Sara Skarabot Pedersen

Sara Skarabot Pedersen

sara@runnersworld.no

    MEST LÄSTA
    Distansekongen fra nord

    Distansekongen fra nord


    Nord-Norges beste tider på 5000 og 10 000 meter har stått uberørt siden 1978, en tid hvor pulsklokke og karbonsko var fremmedord. Innendørshaller var det heller ikke flust av, men en lang korridor på et psykiatrisk sykehus gjorde nytta for Jim Johansen.

    Tromsøbosatte Jim Johansen var aktiv løper på 70- og 80-tallet. Per dags dato er det fortsatt ingen nordnorske løpere som har slått hans beste tider på 5000 og 10 000 meter. Dette til tross for at utviklingen, både når det gjelder utstyr som GPS-klokker, løpemøller, sko, tilgang til PT-timer og informasjon om trening og kosthold er på et helt annet plan nå enn den gangen. Hva var det Jim gjorde som førte til at han tidene hans, selv i dag, vil kunne hevde seg i toppen av Norgesstatistikken?

    Jevnt oppgjør i Kalottkampen. Jim Johansen til høyre. Foto: Nordlys

    Allsidig og aktiv barndom

    Som flere andre norske utøvere nevner Jim en aktiv barndom som et grunnlag for senere idrettsprestasjoner.

    – Jeg vokste opp på landet, og som de fleste andre unger den gang var vi ute stort sett hele dagen. På vinteren gikk vi på ski og måtte tråkke løyper selv, vi bygde hoppbakker for skihopp, og ble det mildvær måket vi vann bort for hånd slik at vi kunne gå på skøyter, forteller han.

    Om sommeren gikk det i fotball, sykling, mange fjellturer og løping etter gårdsdyrene for å få dem hentet ned fra fjellet.

    – På skolen hadde vi alltid mye variert idrett i friminuttene, så vi fikk nok en godt utviklet hjerte- lungekapasitet uten at vi tenkte på det som trening. Dette var nok veldig viktig for mine fremtidige idrettsprestasjoner.

    Solide treningsmengder

    Da Jim var 16 begynte han å jobbe i Tromsø. Der startet han gjennom bedriften med idrett, gjorde det rimelig bra, og etter en seier på et 3000-metersløp ble han som 18-åring medlem av BUL Tromsø. Dette ble hans inngang til friidrett og mer organisert trening.

    – Det ble etter hvert solide treningsmengder. Vinterstid trente vi som regel tre harde uker og ei rolig B-uke. På det meste hadde vi 12–13 økter i uka. Om morgenen løp jeg vanligvis rolig 8–10 kilometer alene. Jeg løp ut halv seks hver morgen, så var det åtte timers full arbeidsdag før ny trening klokka 16.30. Da var vi som regel en solid gjeng med streng disiplin. Vi avtalte tidspunkt og treningsmetoder som passet de fleste best.

    Kveldsøktene kunne bestå av ulike typer intervaller som 400-metere, 1000-metere, 2000-metere, fartslek eller rolige lengre turer på 15–18 kilometer i ned mot 4.30-fart. Søndagene bestod stort sett av en rolig langtur på rundt 25 kilometer.

    – Vi avsluttet alltid øktene med stigningsløp, forteller Jim.

    Fra et stevne i Narvik i 1975. Jim Johansen i tet. Foto: Nordlys

    Overfart

    Utover våren gikk mengden ned og farta økte. Gjengen i BUL Tromsø kjørte kortere intervaller og la også inn bakketrening. En typisk kvalitetsøkt kunne være 6 x 1000 meter på rundt 2.45 minutter som konkurransefart og to minutter pause.

    – Målet var enkelt og greit å bli like gode som løperne sør i landet. Det var det som i hovedsak var inspirasjonen i tillegg til det gode miljøet vi dannet sammen i Tromsø. For å lære om hvordan andre trente skrev vi også til ulike instanser og fikk tilsendt litteratur som for eksempel Runner’s World. Der leste vi blant annet hvordan de store ute i verden trente, som for eksempel Lasse Viren, og vi prøvde å kopiere dette. Vi løp for eksempel 1000-metersintervall i slak nedoverbakke slik at det gikk fortere enn i konkurransefart. Tanken bak dette var å trene seg opp til å holde høy fart.

    Vær og vind

    På 70-tallet var det god oppslutning om mellom- og langdistanseløping i Norge, og baneløping var populært. For gjengen i nord ble det dessverre ikke så mange muligheter til å matche seg med løperne i sør. Flyreisene var dyre, og det var ikke før de gjorde seg bemerket i arrangementer som Holmenkollstafetten og Nordkalottkampene at NFIF la merke til løperne i nord og hentet dem ned til uttakningsløp med dekket flyreise. For Jim åpnet dette dører som førte ham et nivå videre i friidrettskarrieren.

    – Noe av det jeg setter høyest når jeg ser tilbake på karrieren var å komme med i den norske troppen som landslagsutøver og dermed være med på treningsleir med de «store». Jeg fikk delta i landskamper for Norge og har to bronsemedaljer i NM fra 1977 på 5000 og 10 000 meter. Videre ble jeg også valgt ut til å representere Norge i VM i terrengløp i 1979 i Irland.

    Dette viser at det er fullt mulig å både løpe på gode tider og bli tatt ut som landslagsutøver selv om man kommer fra en plass der løpsforholdene store deler av årene kan være svært utfordrende.

    – Vi brydde oss aldri om vær og vind, men det var ikke alltid vi kunne løpe intervalløktene som normalt. Økta ble tilpasset ut ifra forholdene. Noe vi gjorde, som nok er på kanten, er at vi lurte oss inn på Åsgård psykiatriske sykehus for å løpe intervall. Der var det en lang gang som vi brukte. Det viser nok hvordan fokuset var på å gjøre alt for å få gode intervalløkter, men det er ikke noe jeg er stolt av i ettertid, forteller Jim.

    Jim Johansen, distansekongen fra nord. Foto: Truls Møkleby

    Vørterøl

    Ellers brukte de veiene utendørs. Klokke ble brukt på intervall og hurtig langtur for å se på farta, men ingen av dem hadde pulsbelte.

    – Filosofien var at vi måtte løpe etter kroppen og de signalene den ga oss. Av sko brukte vi det som var på markedet: piggsko på bane og stafettsko til veiløp og stafetter. Når det gjelder kosthold, så var nok det en mangel i vårt opplegg. Vi hadde aldri med drikkeflasker og ikke noe bevisst forhold til mengder og type mat selv om alle nok hadde sine rutiner før konkurranse. Det var mange av oss som drakk vørterøl, for det hadde vi fått anbefalt og trodde på.

    Om det var den aktive barndommen, god treningsdisiplin eller vørterøl som ga de nordnorske løperne på 70-tallet fart i beina er ikke godt å si, men Jim har noen gode råd til alle som ønsker å ta løpingen et steg videre: Kom inn i et godt miljø, ha tro på deg selv, tren variert og ikke minst – du må ville bli god. Da kan man komme langt.


    Runner’s World Camp

    Runner’s World Camp


    RWC står ikke bare for Runner’s World Challenge. Nå arrangerer vi i samarbeid med Springtime Travel også løpecamper i Norge.

    Springtime og Runner’s World arrangerer løpehelger med løpeglede og inspirasjon, trening og sosialt samvær i samarbeid med lokale instruktører på en rekke destinasjoner i Norge sensommer/høst 2020.

    For hvem?

    Runner’s World Camp er for deg som ønsker en aktiv helg med mye trening, og for deg som liker å trene sammen med andre, men på ditt nivå. Vi har program tilpasset både for nybegynnere og mer erfarne løpere. 

    Våre instruktører har relevant kompetanse og erfaring og er enten ansatte i Springtime, Runner’s World, eller er lokale instruktører vi samarbeider med. De ulike kursene har noe ulik innretning, basert på de lokale instruktørenes spisskompetanse, men basisen er lik: løp og løpeteknikk – mye trening og inspirasjon.

    Hvor og når?

    RW Camp er foreløpig satt opp fire steder:

    Ringerike: 14.–16. august – Basecamp: Klækken Hotel.

    Haugesund: 28.–30. august – Basecamp: Hotel Clarion Amanda,.

    Bergen: 11.–13. september. Basecamp: Scandic Bergen City

    Trøndelag: 11.–13. september. Basecamp: TBA

    Les mer og meld deg på her: Springtime.no

    Hvem er med?

    Av Runner’s World-profiler kan du møte Ninjagirls i Haugesund, Thea Bækkevold i Trøndelag og Jenny Midbjer og Sara Skarabot Pedersen fra redaksjonen, som vil være i med som instruktører flere steder. I tillegg har vi med oss Kirsten Maraton Melkevik, BT Taranger og Hilde Johansen – for å nevne noen.


    Les mer og meld deg på her: Springtime.no

    Early bird-tilbud fram til 10. juli!


    Sommerens skoguide 2020

    Sommerens skoguide 2020


    16 nye modeller – fortrinnsvis for grus og asfalt – er løpt inn og vurdert. Finn din nye favoritt.

    Runner’s World har som internasjonalt magasin levert lesere, og dermed skokjøpere, solide skoguider helt siden 1993. Disse er blant de mest omfattende du får tak i på grunn av kompetansen i kulissene, og testernes villighet til å løpe langt lenger (og lenger enn langt) enn nødvendig for å evaluere skoene.

    Første del er samarbeidet med produsentene for å avgjøre hvilke modeller de sender inn, og da ber vi om et bredt spekter av størrelser slik at alle modeller kan bli testet av både menn og kvinner.

    Skoene sendes ut til nettverket vårt av testere som gjerne består av ansatte, bloggere og andre bidragsytere i landene skoene testes i.

    I løpet av én måned testes skoene av løpere i alle høyder, former, tyngder, aldre og tempo for å se hvordan skoene presterer for forskjellige løpere. Testerne har også gjerne forskjellige løpesteg, og de blir bedt om å teste skoene så mye og variert som mulig i både tid, distanse og typer økter.

    Hver tester fyller ut et skjema hvor de gir tilbakemeldinger på blant annet passform, demping, respons, komfort, grep og pusteegenskaper, og en karakter mellom 1 og 5.

    Vi ser på alle tilbakemeldingene for hver sko og sammenligner for å se etter like inntrykk. Det er oppsummeringen av dette som blir guiden du kan lese her.

    Hoka One One Mach 3

    Pris 1800 kr
    Vekt 245 g (M), 204 g (K)
    Dropp 5 mm

    Hoka One One Mach 3

    Som en del av Hokas prestasjonstrio i Fly-segmentet, sammen med Arahi og Elevon, er dette en ekstremt lett modell som likevel tilbyr dempingen til en langt tyngre sko. Oppdateringene fra forrige versjon er minimale, slik som at mellomsålen er noe finjustert for å gi en mykere følelse i hælen, og en fastere flate i forfoten skal hjelpe til i frasparket. Overdelen har blitt oppdatert til en sømløs sokkekonstruksjon for bedre passform rundt mellomfoten, og meshen har fått bedre pusteegenskaper som blir hendig om du kliner til i et raskt løp (nøyaktig den type løping Mach ble laget for). Men dette er ikke bare en sko for temporama. Også noe tregere og tyngre løpere syntes Mach 3 passet perfekt for de raskere turene deres og kortere løp. Dette er takket være den vide flaten i forfoten og den svært tilfredsstillende følelsen av spenst i sålen. Merk: Det er best å gå opp en halv størrelse for passformen er ganske tettsittende.

    Under Armour Machina

    Pris 1700 kr
    Vekt 295 g (M), 241 g (K)
    Dropp 8 mm

    Hvis denne er et signal om hva som kommer, så ser Under Armour ut til å forstå seg på løpeskomarkedet. Den minner oss om en litt mer klumpete Saucony Kinvara, og er en responsiv, kjapp og veldempet sko. Den inneholder 20 prosent mer Hovr (UA sitt eget skum) enn noen annen sko de produserer, og har en lett plate under mellomsålen som inneholder karbon og skal skape fremdrift. Skoen er myk, men testerne syntes den fortsatt hadde riktig balanse mellom komfort og respons. Når det er sagt, kan nyere løpere oppleve den stivere følelsen i forfoten noe avskrekkende om de ønsker mykere demping gjennom hele sålen. Som med de fleste av skoene til UA, så følger det med Machina en chip som registrerer data – distanse, fart, kadens, kontakttid på bakken – og sender informasjonen til appen MapMyRun. Enn så lenge må du løpe med telefonen din for å få maks ut av denne funksjonen, men i løpet av året skal det komme oppdateringer som gjør det mulig å koble skoene til smartklokker.

    Adidas Pulseboost Winterized

    Pris 1449 kr
    Vekt 340 g (M), 290 g (K)
    Dropp 8 mm

    Adidas Pulseboost Winterized

    Denne var like ved å bli en testvinner, men vekten sto i veien. Nå om dagen kvalifiserer 340 gram som en tung løpesko, og ulempen med ypperlig værbeskyttelse og grep er at du konstant tenker over at du har på deg sko. Den ekstra tyngden kommer også av at den inneholder en versjon av mellomsåleskummet Boost med høyere materialtetthet. Hvorfor adidas har gjort dette er uvisst, men man kan håpe det er et eksperiment som ikke gjentas. Bortsett fra det så har nylonmaterialet i den tettsittende overdelen gode, vannavisende egenskaper, og den AI-designede yttersålen er i et uvanlig mønster designet for godt grep selv ved raske vendinger på våte overflater. Denne designfunksjonen sanket beundring blant testløperne som også brukte skoen på turer i vått gress. Hvis du løper med musikk på øret har tungen på skoen en QR-kode som kobler deg på en spilleliste fra adidas. En utmerket mengdetreningssko for tyngre løpere som ønsker god beskyttelse mot vær, og som liker en følelse av trygghet på tur.

    New Balance 1080 V10

    Pris 1800 kr
    Vekt 280 g (M), 238 g (K)
    Dropp 8 mm

    New Balance 1080

    1080 er New Balance sin Sko med stor S blant sortimentet deres av mengdesko, og den brukes av RWs britiske fartsholdere hvert år under London Marathon. Versjon 10 er en fortsettelse av en superb modell og er desto mer imponerende fordi NB har våget å gi skoen noen ganske markante oppdateringer. Det er mer av det utrolig spretne Fresh Foam-materialet i mellomsålen, og den mediale kanten har blitt bygget opp for mer støtte. Den har en mer aggressiv kurvet form som gir bedre overføring gjennom steget og hjelper deg med å skyve bakken fra deg litt raskere. Hælpartiet er formet for å gi en mer stødig passform uten behovet for ekstra materiale rundt hælkappen. Til sist er sporene i yttersålen blitt lekt litt med, og NB sier at det nye mønsteret gir bedre fleks. Testerne våre elsket alle forbedringene og skrøt av den myke følelsen, spensten og responsen. Veteraner og svært raske løpere vil muligens synes den er litt for myk, men som en standard mengdesko for alle andre, leder 1080 an.

    Salomon Sonic 3 Balance

    Pris 1400 kr
    Vekt 252 g (M), 215 g (K)
    Dropp 8 mm

    Salomon Sonic 3 Balance

    Salomon surfer videre på bølgen av suksessen de har hatt med å overføre terrengkvaliteter til asfalten, og Sonic 3 Balance er en særdeles overbevisende og gjennomført god asfaltsko. Det mest utpregede designelementet er de to typene skum i dempingen (en for å absorbere støt, en for fremdriften). Når det er sagt så er ikke dette den litt for myke skoen den kan se ut som. Den føles komfortabel, men er fast og imponerende responsiv. Denne helhetlige løpeopplevelsen gir et hint om hvorfor «Balance» er en del av navnet, og testerne trekker frem at skoen byr på prestasjon uten at det går på akkord med komforten. Salomon påstår at det er sporet i yttersålen, kalt «Geometric Decoupling Axis», om gjør opplevelsen balansert. Sporet går langsmed hele lengden av skoen og skal bidra med hurtighet i overgangen til fraspark, men testløperne var mer imponert av den romslige tåboksen og pustende overdelen, i tillegg til det pålitelige grepet Sonic 3 gir, selv på klissbløte veier og enkle stier.

    Asics Gel Kayano 26

    Pris 1900 kr
    Vekt 315 g (M), 261 g (K)
    Dropp 10 mm

    Asics Gel Kayano 26

    Det kan se ut som at Kayanoen som en av Asics’ mest ærverdige modeller ikke pensjoneres helt ennå. Etter et par utgaver som på det beste kan beskrives som «meh», kommer nummer 26 og fremstår som en hit blant testløperne, og var rett ved å knabbe til seg en pris til og med. Det er en modell med mye støtte for dem som ønsker stabilitet. Den tradisjonelle mediale delen er ikke for fremtredende og gir en skånsom veiledning i støtten, som også løpere med et biomekanisk effektivt løpesteg opplevde som godt ved lange turer når de ble slitne. Dempingen i hælen har økt, og det ble både lagt merke til og satt pris på, spesielt av løperne som lander på hælen og nå følte de kunne løpe fritt uten å tenke så mye på fotisettet. Grepet er også forbedret og løperne opplevde dette som gunstig både på våte turer og når de spontant ramlet innom områder med gjørmete gress. Både løpere med og uten store ønsker om støtte vil få god bruk for denne skoen til alt bortsett fra de raskeste øktene.

    Hoka One One Arahi 4

    Pris 1700 kr
    Vekt 273 g (M), 228 g (K)
    Dropp 5 mm

    Hoka One One Arahi 4

    Det var flere skeptikere blant testerne av denne skoen som til tross for aldri å ha prøvd Hoka fortsatt antok at den utseendemessig heftige mellomsålen ville være enten svampete, tung eller begge deler. De opplevde at turer i denne modellen motbeviste fordommene og heller bød på en ekstremt responsiv sko med masse punch til tempoøkningene i terskel- og intervalløkter. Arahi er stabilitetsmodellen i Hokas prestasjonskatalog og selv om det ikke er noen separat medial bit, så er skummet i mellomsålen blandet til en fastere sammensetning på innsiden for å gi stabilitet. Hoka har økt fastheten med versjon 4 for bedre beskyttelse, i tillegg til å strippe overdelen for overflødig materiale og dermed redusere vekt og gi bedre pusteegenskaper. Alt i alt presterer skoen solid og scorer relativt godt på alle målepunkt, men tilbakemeldingene på størrelsen var uforståelige. Skoen var for forskjellige løpere både for stor, for liten og akkurat passe. Med andre ord, prøv denne før du kjøper.

    New Balance Fuelcell Echo

    Pris 1300 kr
    Vekt 286 g (M), 235 g (K)
    Dropp 6 mm

    New Balance Fuelcell Echo

    Da New Balance lanserte Fuelcell-serien påsto de å ha designet en serie sko som vil gjøre alle løpere raskere. Fuelcell Echo er merkevarens hybrid-løpesko som blander «Fuelcell-teknologi med mote», men den ble fortsatt godt mottatt for løpebruk blant testerne våre. Den har en passelig mengde av NB sitt lette, responsive Fuelcell-skum for omtrent alle typer turer. En tester skrev «veldig stabil ved fart, superlett på føttene og med masse fraspark i tærne – det føles virkelig ut som om jeg løper raskere.» Den strikkede overdelen har en sokkelignende følelse som gir en tettsittende passform. Den går ganske høyt opp mot ankelen så det kan være lurt å bruke høyere sokker for å unngå gnagsår. Alle testerne våre var imponerte av grepet i den ruglete yttersålen, selv på våte, småglatte veier. Det er verdt å nevne at de som brukte dem i maratontrening opplevde noe ubehag på langkjøringer. Disse passer best for løpere som ser etter en prisgunstig all-rounder som tar dem gjennom alt fra 5K til halvmaraton.

    On Cloudflash

    Pris 1800 kr
    Vekt 211 g (M), 211 g (K)
    Dropp 5 mm

    On Cloudflash

    On posisjonerer unisexskoen Cloudflash som den «raskeste On-skoen noensinne, designet for ren fart». Den har alle kjennetegnene til en konkurransesko: lav dropp fra hæl til tå, lett og minimalt med demping. Men kanskje viktigst, den føles superrask på føttene, og en tester sammenlignet den med «å løpe på luft». De freshe fargene i hvitt og neon fikk også noen beundrende blikk, men om rene sko i lengden er noe du bryr deg om så vil du slite med disse som ser ut til å trekke til seg støv og møkk. Akkurat som en Formel 1-bil er den strippet ned til kun det nødvendige, og overdelen er laget i én del av kjempetynn mesh. Det betyr også at skoen har fått lite komfort og beskyttelse under foten. En tester opplevde noe smerte under stortåa mot slutten av en halvmaraton i disse skoene. Til syvende og sist, om du er fan av On-skoene og ser etter en fjærlett racingsko for 5-kilometere så huker Cloudflash av alle boksene. Men obs obs, styr unna fra støvete stier.

    Asics Glideride

    Pris 1700 kr
    Vekt 305 g (M), 290 g (K)
    Dropp 5 mm

    Asics Glide Ride

    Tenk på Glideride som MetaRide sin yngre bror – den har en mykere kurve gjennom sålen, mer demping og er lettere, noe som gjør den mer passende for mannen i gata. Asics introduserte den med påstanden om at den gjør det mulig for løpere å løpe lengre distanser, lettere og over lenger tid. Dette er takket være GlideSole-teknologien som skyver foten fremover og, ifølge forskning utført ved Loughborough University, reduserer energitap. Denne teknologien ser du som en svært kurvet sko med løftet forfot som testerne syntes det tok litt tid å venne seg til i starten. Mens skoen presterer godt på flata, skal det ikke mye kupert vei eller ujevnt terreng til før den kurvede forfoten nærmest blir en hindring og gir en mild følelse av instabilitet. Flere testere rapporterte om at skoen klemte og anbefalte å gå opp en halv størrelse. Dette er spennende teknologi som kan passe mange som ønsker en følelsen av å bli skjøvet fremover i neste steg på alt fra 10K til en maraton.

    Brooks Levitate 3

    Pris 1800 kr
    Vekt 329 g (M), 292 g (K)
    Dropp 8 mm

    Brooks Levitate 3

    Testløpernes generelle tilbakemelding på denne nøytrale asfaltskoen er at den er enda et komfortabelt, responsivt tilskudd til Brooks’ sortiment, med god lateral stabilitet og masse spenst. Én løper trakk frem at den største bonusen var «spensten som kommer tilbake fra dempingen» som til dels er et resultat av DNA AMP (Brooks sitt premium dempingsskum) i mellomsålen. Skoens grep fikk masse skryt, selv på halvglatte, våte veier. Den sokkelignende passformen til den nye overdelen var også en suksess, og gir utmerket komfort samtidig som den omfavner foten. En løper opplevde likevel at denne tette passformen ble ubehagelig på lengre turer, spesielt rundt hælen. Dette kan ha noe med hempen bak på hælen å gjøre – den gjør skoen enklere å få på, men gir også en ekstra søm bak i hælkappen. Meshområder i strikken er lagt til for pusteegenskaper og leverer som de skal. Tåboksen er ikke blant de videste, så selv om overdelen er tøyelig så anbefaler vi at du prøver før du kjøper.

    Saucony Guide 13

    Pris 1600 kr
    Vekt 289 g (M), 264 g (K)
    Dropp 8 mm

    Saucony Guide 13

    For de som ser etter litt ekstra støtte fra løpeskoene, har Guide-modellene til Saucony levert varene elegant i mange år, og denne siste utgaven er intet unntak. Hvis du forresten har løpt i Guide ISO 2 og lurer på hvor nummer 3 ble av så er dette den. Saucony har kuttet overdelen i ISOfit fra sortimentet og denne modellen er den trettende utgaven totalt, derav returen til originalt navn. Stabiliteten er på den moderate heller enn den aggressive siden. Støtten består egentlig bare en bit TPU-materiale lagt litt lenger bak i mellomsålen, men flere løpere brukte Guide-skoen uten å egentlig legge merke til stabilitetsegenskapene. Dempingen er solid gjennom hele skoen og er behagelig på foten fra det øyeblikket du tar den på. Alt i alt er dette en arbeidshest av en sko som samtidig leverer godfølelsen med den pålitelige komforten – en stabil følgesvenn på langkjøringer.

    Altra Solstice

    Pris 1200 kr
    Vekt 196 g (M), 153 g (K)
    Dropp 0 mm

    Altra Solstice

    Denne skoen har merkevarens signaturform med en vid og flat tåboks som er designet for å tillate full frihet og spriking med tærne, og kanskje spesielt for å holde stortåa i en rett, mer stabil posisjon gjennom hele løpeturen. Utenom det så er det mest nevneverdige med denne skoen den ekstremt lave vekten. Det er ingen tvil om at den er skapt for kortere, raske turer med en minimal mellomsåle og svært lite demping i skoen. Som ved alle andre Altra-sko så er det null dropp (høydeforskjell mellom hæl og tær) som virkelig kommer til sin rett i denne skoen, og lette, raske løpere vil like den eksepsjonelt responsive følelsen og bakkekontakten. Ulempene med skoen er lissene som har en tendens til å løsne om du ikke er svært nøye i knytingen. De særegent gode pusteegenskapene til den luftige overdelen går på bekostning av vannavstøtning, men dreneringen er til gjengjeld upåklagelig. Perfekt for løping på bane og distanser opp til fem kilometer. Den presterer best i tørre forhold.

    Brooks Ravenna 10

    Pris 1500 kr
    Vekt 267 g (M), 235 g (K)
    Dropp 10 mm

    Brooks Ravenna 10

    Ravenna fortsetter tradisjonen med å viske ut linjene mellom nøytrale sko og stabilitetssko ved å gi god støtte, men uten å forstyrre et nøytralt løpesteg. Det gjør den med det nye GuideRail-systemet som består av en ekstra materialebit over mellomsålen rundt hælen/fotbuen. Denne skal hjelpe løpesteget i sin naturlige form i stedet for å kontrollere det ved å ta til seg overflødig bevegelse i ankelen og hælen. Andre oppdateringer er mer av Brooks sin BioMoGo DNA-skum i forfoten for å gi en spretten følelse under foten, og en ny innvendig sokkelignende form som skal gi en tettsittende, men ikke for stram, passform. Og disse endringene har tydeligvis funket, for testløperne har skrytt av økt komfort og at passformen til Ravennaen oppleves som romsligere i tåboksen uten å være for løstsittende. De trakk også frem dempingen og stabiliteten. Alt i alt en superb mengdesko for dem som ønsker litt støtte – perfekt for å flyte kilometer etter kilometer på veien.

    On Cloudflow

    Pris 1800 kr
    Vekt 235 g (M), 235 g (K)
    Dropp 6 mm

    On Cloudflow

    Denne andre versjonen av det sveitsiske merkets lette, nøytrale asfaltsko scorer nesten full pott. Mellomsålen som består av 18 puter med Ons eget Helion-skum og en kurvet hæl for en mer smidig stegavvikling, byr på en prefekt balanse mellom demping og respons. Den gir også godt grep selv i våte forhold. Små endringer er også gjort i meshoverdelen. Pusteegenskapene forblir like gode, men lissenes plassering er justert og det er lagt til små materialstriper på strategiske punkter. Endringene har gjort at alle testløperne, uavhengig av løpesteg eller skostørrelse, opplevde en passform som var mer behagelig og sikker – et stort pluss for en sko som er designet for fart. Det eneste lille problemet er lissene som er tynnere enn tradisjonelle lisser: En tester syntes de var for lange, en annen mente materialet «glapp» og at de var utfordrende å både knyte og løsne. Putene under sålen samlet også en del gjørme og grus når testerne bevegde seg vekk fra asfalten. Men generelt imponerte skoen, og nye On-løpere ble overbevist. Den er virkelig verdt å vurdere for tempoøkter eller konkurranser.

    Asics Gel Contend 5

    Pris 600 kr
    Vekt 291 g (M), 230 g (K)
    Dropp 10 mm

    Asics Gel Contend 5

    Dette er beviset på at du ikke må ta opp forbrukslån for å få deg et par brukbare løpesko. Contend 5 kan kanskje ikke skryte på seg side opp og side ned med teknologi, men den presterer unektelig godt nok til at du sannsynligvis aldri hadde kunnet gjette den lave prisen uten å ha sett prislappen. Testerne våre hyllet den komfortable passformen og det pustende meshmaterialet i overdelen, og påpekte at mellomsålen ga nok demping og støtte kombinert med helt akseptabel respons til å gi en alt i alt fin løpeopplevelse. Grepet i yttersålen opplevdes også som godt nok på overraskende mange underlag til at det er en asfaltsko. Det mest fantastiske med skoen er likevel at alt dette kan leveres til en så lav pris. «Antakeligvis den beste budsjettskoen jeg noensinne har brukt», sa en tester, mens en annen ble «sjokkert (på en god måte) av prisen». Om skoens holdbarhet er noe å skryte av er usikkert, men disse er et ypperlig valg for nye løpere eller de som løper en heller beskjeden mengde og ikke ser behovet for de dyreste skoene.


    Sommerens utfordring: 25 km

    Sommerens utfordring: 25 km


    Kjenner du på konkurransesuget i sommer? Test deg selv på det virtuelle løpet 25 kilometer den 16. august.

    Fikk du med deg norske Sondre Nordstad Moens europeiske rekord på den ukonvensjonelle distansen 25 kilometer under Diamond League-stevet Impossible Games i Oslo tidligere i sommer?  Nå kan du teste din egen 25-kilometersform den 16. august.

    Personlig rekord

    Sondre løp 62 runder på friidrettsbanen og løp inn til ny europeisk rekord på 25 000 meter på tiden 1:12:46. Så da vet du hvor lista ligger når du skal bryne deg på sommerens utfordring.

    Neida, vi tar alle utgangspunkt i vår egen form. De færreste av oss har antakelig tatt tiden på 25 kilometer, så personlig rekord blir det uansett!

    Europeisk rekordholder på 25 000 meter, Sondre Nordstad Moen. Foto: Eivind Bye

    Litt lenger enn halvmaraton – ganske mye tøffere

    3,9 kilometer lenger enn en halvmaraton høres kanskje ikke så mye ut, men utgjør likevel en utfordring. Litt lenger betyr litt annerledes disponering og en litt tøffere toppetasje. Det er faktisk en kvart 100-kilometer. Tar du utfordringen?


    Slik fungerer det

    Du velger selv hvor og når på dagen du gjennomfører løpet og hvor du legger turen. Du velger også selv hvordan du logger løpet. Etter endt løp sender du inn resultatet ditt via et skjema på runnersworldchallenge.no

    Etter påmelding får du invitasjon til en Strava-klubb for alle deltakere, slik at du kan heie på og følge med på medløperne dine. Deltakelse i Strava-klubben er valgfritt, det stilles ingen krav til at du må bruke Strava.

    Medaljen kommer i posten etter endt løp.

    Meld deg på sommerens utfordring her!


    Ny verdensrekord i høydemeter på ett døgn

    Ny verdensrekord i høydemeter på ett døgn


    Hvor mange høydemeter tror du Luca Manfredi Negri klarte å samle på 24 timer i alpinbakken?

    Luca Manfredi Negri er en 35 år gammel italiensk terrengultraløper som bor ved Como-sjøen. Ifølge Itra-rankingen er han blant de 15 beste ultraløperne i verden.

    Klokka 10 lørdag morgen, den 13. juni, startet Luca sitt tøffe døgn i alpinbakken i Aprica, Italia. Utgangspunktet var Piazza Palabione på 1200 meters høyde. Derfra løp han opp på toppen av Palabione på 1700 meter over havet – og ned igjen, og opp igjen, og så videre. Helt til han nådde en total på 17000 høydemeter, som er ny verdensrekord i antall høydemeter på ett døgn – løpende, vel å merke. Kilian Jornet har ski-verdensrekorden på 23 486 høydemeter.

    Verdensrekordholder i antall høydemeter på 24 timer, Luca Manfredi Negri.
    Foto: Maurizio Torri

    Ideen

    Ideen om å kapre verdensrekorden dukket opp under lockdown-perioden, som varte i rundt to måneder i Italia. I løpet av disse dagene hjemme, brukte Luca mange timer på innendørssykkel og sirkeltrening. Han innså etter hvert at han trengte et mål for å holde seg motivert. Og slik kom han på «this crazy idea» som han kaller det. Inspirert av Ugo Ferrari, tidligere verdensrekordholder med 15 467 høydemeter.

    Forberedelsene

    I starten av mai startet han forberedelsene ved å sykle og løpe. Han økte treningsvolumet til han nådde 30–35 timer i uka med over 15 000 høydemeter ukentlig. Slik bygget han fundamentet.

    Dagen

    Egentlig skulle han i ilden 6. juni, men det ble utsatt til lørdag 13. juni grunnet værforholdene. Klokka 10 om morgenen startet han første klatreetappe fra Piazza Palabione i Aprica, en liten by i hjertet av Alpene. Luca vokste opp i Aprica og tilbringer mye tid til trening og med venner og familie her.

    Foto: Maurizio Torri

    Konkurransen

    Uken før Lucas rekordforsøk hadde en annen atlet prøvd seg på den tidligere verdensrekorden til Ugo Ferrari (15 467 m) – og klart det! For å slå den ferske rekorden til Juhaa Jumisko (16 054 m) måtte Luca tilbakelegge 32 runder i alpinbakken. Hver runde var 4,4 kilometer lang med 500 høydemeter per runde.

    – Ruta var publikumsvennlig og tilrettelagt for sosial distansering, forteller Luca.

    – For å fullføre 32 runder måtte jeg bruke rundt 45 minutter per runde. Jeg startet ut i friskt tempo og brukte rundt 40 minutter per runde. Dette var for å skape en fordel i tilfelle uhell eller uventede problemer.

    I løpet av de første 12 timene tilbakela han 9500 høydemeter.

    – Fantastisk. Jeg var i stand til å løpe en av verdens beste tider i Everesting, altså å fullføre 8848 høydemeter på kortest mulig tid.

    Han «nådde» Everest på 11 timer og 10 minutter. Og på det tidspunktet var Juha Jumiskos ferske rekord innen rekkevidde.

    – Jeg hadde noen mørke øyeblikk i løpet av natta, men det gikk over takket være venner som bisto og heiet i time etter time.

    – Ved morgengry innså jeg at den verste delen var tilbakelagt. Jeg var sikker på at jeg ville klare verdensrekorden, men hadde fortsatt mange meter å klatre for å klare det. De siste rundene føltes som en feiring. Det var turister, lokale fra Aprica og venner i løypa, og gjorde dette uforglemmelig.  Jeg så deres glede over å oppdage og bivåne terrengløping på en ny måte. Publikum fikk med seg hver eneste meter av utfordringen, noe som ikke er gjennomførbart i et vanlig terrengultraløp.

    Rundetider og statistikk på de 34 rundene i alpinbakken. Foto: Maurizio Torri

    Maten

    Luca hadde to matstasjoner – en i bunn av bakken med vann, salter og kaffe i løpet av natta. Den andre var på toppen, med mat som sandwich med ost og skinke, energibarer, tørket frukt, parmesan og buljong.

    Rekorden

    Etter 24 timer hadde han tilbakelagt nøyaktig 34 runder – en total på 149,6 kilometer. Positive og negative høydemeter var det samme: 17 000 meter.

    Gjennomsnittiden per runde var 42 minutter og 20 sekunder, og gjennomsnittlig antall høydemeter per time var 708 meter. Totalt ble det 74,8 kilometer oppover med en gjennomsnittlig stigning på 23 %.

    Fysikken

    Gjennomsnittspulsen til luca var på 128 og det totale kaloriforbruket endte på 16 500. Han mistet 1,5 kilo og blodverdiene forble de samme. Ingen vondter eller problemer med verken ledd, gnagsår eller vondter i tidligere skader.

    Utstyret

    Sko: Brooks Cascadia 14
    Klær: Mico Sport
    Tilbehør: Buff, Camelbak
    Belte: Camelbak Ultra Belt
    Staver: Leki Micro Trail Pro
    Solbriller: Oakley Radar path
    Ernæring: Pro Action og Enervit

    Feiring og bobler. Foto: Maurizio Torri

    Konklusjon

    – En minneverdig opplevelse – et eventyr! Den idrettslige prestasjonen er én ting, men det som gjenstår som det mest imponerende er varmen fra folkene i løypa. Det var veldig emosjonelt å dele 24 timer med alle sammen. Jeg vil huske denne dagen, ikke for rekorden, men for alle menneskene rundt meg, avslutter Luca.

    Link til rekordløpet på Strava finner du her.
    ITRA-profilen hans ser du her.