimmisaa

    Årets løpemål:

    – Å bli skadefri, og delta på NM 7 topper i Molde, Stranda Fjord Trail Race, Lofoten Highfive, og forhåpentligvis ett til to løp i utlandet ; Ring of Steall i Scotland, Snowdon Skyrace i Wales, eller Limone Extreme i Italia.

    Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

    – Å delta i skyrace i utlandet har vært en målsetting i et par–tre år nå, men skader og covid har kommet i veien. Kanskje får jeg realisert drømmen denne høsten!

    Det beste stedet å løpe er:

    – Jeg elsker fjellene hjemme i Lofoten, og går aldri lei av de uttalige mulighetene her. Drømmer også om å løpe mer av Ytre Senja, i Romsdalsfjellene og å utforske mer av den vakre fjellheimen rundt om i Norge.

    Favoritt-produkt fra Dynafit:

    – Mitt favorittprodukt er Dynafit Alpine jacket. Den er vind- og vanntett, og er hyppig brukt på treningsturene, enten på eller som en trygghet med, da den passer perfekt til kystklimaet med mye skiftende vær.

    Det beste med løping for meg, er:

    – Nærheten til naturen, opplevelse av frihet og flyt, fokus og koordinasjon, mestring og glede. 



    Ernæringstips til konkurransedagen

    Ernæringstips til konkurransedagen


    Det beste grunnlaget for gode resultater legger du med kontinuitet i treningen, men det er muligens noen ernæringsmessige ting som kan hjelpe deg å få ut de ekstra prosentene når det virkelig gjelder.

    Konkurransedagen nærmer seg, du har forberedt og gru-gledet deg lenge – eller kanskje du har bestemt deg for å løpe i siste liten. Uansett er du opptatt av å prestere best mulig og sitte igjen med en god følelse etter løpet.

    Her får du en redegjørelse av blant annet to velkjente produkter – koffein og nitrat, bedre kjent som for eksempel kaffe og rødbetejuice, og hvordan det kan gi deg et ekstra gir på konkurransedagen.

    Dagene før

    Konkurranseforberedelser bør inkludere strategier for å lagre muskelglykogen i henhold til distansen du skal løpe.

    For løp med en varighet på opp til 90 minutter er det tilstrekkelig å optimalisere glykogenlagrene slik du gjør etter vanlig utholdenhetstrening (7–10 gram karbohydrat per kilo kroppsvekt).

    For lengre distanser der det er fare for at glykogenlagrene kan gå tomme, kan du teste ut karboloading med 10–12 gram karbohydrat/kilo kroppsvekt 36–48 timer før konkurransen.

    Konkurransemåltid:
    – 1–4 gram karbohydrat/kg kroppsvekt 1–4 timer før start.
    – Reduser fett-, fiber- og proteininntaket for å minimere sjansen for mageproblemer under løpet.
    – Spis noe kjent, ikke eksperimenter.

    Koffein

    Koffein er godt etablert som et prestasjonsfremmende tilskudd for både lange utholdenhetsøvelser og kortere distanser. 3–6 milligram per kilo kroppsvekt cirka 60 minutter før trening/konkurranse enten i pille- eller pulverform er vist å gi bedre prestasjon.

    Det er også viktig å huske at lavere doser (<3 mg/kg kroppsvekt) gitt både før og under trening også gir en ergogen fordel.

    Forsking antyder også at den prestasjonsfremmende effekten til koffein påvirkes av hvilke gener en har, blant annet CYP1A2-gene som er involvert i metabolismen av koffein i leveren.

    Dette kan forklare de individuelle effektene av koffein, noe som betyr at utøvere må teste bruk av koffein på trening før det implementeres i en konkurranse, og da ta i betraktning deres individuelle erfaringer med bivirkninger som puls, skjelvinger og søvnkvalitet.

    Det kan virke som om koffeinmengder ≥9 milligram per kilo kroppsvekt ikke gir en økt prestasjonsfremmende effekt, men at det heller øker risikoen for negative bivirkninger som kvalme, angst, søvnløshet og rastløshet.

    Forskning viser at koffeintilvenning har begrenset påvirkning på den prestasjonsfremmende effekten. De som inntar koffein daglig ser ut til å oppleve like stor effekt som de som har lavt til moderat inntak i hverdagen.

    Videre har studier vist at det ikke er nødvendig å gjøre en koffein-avvenningsperiode for å se en prestasjonsfremmende effekt. Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening fremmer også utholdenhetsprestasjonen mellom 3–7 prosent.

    Dersom du skal bruke koffein på en konkurranse som går over flere dager, som for eksempel et etappeløp, er det viktig å tenke på effekten koffein har på søvn og restitusjon.

    Koffein oppsummert:
    – 3­–6 mg/kg kroppsvekt ca. 60 min før trening/konkurranse.
    – ≥9 mg/kg har ikke en større prestasjonsfremmende effekt.
    – Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening kan også være prestasjonsfremmende.
    – Store individuelle variasjoner, test ut nøye på trening.

    Nitrat

    Nitrattilskudd har vist å seg å være nyttig i trening/konkurranser som hovedsakelig er aerobe. I studier der en har brukt tid til utmattelse har en sett 4–25 prosent forbedret prestasjon, og distanser som varer under 40 minutter, 1–3 prosent forbedring.

    Som for koffein, er det individuelt hvordan en responderer på tilskudd av nitrat.

    Nitrat blir redusert til nitritt av anaerobe bakterier i munnhulen og deretter til nitrogenoksid (NO) i magesekken.

    NO er en gass som har mange viktige funksjoner i kroppen, deriblant utvidelse av blodårene som kan regulere blodtilførsel til musklene. 

    Andre fysiologiske effekter av NO inkluderer økt glukoseopptak i musklene samt forbedret muskelkontraksjon og relaksasjon.

    Nitratrike matvarer inkluderer grønne blad- og rotgrønnsaker, men det er rødbetejuice som er det mest populære kostholdstilskuddet før trening og konkurranser. En kan se effekten 2–3 timer etter et nitratinntak på 310–560 milligram, men inntak over tre dager ser også ut til å ha en effekt.

    Bortsett fra mulige gastrointestinale problemer hos noen er det få bivirkninger eller begrensinger med nitrattilskudd. Det er heller ikke slik at jo mer desto bedre. I en studie sammenlignet de effekten av 1041 milligram versus 521 milligram nitrat og fant ingen større prestasjonsfremmende effekt med den største dosen.

    Hvem kan bruke nitrattilskudd? Det kan virke som om den prestasjonsfremmende effekten er vanskeligere å oppnå for eliteutøvere, det er begrenset eller ingen fordeler hos utøvere som har en VO2-max  > 60 ml/kg. Derfor bør en nøye teste ut nitrat som tilskudd på trening for i det hele tatt se om det har en effekt.

    Nitrat oppsummert:
    – 310–560 mg nitrat 2–3 timer før trening/konkurranse.
    – Begrenset eller ingen fordel for utøvere med VO2-max  > 60 ml/kg.

    Næring under løpet

    Bruk sporsdrikke, gels, brødskiver med syltetøy, banan og sukkertøy for å nå næringsmålet ditt under løpet. Ta i betraktning smak og hvor praktisk det er, og finn en balanse mellom karbohydrat- og væskeinntak. Gels og sportsdrikke er som regel det mest praktiske å innta, og gir ofte liten risiko for mageproblemer. Test ut hva som passer deg på trening før du tar det med i konkurranser.

    Hvor mye karbohydrat bør du innta under løp?
    45–75 min: små mengder karbohydrat om nødvendig.
    1–2,5 timer: 30–60 gram karbohydrat/time
    >2.5 timer: opp til 90 gram karbohydrat/time


    Kilder:

    • Sports Foods and Dietary Supplements for Optimal Function and Performance Enhancement in Track-and-Field Athletes – 2018
    • Contemporary Nutrition Strategies to Optimize Performance in Distance Runners and Race Walkers – 2019
    • Olympiatoppen


    Sponset innlegg
    Riktig utstyr til fjelløping

    Riktig utstyr til fjelløping


    Med riktig sko, klær og utstyr blir sommerens terreng- og fjellturer både morsommere, tryggere og mer effektive. Dynafit-løper Ånung Viken gir deg de beste tipsene.

    Sommeren er perfekt for å utforske litt andre løpetraseer enn du vanligvis løper i, legge ut på ekskursjoner, lange dagsturer – gjerne i fjellet.

    For at opplevelsen skal bli best mulig, har riktig og funkjsonelt utstyr faktisk en hel del å si. Visste du for eksempel at Dynafit har en shorts med hendige lommer for obbevaring av både væske, næring og klær?

    Eller at de har en jakke med ekstra plass ryggen, slik at du kan holde både deg selv og sekken tørr mens du løper?

    Bli klar for sommerens fjellturer – se videoen her:


    Terra Johaug

    Terra Johaug


    Det er i treningsgleden, mestringen og utviklingen Therese Johaug lyser opp med entusiasme – på hennes territorium.

    Therese Johaug er profesjonell langrennsløper – kanskje Norges rareste jobb. Jo bedre i skisporet, desto bedre må du være på å håndtere media. Therese takler press på begge områder så tilsynelatende uanstrengt at vi vet hva hun er god for, men hva er hun glad for?

    Allsidighet

    Det glitrer litt ekstra til i øynene hennes:

    – Åh, jeg elsker jo å springe langtur i marka da, sier hun.

    Therese Johaug er udiskutabelt god på ski, men det er kanskje her hun er aller best: Når begeistringen stråler gjennom og hun legger på «det elsker jeg» med et halvveis primalt «jah» på slutten om det skulle være noen tvil. Det er gleden over å bruke kroppen, og aller helst utendørs, som danner grunnmuren.

    – Og så elsker jeg variasjon, definerer hun som en annen byggestein.

    – På våren og sommeren synes jeg det er artig å ha på meg løpeskoa og kunne ha noen løpeøkter på bane for det har jeg ikke gjort på kjempelenge. Og når høsten kjem så synes jeg det er skikkelig digg å ha på rulleskia og kjøre motbakkeintervaller i høstvær.

    Løping

    Det er karrieren som skiløper som er det viktigste for henne nå, men alle løpere har likevel et par spørsmål vi gjerne vil ha svar på: Ja, hun har lyst til å løpe en maraton når hun har lagt opp på ski, «bare for å ha gjort det», og får hun anledning til å løpe 10 000 meter i EM så utelukker hun ikke det.

    – Klart det hadde vært veldig morsomt å løpe i EM, men det er mye som skal klaffe for at jeg skal få lov til å springe der òg, forteller hun ydmykt.

    – Jeg må kjenne at jeg har den motivasjonen, iveren, lysten til å legge ned det som kreves. Jeg er jo konkurransemenneske, det er ikke det at jeg trur jeg vil ta en medalje, men jeg vil jo være i en posisjon til at jeg kan få en bedre tid.

    Hun beskriver løpesko som et av de viktigste verktøyene hun har for å få gjort alle deler av jobben sin, både i skisporet og på bane. Fulltidsjobben på ski innebærer mye løping, og konkurransedager på vinteren både starter og slutter med 30 minutter jogg.

    – Jeg er avhengig av godt skotøy. Det sier seg sjøl at hvis en har dårlig skotøy og blir skada så klarer en ikke å utføre den treninga en skal, og da blir det heller ikke mye medaljer å høste.

    I Hoka One One har hun funnet en samarbeidspartner med sko som passer føttene hennes og har kvalitetene hun søker. Det betyr ikke at hun bytter beite på fulltid, men at hun snuser bortom dersom anledningen byr seg og formen er der.

    Skader ikke verdt det

    Husker du den sesongen Therese var skadet og ikke kunne stille til start? Ikke vi heller.

    – Jeg tror mye av suksessen min er at jeg klarer å trene veldig allsidig. Det er bra å gå mye på ski og få avveksling, i hvert fall med tanke på skader. Det er ikke noen vits å legge ned jækla mye løpetrening frem mot et EM og så blir jeg skada og så får jeg ikke springe.

    Omtrent alle løpere vet hvor vanskelig dette er i realiteten. Du har et nytt par sko, en spennende runde, våren er endelig kommet – iveren bobler i kroppen, og naiviteten fortsetter å presse selv når logikken vet at det er for mye. Therese kontrollerer de boblene, og tilpasning av trening er trygg grunn for henne.

    – Jeg må jo bare gjøre ting på min måte, og man kan sikkert tenke at jeg kan gjøre ting ansjleis, men det viktigste av alt er å være skadefri. Det har liksom vært mottoet mitt hele tida, sier hun rolig.

    Stemmen til Therese følger etter temaet hun snakker om. Hun blir rolig, trygg og bestemt når hun forteller om trenings- og livsfilosofien. Den er urokkelig, og med god grunn. Men det samme er treningsiveren, og da blir hun engasjert. Snakker litt fortere, litt høyere, litt mer snert. Det er denne vi ser for oss når vi tenker på henne, hun som synger DDE i skiløypa og jubler når hun krysser målstreken – med eller uten lagvenninner.

    – Når du går skirenn så er det jo gleda når du passerer målstreken som er størst, det er ikke akkurat det at du på premieutdeling får en medalje rundt hærsen liksom, sier hun og ler.

    – Det er den følelsen når du går OG når du kjem i mål som er den beste følelsen.

    Den viktigste følelsen

    Det viktigste å huske på i en suksessfull karriere er at denne følelsen gjenskaper hun også utenfor medienes falkeblikk og medaljenes tyngde.

    – Det er ingenting jeg synes er bedre enn følelsen etter ei intervalløkt hvor jeg har tatt i. FY søren for en følelse du har når du kjem inn etterpå og er dritfornøyd med deg sjøl. At jeg gjennomførte det og kjenner at jeg er sliten – du blir liksom ekstra fornøyd med deg sjøl.

    Den begeistringen, den er vanskelig å ikke la seg rive med av når Therese forteller om godfølelsen. Måten hun forteller om det gjør det lettere å forstå hvordan hun skaper motivasjon og setter seg nye mål når hun vet hva det innebærer. Therese er en utøver som kommer til å jakte på disse opplevelsene lenge etter jakten på medaljer er over. Den følelsen som startet lenge før prestasjonene matchet.

    – Jeg tror det var det at jeg likte å presse meg sjøl og være ute i naturen. Det har kanskje mye å gjøre med at bestefar ofte var med på trening, sier hun og smiler.

    – Han reiste og så på meg trene, og skrøt veldig tå meg og at jeg gikk så fort, så jeg fikk sjøltillit. Og så merket jeg at når jeg trente så ble jeg bedre og bedre.

    Hun blir fortsatt nervøs i bilen på vei til alle skirenn. Da er det nesten så hun helst har lyst til å snu, men så fort hun entrer stadion tar rutinen og jobben over. Ideelt sett, og stort sett, kommer hun i så god modus at kjæresten kan ha stått én meter unna og heia, men hun har ikke peiling på hvor han har stått.

    – Da er jeg så inne i meg, og inne i den jobben jeg gjør, så han tuller med at «det er jo ikke vits i at jeg kommer og ser på skirenn, for du legger ikke merke til det læll», sier hun med letthet og ler.

    Utvikling

    Nå hun skal definere hva hun er mest stolt av å ha oppnådd blir hun rolig igjen i stemmen. Trygg på at svaret er evnen til å jobbe hardt, sette seg mål og fortsette selv om veien er lang.

    – Oi, det var litt vanskelig. Men jeg er på en måte stolt av at jeg har klart å jobba meg fram med ting, for det har ikke kømmi lett te meg. Jeg var ikke noe god da jeg var yngre. Jeg var mange minutter bak konkurrentan mine, og har aldri vært noen barnestjerne.

    Uten prestasjonene lå idrettsgleden til grunn for utviklingen som små mål vil lede til om man fortsetter å bygge. Hun sier hun alltid har elsket å presse seg selv, og at den evnen kanskje har gjort at hun har blitt så god. Da hun var yngre og gikk skirenn, sto moren og så på henne og sa «herregud, stakkars Therese, hvor lenge orker ho å holde på med det her.»

    – De andre jentan fossa jo bare forbi meg, ikke sant, og der kom jeg hæsblæsanes og sprutrød i trynet. Men jeg tror det at jeg aldri ga meg har mye å si, hadde jeg satt meg et mål så ville jeg nå det målet. Og så tok jeg det skritt for skritt.

    Å sette seg mål er lett, men å gjennomføre planen dit til punkt og prikke er langt mer krevende. Therese trekker frem oppveksten på gård og hvordan arbeidsmoralen som kreves der har preget henne, «at ting itte kjem ta seg sjøl.» Det kreves hardt arbeid, men det Therese er et levende eksempel på er at det som gjør deg entusiastisk, der lidenskapen din ligger, der er det mye å hente. Å ta én økt av gangen, både presse seg og nyte følelsen. Planlegge langsiktig, men stå i nåtiden.

    Mot

    Jobben som langrennsløper er også rar fordi du aldri kan skru den av. Kan ikke skru av varsler og gjøre noe helt annet i ferien; har ikke egentlig lyst til å gjøre noe annet i ferien heller.

    – Hvis det hadde vært sommer og feriestemning nå, å reise opp til Lofoten med fjellskoa og ta en tur i fjellet og få fantastiske naturopplevelser, og så avslutte med sosialt samvær med venner på kvelden – det er kanskje det mest ultimate for meg.

    Til syvende og sist premierer ikke medaljer bare prestasjonen i løypa, men alt det som ligger i grunnmuren. Motet til å følge lidenskapen, stå i knallharde økter og tunge perioder. Therese er like mye en som skaper glede i rommet som hun er hardtarbeidende. Hun vet at følelsen etter en hard intervalløkt gir henne påfyll der og da, men også er byggesteiner i et langsiktig prosjekt.

    – At det er hardt arbeid over tid som gir resultater, sier hun.

    Hun har en jobb, som krysser over i livsstil, hvor du må la ting gå. Medier vil ta sitater ut av kontekst og blåse dem opp, skirenn vil gå dårlig, og arbeidsdager vil være tunge. Kanskje er hun særskilt god på å riste av seg, finne tilbake til den indre motivasjonen og mestringsgleden som er der uansett hvor mange startstreker hun står på. Finne iveren, og godfølelsen.

    – Jeg føler at det er like mye av det som skjer på veien som er artig. At de opplevelsene betyr like mye som akkurat det gullet.


    Les også: Iten bak fasaden – et unikt innblikk i kenyanernes treningshverdag


    Slik blir du en morgenløper

    Slik blir du en morgenløper


    Det er ikke noe mål i seg selv å forsøke å bli et morgenmenneske – en egenskap som dessuten i stor grad er styrt av genene våre. Men, slik samfunnet er organisert i dag, finnes det unektelig flere fordeler med å trene om morgenen. Slik lykkes du med det i tre enkle steg.

    Mye tyder på at genene våre har stor innflytelse når det gjelder hvilken tid på døgnet vi er mest på alerten og presterer best. Noen er naturlig morgenpigge og kommer fort i gang, mens andre er mer tungstarta og føler på ingen måte for å trene tidlig om morgenen.

    Mange fordeler

    Derimot finnes det mange fordeler (og noen få ulemper) med å trene tidlig sammenlignet med å trene senere på dagen eller på kveldstid, så det er mye å vinne på å innarbeide en sprek morgenrutine.

    Å lykkes med det handler i stor grad om tilvenning og om å utforme morgenøktene på riktig måte. Men som alle nye treningsinnslag gjelder det å introdusere morgentreningen rolig og kontrollert.

    Skal du trene rett etter at du har stått opp, gjelder det først å venne kroppen til den grytidlige påkjenningen. Det er nødvendig å tilpasse treningens innhold etter det faktum at vi faktisk går fra mange timer med total inaktivitet til temmelig hard belastning på kroppen.

    Den mest åpenbare ulempen med tidlige morgenøkter er at kroppen, etter mange timer i ro, generelt er mindre føyelig enn når vi har vært i gang med diverse gjøremål i løpet av dagen.

    Ledd, sener, ligament og muskulatur er rett og slett ikke særlig forberedt på den intensive belastningen som løping faktisk innebærer. Følgelig er det svært viktig at alle morgenøkter starter pent og forsiktig.

    I tretrinnsmodellen på neste side framgår det mer i detalj hvordan man best bør utforme øktene for å ikke utsette kroppen for sjokk eller skader.

    Å trene tidlig på morgen kan føre tid tidspress, ettersom de fleste av oss – i hvert fall på hverdagene – har faste tidspunkt vi må forholde oss til.

    Det gjelder derfor å planlegge øktas lengde ganske så nøye, og sørge for å være realistisk med tanke på tid til dusj, frokost og eventuell reisetid til jobben. Lider du av tidsoptimisme, bør du merke deg dette. Ettersvetting og hastverk er en lite trivelig start på dagen.

    En fordel med morgentrening er det faktum at du selv styrer når du vil karre deg ut av senga og skape «egentid» for å gjennomføre treningen din.

    Senere på dagen dukker det ofte opp hendelser som man ikke har full kontroll over, og som lett kaster treningsplanene om kull. Ikke sjelden betyr det innstilt trening.

    Et annet argument for å trene om morgenen er følelsen av ro og indre tilfredsstillelse etter gjennomført morgentur – det er definitivt en betydningsfull drivkraft for mange morgenløpere. Man møter dagen mer skjerpet, og mange forteller at det er lettere å holde fokus og konsentrasjon utover jobbdagen.

    Som en praktisk håndbok i hvordan man kan introdusere morgenøkter i treningsplanen sin, foreslår vi her tre tydelige steg.

    Dette virker kanskje unødvendig teoretisk – er det ikke bare å stille vekkerklokka en time tidligere og komme seg ut og løpe?

    Jo, for noen fungerer det sikkert fint, men for flertallet tar det tid å venne seg til morgentreningens spesielle utfordringer. Klarer du å få den første morgenøkta til å bli en positiv opplevelse, er sjansen større for at du klarer å innarbeide en rutine som fungerer på lang sikt.

    Sommerens tidlige dagslys og gunstige temperaturer – kombinert med «ny start»-følelsen i august, gjør dette til et bra tidspunkt å gi morgentrening en sjanse på.

    Kom i gang med morgentrening

    Før morgenøktene bør du strebe etter å gjøre dette til en rutine:

    • Forbered og legg fram alt av klær og utstyr du trenger til morgenøkta.
    • Sjekk værmeldingen og forbered passende klær til været.
    • Sjekk at klokke, mobil, hodetelefoner, hodelykt – hva enn du nå bruker – har batteri.
    • Hvis du har en tolerant mage og takler en kopp kaffe rett før løpeturen, kan du forberede trakteren kvelden før. Slå den på rett etter du har stått opp, slik at den brygges mens du kler på deg. Drikk kaffen i ro og mak , slik at du gir kropp og hode noen få minutter å våkne på.

    1 Start rolig

    Hvis morgentrening er helt nytt for deg, bør du starte med å gå i cirka fem minutter. Øk gangtempoet suksessivt i løpet av disse minuttene.

    Start deretter å løpe i fem minutter og gå i ett minutt. Hold tempoet rolig – formålet med dette er kun å vekke kroppen.

    Innledningsvis er 30 minutter total treningstid en fin målsetting. Avslutt med noen bevegelighetsøvelser i et par minutter.

    2 Start løpingen

    Etter at du begynner å kjenne deg komfortabel med opplegget i steg 1, kan du starte morgenturene dine med løping, uten gå-oppvarming først. Fortsett gjerne med fem minutter løping, ett minutt gange.

    Mange løpere har vanskeligheter med å akseptere gåpauser i løpetreningen sin, men legg prestisje og Strava til side. Om morgenen vil disse gåavsnittene gi deg en betydelig mer behagelig opplevelse.

    Forleng løpeavsnittene suksessivt med ett minutt av gagen, men behold ett minutt gåpause. Når det føles bra å løpe ti minutter i ett strekke, kan du fjerne gå-minuttet, hvis du vil. deretter kan du øke lengden på morgenturene til du klarer 45 minutter i et jevnt, kontrollert tempo.

    3 Øk volumet

    Er du riktig ambisiøs kan du utnytte morgenøktene til å gjøre løpesatsningen din enda mer effektiv ved å gjennomføre mer omfattende økter om morgenen. Ved å legge inn regelmessige morgenøkter får du et ekstra treningsvolum som kan være vanskelig å få til kun ved å forlenge kveldsøktene.

    Mange morgentreningstilhengere hevder at de blir mer mentalt robuste av å løpe langt om morgenen. Dette kan forklares med at løping på fastende mage rett etter en natts søvn innebærer en mer effektiv utnyttigsgrad av fett som drivstoff, ettersom kroppen har liten tilgang på glykogen etter nattens faste.

    Her gjelder det dog virkelig å kjenne seg selv for å venne både kropp og hode til å trene langt uten tilgang på høyoktans-glykogen.

    Et vettug råd er å alltid ta med noe næring og væske når du skal ut på lange morgenturer. Får du et blodsukkerfall underveis i økta,  blir det en lang og seig vei hjem igjen hvis du ikke har med deg litt nødproviant.

    Hvis du etter hvert merker at lengre morgenturer funker bra for deg, er det jo perfekt og rett og slett legge opp treningsuka slik at de rolige øktene gjennomføres om morgenen, og de raskere øktene legges til senere på dagen. Det blir ofte mer kvalitet over hardøktene hvis de ikke gjennomføres rett etter du har stått opp.