Sara Skarabot Pedersen

Sara Skarabot Pedersen

sara@runnersworld.no

    MEST LÄSTA
    Stor øreplugg-test for løperen

    Stor øreplugg-test for løperen


    74 prosent av respondentene i RWs store løperundersøkelse fra 2020 svarer at de løper med øreplugger. Vi har testet fem trådløse varianter – noen splitter nye, andre eldre travere med nye oppgraderinger.

    I researchen til denne guiden, eller testen, tittet vi på en sammenlignende stor test vi gjorde i 2018, hvor hele ni hodetelefoner var representert. Det som slår oss, etter testperioden av disse fem modellene, er hvordan utviklingen raser av gårde med tanke på hendige funksjoner, perfeksjonering av små detaljer, støyreduksjon, lydkvalitet og tilpasningsmuligheter i tilhørende apper.

    Det beste med dette – i hvert fall for løpere som liker å holde det enkelt – er at til tross for fancy funksjoner, så blir brukervennligheten også bare bedre og bedre. Det er med andre ord både sømløst og trådløst, men om det er tidløst gjenstår å se. Kanskje vi om to-tre år kan se tilbake på disse modellene og tenke «oj, for noen gammeldagse greier». Det er vanskelig å forestille seg nå, i alle fall. Vi håper du finner en favoritt – vi har funnet opptil flere!


    Jabra Elite Active 75t

    En storfavoritt blant mange løpere – nå oppgradert med ANC og trådløs lading.


    Design

    Både etuiet og selve ørepluggene er nette og stilrene. Lokket på etuiet er blitt enklere å betjene og holdes på plass av en solid magnet. Magnetene som holder fast pluggene er kraftigere enn på forgjengeren og man trenger ikke være redd for at pluggene skal falle ut dersom lokket åpnes utilsiktet i lomma eller veska. Det er også en smart funksjon at det er plassert magneter i selve pluggene. Dette gjør at pluggene finner hverandre dersom man for eksempel har dem liggende løst i en jakkelomme.

    Komfort og passform

    I tidligere tester har vi trukket fram passformen som et stort pluss hos Jabra, og den er om mulig blitt enda bedre her. Jabra har redusert størrelsen på Elite Active 75t med 20 % sammenlignet med Elite Active 65t. Dette gjør pluggene meget nette og når vekten per plugg også er redusert med nesten 30 %, så sitter man igjen med øreplugger som sitter som støpt i øret. Vekten per plugg er på nette 5,5 gram.

    Funksjoner og brukervennlighet 

    Ørepluggene kontrolleres ved hjelp av to knapper, én knapp på hver plugg. Knappene er lette å betjene med pekefingertuppene og gir tydelig respons når man trykker dem inn, og det er ikke nødvendig å trykke pluggene «inn i øret» for at man skal få respons. I Jabras strømlinjeformede og smakfulle app, Sound+ tilpasser du lydbildet etter egne preferanser og setter opp aktiv støykansellering (ANC) slik du vil ha den.

    Lyd

    Et høydepunkt ved disse ørepluggene er lyden. Umulig å ikke bli revet med av den krystallklare lydgjengivelsen og engasjerende bassen. Enten du hører pop, rock, house, akustisk, eller podcast, så er lyden veldig god. I Jabra-appen kan man også velge mellom flere ulike lydprofiler eller opprette egne, slik at lydopplevelsen kan skreddersys etter personlige
    preferanser.

    Batteritid

    Uten ANC er totalkapasitet på 28 timer. Hver øreplugg varer i 7,5 timer samt at det er ytterligere 20,5 timer i ladeetuiet. Med ANC er tallene 24 timer totalt (5,5 timer per plugg og 18,5 timer i etuiet). 15 minutter lading gir én time spilletid.

    Konklusjon

    Her får du alt du ønsker deg – god lyd, god passform, alle funksjoner er nøye gjennomtenkt og fungerer perfekt. Prisen er noe stivere enn, men vi drister oss til å si at det er verdt det!


    Miiego MiiBUDS ACTION

    Fantastisk lyd og batteritid for en rimelig penge. Ikke noe dill, bare dansk kvalitet.


    Design

    De største ørepluggene i denne guiden, og dermed også det største ladeetuiet. Men vi snakker ikke monstrøst, liksom. Esken får plass i håndflata di, og gjør det lettere å finne den i sekken, så det har sine fordeler også. Apropos det å lete etter ting: Hendig at ladekabelen kan festes til etuiet!

    Komfort og passsform

    Silikon-opplegget som skal festes rundt øret kan se stort, stivt og avskrekkende ut, men så fort du får dem på skjønner du at dette er digge, lette og komfortable saker (én plugg veier 8 gram). For mange vil det også være et pluss å ha sikkerheten fra festet over øret – her trenger du i hvert fall ikke å bekymre deg for at de faller ut. Disse egner seg best uten stramt pannebånd over, men en romsligere lue på de kaldere dagene funker fint. Sitter svært godt i øret umiddelbart, og også etter mange kilometer.

    Funksjoner og brukervennlighet

    Her er det i grunn lite å si, for alt er så enkelt, intuitivt og greit. Den taktile knappen på hver plugg responderer svært bra på et lett trykk, og det er enkelt å både pause, bytte sang og justere volumet.

    Lyd

    Lyden oppleves som svært god og helhetlig med standardinnstillingene. Her er det ingen medfølgende app hvor du kan justere og endre lydbildet. Du får det du får – og det du får er utrolig bra! Selve proppen er laget av COMPLY, et minneskum som tilpasser seg øregangen og blokkerer ut eksternt støy, noe som fungerer like godt som de en hvilken som helst annen type støykansellering. Løper man i trafikkerte områder og må få med seg mer av omgivelsene, kan én plugg fjernes – lydbildet er godt med bare en plugg også.

    Batteritid

    Opptil 90 timer! Hver lading i ladeetuiet gir deg 6 timer spilletid per plugg, og du kan lade opp til 14 ganger før selve etuiet må plugges til laderen.

    Konklusjon

    Det er lite å utsette på MiiBUDS ACTION. Miiego vet hva de driver med, og disse ørepluggene er enkle, gode, relativt rimelige med tanke på lyden og batterikapasiteten de leverer. Ikke de mest diskrete i klassen, men som utseende signaliserer er dette til gjengjeld solide saker. Passer for den distré som ikke orker å lete etter både plugger, etui og ladekabel.


    Skullcandy Indy Evo

    Brukbar treningskamerat for den tålmodige. God batteritid.


    Design

    Kan minne opp apple sine airbuds, men disse er hakket større og stikker mer ut av øret. Kommer i hendig ladeetui som dessverre har en tendens til å åpne seg hvis det ligger løst i sekken.

    Komfort og passform

    Sitter fint i øret hvor de holder seg greit på plass. Som med alle andre øreplugger følger propper i ulike størrelser med, slik at du kan tilpasse til dine ører. Delte meninger blant testerne om komforten på lang sikt – noen mente de var helt suverene, andre følte de ble litt slitne i øret.

    Funksjoner og brukervennlighet 

    Funksjonen Solo Mode har sine fordeler og ulemper. Du kan fint lytte til én og én plugg om gangen, men det klundrer også til pare-prosessen, for hver plugg ønsker å koble seg til telefonen separat, hvilket gjorde det overraskende vanskelig å få lyd ut av begge øreplugger samtidig. På sjette forsøk gikk det endelig. Det at brukermanualen kommer med en egen «pairing help» på åtte steg sier sitt. På alle andre øreplugger i denne testen har denne prosessen vært uproblematisk, ja faktisk ikke-eksisterende – det bare skjer, mens her måtte flere av testerne jobbe aktivt jobbe for det.

    Fordelene med Solo Mode er at du kan forlenge batteritiden ved å kun bruke én plugg om gangen. Ønsker du å ha i begge plugger og samtidig høre omgivelsene rundt deg, kan du aktivere Ambient Mode. Å få til det er et lite kunststykke i seg selv. Her er det touch-funksjon, så kommandoene består av ulike avanserte kombinasjoner av trykk og hold. Aktivering av Ambient Mode består av ett trykk og to sekunder hold – dette forvirrer ørepluggene ni av ti ganger, noe som resulterer i at du enten pauser musikken eller hopper til neste spor i stedet. Dette er øreplugger for den tålmodige. Men når du er blitt venner med dine Indy Evo, funker de fint.

    Et pluss er at ørepluggene fra Skullcandy har innebygget Tile-teknologi, hvilket gjør at du enkelt kan spore og finne igjen ørepluggene dine ved hjelp av en app.

    Lyd

    Lyden oppleves som god, og du kan velge mellom film-, podkast- og musikk-modus i den tilhørende appen. I appen kan du også (på en enklere måte) veksle til Ambient Mode.

    Batteritid

    God batterikapasitet med opp til 30 timer. 10 minutter lading gir deg spilletid på to timer.

    Konklusjon

    Absolutt gode øreplugger og et solid produkt. Men de krever en del tålmodighet av deg i startfasen, samt at taktile knapper er å foretrekke på løpetur. Sammenlignet med for eksempel Miiego i samme prisklasse er valget enkelt.


    Samsung Galaxy Buds Pro

    Drøssevis av fancy funksjoner, men også en komfortabel løpekompis. Den beste ANC-en når du dunker løs på mølla.


    Design og etui

    Designet for å synes, ikke for å merkes, som Samsung selv sier det. Men de finnes i sort og sølv også, altså, i tillegg til «livfull lilla», som minner om deilig tyggis og techno fra 90-tallet. Nette og lette, én plugg veier 6,3 gram. Etuiet har en kraftig magnet som gjør at den ikke åpner seg av seg selv.

    Komfort og passform 

    De sitter så lett at du tror de ikke sitter på plass, men det gjør de. Denne «lette» passformen gjør at de er utrolig behagelige å ha i øret, selv over lang tid.

    Funksjoner og brukervennlighet 

    Touchfunksjon er ikke alltid helt kompatibelt med tøffe treningsøkter. Pannebånd eller lue over ørepluggene kan gjøre at du pauser og bytter sang litt i hytt og pine. Må du justere pluggene underveis i en økt er det også en viss sjanse for at du plutselig ender opp med å justere volum eller bytte sang i samme slengen. Fingerspitzgefülen er liksom ikke like intakt i høy fart og med høy puls. På riktig svette mølleøkter kan kombinasjonen av svette fingre, svette øreganger og glatt design være litt, ja.. svett.

    Men apropos mølleøkter – alle som har løpt på treningsstudio gjennom vinteren vet at dette kan være en bråkete affære i rushtiden. Med ANC-funksjonen fra Buds Pro hører du INGEN TING av dunkingen fra nabomøllene eller senterets spilleliste. Helt nydelig å kunne løpe på i sin egen verden. Støykanselleringen er såkalt intelligent, og skrus automatisk av når den hører stemmen din.

    Andre hendige funksjoner er Wind Shield som takket være design og teknologi filtrerer vekk forstyrrende lyd fra vinden. Monolyd gjør at du enkelt kan bruke kun én plugg om gangen og fortsatt få et komplett lydbilde. En annen ting er at pluggene gir fra seg en ringelyd hvis du har rota dem bort.

    Samsungs wearable-app er ikke lenger tilgjengelig for apple-telefoner. Dette gjør at du må ha en android-enhet for å oppdatere pluggene eller tilpasse lyden.

    Lyd

    Lydbildet oppleves som svært godt. En dyp og deilig lyd, uansett musikksjanger eller podkast. Merk at du må ha android-telefon for å kunne gjøre justeringer i lybildet.

    Batteritid

    Med ANC aktivert har du 18 timer til rådighet, fordelt på 5 timer per plugg samt 13 timer i etuiet. Slår du av ANC får du 28 timer totalt. Fem minutter lading gir én time spilletid. Kan lades trådløst mot Samsung Galaxy-telefoner på farten.

    Konklusjon

    Dette er øreplugger som vil prestere på mange flere områder enn bare løping, men som også er en god treningskamerat. Tenker du mer helhetlig og vil ha plugger til både hjemmekontor og løpeturer, er du android-bruker og og er på utkikk etter en skikkelig god ANC til støyende økter på treningsstudio, bør Galaxy Buds Pro vurderes.


    Jaybird Vista 

    Passform, slitestyrke og funksjonalitet for løperen.

    IP-klassifisering: IPX7. Veil. pris: 1899 kr

    Design og etui 

    Vista-etuiet er svært lett, minimalistisk og har en matt finish. Selve ørepluggene har et elegant design stikker ikke for mye ut av øret.  

    Komfort og passform 

    Ørepluggene til Jaybird Vista er i motsetning til mange andre øreplugger utformet slik at putene og vingene henger sammen. Dette kan gjøre det vanskelig å finne en skreddersydd passform til dine ører, men selv de av testløperne som har slitt med å få ørepropper til å sitte tidligere, mente de satt som et skudd. Vingene er myke og sitter godt, men noen av testerne opplevde at de ble litt sliten/sår i øregangene etter de første treningsøktene. Takket være den lette vekten (6 gram), faller de ikke ut.

    Funksjoner og brukervennlighet 

    Jaybird Vista kommer med bare én knapp, og hvilke funksjoner du ønsker at knappen skal ha, bestemmer du i Jaybird-appen. Ved noen tilfeller kunne man ønske at det var flere knapper og dermed flere valgmuligheter, men de fungerer utmerket til manges hovedformål; musikk under løping. Det er deilig å kunne løpe med trådløse ørepropper og være sikker på at de sitter i ørene hele økta. At de tåler vann og svette er gunstig for svette hardøkter i all slags vær.

    Lyd 

    Lyden kan justeres i Jaybird-appen slik at lydbildet tilpasses din preferanse. Vår mening er at originalinnstillingene gjør lyden ganske flat. I appen kan du finne forhåndsinnstillinger som ¨Bring the bass¨ og ¨Warmth¨, og du kan i tillegg lage dine egne forhåndsinnstillinger basert på type musikk og om du skal høre på podkast. Lydkvaliteten er god, og øreproppene gjør en bra jobb med å blokkere ut unødvendig støy. De få gangene vi har brukt dem til å ringe, er inntrykket at de plukker opp en del av bakgrunnsstøyen, slik at de i den andre enden kan ha problemer med å høre hva som blir sagt.  

    Batteritid

    Fulladet varer batteriet i øreproppene i 6 timer, i tillegg til at du har 10 timer i etuiet. Det tar cirka 2 timer å lade til fult batteri, men har du dårlig tid kan fem minutter hurtiglading gi deg en time spilletid. For de som skal løpe både langt og lenge, kan du få opptil 32 timers batteritid ved å bare bruke én ørepropp om gangen.  

    Konklusjon

    Jaybird Vista får god score på passform og funksjonalitet. Her har du en solid treningskamerat som er enkel og praktisk i bruk og som tåler mye.


    Les også: Polar lanserer to nyheter


    100 miles – den ultimate ultradistansen

    100 miles – den ultimate ultradistansen


    Vi var på plass i fjellheimen under fjorårets Rondane100 – for å observere, la oss inspirere og ikke minst få noen velvalgte ord fra slitne løpere. Nysgjerrig på 100-milesdistansen? Les dette før du melder deg på.

    Solen har funnet veien inn mellom trærne og kaster et gyllent grønt lys over stien. Luften er enda kjølig og vitner om at det har vært en kald natt, men snart vil de milde solstrålene kjennes brennende hete ut.

    En løper dukker opp i det fjerne. Det går langsomt og vi kan se at hvert skritt er en pinefull kamp inn mot det siste sjekkpunktet.

    Herfra er det bare 15 kilometer igjen til mål, men for løperen som har tilbakelagt nærmere 150 kilometer de siste 30 timene, føles det ut som en uendelig lang strekning. Vi prater sammen mens han sitter i en campingstol og hviler seg med en chipspose.

    Jeg spør ham: ville du gjort det igjen?

    Han tenker seg om før han svarer at akkurat nå, så er svaret nei, men om noen dager vil alt det vonde være glemt og da vil han nok svare ja.

    Grimasene i ansiktet hans når han reiser seg opp fra stolen sier mer enn tusen ord. På stive bein tar han fatt på den siste delen av Rondane100.  

    Fra Salomon Rondane100 i fjor. Løpet arrangeres også i år, i midten av august. Distansene er 50 og 100 miles.
    Alle foto: Ian Corless

    Ultraløperen

    Ultraløpere har dårlig hukommelse. De glemmer raskt hvor vondt de har hatt det, hvor langt nede de har vært og den ekstreme trøttheten man opplever etter å ha løpt i over et døgn.

    Så fort de passerer målstreken vil alt det negative blekne ved siden av mestringsfølelsen og alle de gode minnene fra løpet.

    Og på nytt dukker spørsmålet opp: hvor går egentlig grensen min? Når jeg klarte dette, så klarer jeg vel enda litt mer? Lengre, brattere og mer ekstremt, det er alltid mulig å strekke seg enda litt lenger.

    Det er stor variasjon blant deltagerne på disse lange løpene. Du skulle kanskje tro at dette er noe som kun er gjennomførbart for eliten, men realiteten er at det er stor spredning i nivået på løperne.

    De aller færreste deltagerne løper hele veien på et 100-milesløp. Selv de som kan løpe 100 miles på under 17 timer vil gå i de bratteste bakkene. Vinnertiden var på 20 timer og 59 minutter, men flesteparten av de som gjennomførte Rondane100 brukte over 30 timer på å komme seg i mål.

    Og alder har tydeligvis ikke mye å si. Blant de 25 første som kom i mål er det både løpere i 20-årene og godt inn i 60-årene.

    En av løperne vi snakket med beskrev dette med alder og ultraløping på følgende måte: «Jo eldre jeg blir, jo langsommere løper jeg, men til gjengjeld blir jeg bare seigere og seigere. Og når de unge og raske løperne har løpt seg tom etter 70 kilometer, da begynner jeg å ta igjen folk.»

    Molly Strimbeck Bazilchuk

    «Jeg er ikke så opptatt av distansen. Jeg går etter løyper jeg synes er kule, men jeg blir trukket mot lengre og lengre distanser etter hvert som jeg føler at jeg mestrer en distanse. Og da havner man plutselig på 100 miles.»

    Molly vant dameklassen i Rondane100 2020, og ble tredje løper totalt.

    Lykkerus, fortvilelse og eksistensielle spørsmål

    Du vil være innom størsteparten av følelsesspekteret i løpet av 100 miles. Utmattelse og håpløshet går hånd i hånd med drivkraft og lykkerus.

    16 kilometer ut i løpet var de aller fleste løperne positive og humøret var på topp. Etter 70 kilometer var det stor variasjon, noen var fremdeles i godt humør, mens andre måtte grave dypt.

    Da det gjenstod omtrent 20 kilometer var det mange av løperne som opplevde et aldri så lite mentalt sammenbrudd før de så lys i tunellen de siste kilometerne inn mot mål.

    Distansen man tilbakelegger er like mye en indre oppdagelsesferd hvor du vil oppdage nye sider av deg selv. Du vil lære mer om både dine svakheter og styrker, og kanskje også løse et par verdensproblemer når du først er i gang.

    For om det er tid til å filosofere over de store spørsmålene her i livet du ønsker deg, ja, da er 100 miles den rette distansen for deg.

    Bjørnar Eidsmo

    «Distansen føles veldig voldsom, så jeg prøver å glemme det og er mer til stede der jeg er. Man kommer jo frem til slutt, bare man tar tiden til hjelp. Når det begynner å gjøre vondt tenker jeg på noe annet. Jeg tenker på at det er folk som gjør mye verre ting. Sånn som å krysse sydpolen for eksempel. Da blir jo 160 kilometer ganske lite i sammenligning. Og så tenker jeg på de som heier på meg, eller jeg spiser og drikker litt, får fokuset over på noe annet og fyller på med ny energi. Så går det som regel over, da».

    Hva skal til for å løpe 100 miles?

    Alle som har løpt en maraton vet at det lønner seg med litt trening i forkant av løpet. Kroppen må forberedes på å løpe flere timer i strekk og det er en tilvenning som tar tid.

    Øker man sin ukentlige distanse for raskt er det lett å pådra seg både den ene og den andre formen for løpeskader, så her handler det om å skynde seg langsomt.

    100 miles er nesten fire fulle maraton på rad, så da sier det seg selv at det er en distanse det tar lang tid å forberede seg skikkelig til.

    Men kan man egentlig forberede seg fullt og helt til en slik distanse?

    Når du trener på å løpe maraton vil du gjerne ha noen treningsturer i forkant av løpet på minst 32 kilometer. Det er tre fjerdedeler av maratondistansen. Om du skulle gjøre det samme i forkant av en 100-miler hadde du måttet løpe 120 kilometer.

    Deltagerne i et 100-milesløp har gjerne deltatt i kortere ultraløp tidligere. Litt etter litt flytter de sine egne grenser. Selv om treningsturene ikke er i nærheten av 120 kilometer har løperne gjerne prøvd seg på en slik distanse i et løp tidligere.

    Å kunne løpe langt er imidlertid ikke nok når det kommer til disse virkelig lange løpene. God ernæringsstrategi, riktig utstyr, det å kjenne kroppen sin, mestre å løpe på tider av døgnet når du vanligvis sover og å tåle å ha vondt i mange timer er også noe som kreves for å lykkes i den ultimate ultraløpsdistansen.

    Liv Richter

    «Min strategi har vært å spise og drikke jevnlig helt fra start. Også prøver jeg alltid å starte rolig, heller ha et jevnt tempo hele veien. Ja, også blir jeg mer motivert av å tenke på det som et eventyr mer enn at det er en konkurranse. Jeg prøver å være mentalt til stede.»

    Andre kvinne i mål på Rondane100 2020, sjettemann totalt.

    DNF: Did Not Finish

    DNF-listen er ofte lang på disse løpene og har like mange årsaker som DNF-ere. Selv med trening og all verdens forberedelse, selv om man har klart det før, er det ikke sikkert at man kommer i mål på et så langt løp. Ingen ting er avgjort før man har krysset målstreken.

    Sebastian Krogvik ledet løpet med god margin fra start, men måtte gi seg etter litt over 100 kilometer.

    Det er veldig surt å måtte trekke seg, spesielt nå i ettertid. For beina var jo fremdeles fine. Men jeg fikk en alvorlig elektrolyttforstyrrelse som gikk ut over hjertet, så da kunne jeg ikke fortsette. Det gjenstod en del timer med løping i varmt vær og det hadde vært dumt om det endte med at jeg måtte bli hentet av helikopter, forteller han.

    Bjørnar Eidsmo, som tidligere har gjennomført et 100-milesløp, havnet også på DNF listen:

    – Jeg valgte å bryte etter 24,5 timer og 120 kilometer grunnet eskalerende smerter rundt et kne og i lysken. Jeg fikk større og større utfordringer hver gang det helte nedover, og fremdriften ble da saktere og saktere. Skuffende, men det var uansett en fantastisk opplevelse å tilbringe et døgn i så flott natur, påpeker han.

    I tillegg kreves det at man klarer cut-off-tidene på det aktuelle løpet. Det varierer hvor rause disse er, men i Rondane var det en god margin, slik at de aller fleste deltagerne ikke hadde noe problem med å nå hvert sjekkpunkt i tide.

    Rakel Enoksen

    «Du må ha en viss grunntrening. Og så må du ha et sterkt hode og aldri gi opp. Selv om det gjør vondt. For det gjør jo vondt for alle.»

    Frister det å løpe 100 miles?

    Langsomt får han kroppen i gang igjen og før han forsvinner rundt neste sving begynner han å løpe. Blemmene under føttene hans gjør at det føles som om han løper barbent på glasskår.

    Hvor lang tid vil han bruke på de siste 12 kilometerne? To timer? Kanskje nærmere tre?

    Viljestyrken hans fascinerer meg. Etter 30 timer som tilskuer har jeg fått et lite innblikk, men langt fra full forståelse av hva denne distansen krever.

    Man skulle kanskje tro at å følge løperne og se hvordan de har slitt seg gjennom 100 miles, ville virket preventivt – en god måte å sørge for at man selv aldri melder seg opp på noe lignende. Men utrolig nok tenker jeg at dette er noe jeg har lyst til å gjøre selv en gang i fremtiden.

    Ultraløperen i meg visker svakt «vi må prøve selv», og jeg vet at dette er en stemme som vil bli høyere og høyere helt til jeg ikke lenger kan motstå det. Om så bare for å ha smakt på distansen en eneste gang. Er du ikke litt enig?

    Katrine Andersen

    «Det har vært en tøff natt og jeg fikk et lite sammenbrudd oppi lia her. Da trodde jeg ikke at jeg skulle klare det. Men nå har jeg fått trua tilbake. Det går litt opp og ned på sånne løp …»


    Les også: Er karbohydrat nøkkelen til ultrasuksess?


    Sponset innlegg
    Test av Brooks Catamount

    Test av Brooks Catamount


    En terrengsko som legger til rette for cruise-følelse på flytstien, men samtidig tåler lange distanser. Se vår dom her!

    Brooks Catamount ble designet for eliteløperne i det ikoniske 100-milesløpet Western States. Det betyr ikke nødvendigvis at skoen først og fremst kommer til sin rett på så lange distanser. Vi mener at den er vel så bra på raske økter på flytstien.

    Se videoen her!


    Skadeforebyggende tiltak om våren

    Skadeforebyggende tiltak om våren


    Løping er noe av det enkleste å starte med. Du trenger i utgangspunktet bare et par joggesko og du er i gang. En annen ting som er enkelt i løping: å få belastningsskader. Her er hvordan du unngår de klassiske vår-feilene.

    Asfalten lokker og startkontingenten for et par løp er kanskje allerede betalt. Men, etter en lang vinter med mye skigåing og rolig løping er det fort gjort å gå på en smell. Her er noen forslag til hvordan du kan finne balanse i treningen, uten å få belastningsskader.

    Progresjon i mengde

    Det grunnleggende tiltaket for å holde seg skadefri er å ha en fornuftig progresjon. Ikke øke for raskt i treningsmengde, nytt underlag eller hastighet.

    En fin tommelfingerregel er å ikke øke mer enn 10 prosent i distanse hver uke. Hvis økningen er høyere fordi du bevisst ønsker å ha en tøff uke, kan det være lurt å gå ned igjen på mengden uken etter.

    En annen måte å bruke «10 %-regelen» på, er å ikke øke mer enn 10 prosent på én økt. Det vil si at om du for eksempel hver uke har en hurtig langkjøring på programmet, så skal ikke lengden på denne økta øke med mer enn 10 prosent fra en uke til neste.

    Det å ha en fornuftig progresjon kan være frustrerende i perioder hvor løpegleden er stor. Ligger du og flyter på en bølge av godøkter, så er det fort gjort å bli ivrig. Ønsket om å bare «gønne» på etter lystens grenser melder seg.

    Da håper jeg at du kan forsøke å være fornøyd med alle godøktene du har hatt, og huske på dette: Kanskje grunnen til at du er der du er i dag, nettopp er fordi du har klart å ha en fornuftig progresjon og holdt deg skadefri.

    Ikke misforstå meg, det er ikke bare lett å holde igjen. Kanskje er det derfor mange velger å ha en løpecoach de kan sparre med og som er med på å holde litt igjen.

    Gradvis overgang

    Prinsippet med å ha god progresjon gjelder også løping på asfalt kontra sti/grusvei/tredemølle. Ved å variere underlaget gjør du overgangen fra vinter til vår noe snillere.

    Belastningen er større på asfalt enn de andre underlagene, og derfor er det smart å vende seg gradvis til asfaltløpingen om du er vant til å benytte andre underlag.

    Målet ditt er kanskje å løpe et halvmaraton på asfalt, men kanskje løper du mest på grus til vanlig? Da er det lurt å venne seg til asfalten gradvis.

    Et eksempel på hvordan du kan gjøre det er å dele opp langturen din i både asfalt og grus/sti. Dette kan gjøres ved at du i løpet av turen er innom asfalt og at andelen øker for hver tur.

    Fra langrenn til løping

    Vinteren byr på veldig gode muligheter for alternativ trening som skigåing. Kanskje du er av de som nesten kutter ut løping i perioder når skiføret er som best, og kanskje du trener mot et eller skirenn i løpet av vinteren.

    Jeg er en stor forkjemper for alternativ trening, noe jeg kommer tilbake til lenger ned, og derfor syntes jeg skigåing er ypperlig for løpere. Det du skal huske på er at du tåler mye mengde på ski uten å belaste knær, legger, hofte, rygg på samme måte som ved løping. Nettopp derfor er det en genial treningsform ved siden av løpingen.

    Men når snøen smelter, asfalten blir bar og vårsola titter frem er det viktig å huske på at selv om formen kan være – unnskyld utrykket – dritgod, så har du ikke løpt så mye i det siste. Formen tilsier at du tåler både høy mengde og høy intensitet, men Mr. Beinhinne og vennene hans – plantar fascitt, runner’s knee, jumpers knee, hofte og rygg – er kanskje ikke like enige når du går fra ski til løp.

    Progresjonen er da viktig. En måte å gjøre denne overgangen snillere på, er å holde på en intervalløkt i uka på mølle. Mølleløping er med på å opprettholde snerten i steget under vinterhalvåret, men jeg vil faktisk argumentere for å kjøre en intervalløkt i uka på mølle gjennom sommerhalvåret også, selv om det er fint å løpe ute. Det er en form for variasjon det og.

    Ellers blir det å øke mengden med løping gradvis, og gjerne holde på en rulleskiøkt i uka som alternativ trening.

    Variasjon

    Kroppen har godt av variasjon for å få maksimal fremgang. Av og til kan det gi effekt å bytte litt om på treningen i perioder før du går tilbake til den røde tråd.

    Variasjon kan være så mangt. For eksempel kan man variere intensiteten, lengden, underlaget, pausene mellom intervalldrag, treningsform, eller variere mellom harde og lette uker. Det er fort gjort å komme inn i ett spor og bli der. Da kan det være effektivt å bryte ut av mønsteret og forandre på en liten del av treningsprogrammet.

    Alternativ trening for løperen kan være rulleski, sykkel, svømming, ellipsemaskin aquajogg, generell styrketrening, løpedrill, løpespesifikk styrketrening eller spenst. I tillegg bør du, som jeg har nevnt tidligere,  variere underlaget litt.

    Legger du til trening i programmet ditt som belaster fysiske faktorer positivt uten å belaste kroppen på samme måte som ved løping er det kjempebra!

    I tillegg kan du kjøre økter med styrke og spenst som kan gi deg et sterkere løpesteg. Typiske områder du bør fokusere på når du trener styrke for løperen er legger, bein, rumpe, hofte, mage og rygg.

    Gode løpesko er også en faktor du ikke må glemme. Jeg råder ofte utøvere til å ha flere sko å veksle mellom. Med flere par så mener jeg ulike modeller, og ikke flere par av samme type sko. Dette fordi foten og muskulaturen brukes litt annerledes med forskjellige sko, som igjen er skadeforebyggende.

    Jeg har selv to par lettvektssko til intervaller, en litt tyngre lettvektssko til hurtige langturer og to mengdetreningssko med bedre demping. Dette er ikke nødvendigvis en fasit – du klarer deg fint med to forskjellige par.

    Føre var

    Til slutt: Hvis du er i tvil angående en treningsøkt, hvorvidt du skal gjennomføre den eller ikke, så ville jeg lyttet til kroppen og tvilen, og heller utsatt denne økta til du syntes det føles riktig.

    Det er veldig kjedelig om én økt ødelegger to–tre uker med trening, og på ingen måte verdt det. Da er det mye mer lønnsomt – både for form og humør – å utsette økta eller trene alternativt, fremfor å risikere skade eller sykdom.

    Huskeliste for vårslippet

    • Gradvis overgang fra rolig løping til mer intensitet, fra mølle til asfalt, fra ski til løping.
    • Progresjon
    • Styrketrening
    • Hold på en mølleøkt i uka
    • Variasjon i treningen
    • Gode sko/forskjellige sko
    • Om du er i tvil – heller en–to dager fri/alternativ trening enn 2–3 uker skadet

    Oslo Løpsfestival søker ambassadører

    Oslo Løpsfestival søker ambassadører


    Runner’s World er stolt arrangør av årets store nyhet – Oslo Løpsfestival. Nå søker den smittevernvennlige løpsfestivalen to engasjerte ambassadører som kan bidra til å spre løpeglede.

    Oslo Løpsfestival består av åtte Oslo-baserte løp som går over sommerhalvåret 2021. Løpsfestivalen legger til rette for covid-tilpasset løpemoro, utforsking av hovedstaden – og ikke minst, etterlengtet konkurranseløping!

    Med solcelledrevne tidtakingsbokser settes åtte forskjellige løp opp, rundt om kring i hovedstaden. Her kan du booke en tid, når som helst på døgnet, og stille til start.

    Søker to ambassadører

    Runner’s World og Oslo Løpsfestival søker nå etter to engasjerte ambassadører som kan fronte løpsfestivalen og bidra med å spre løpeglede.

    Vi søker deg som identifiserer deg med ordet løpeglede! Du trenger ikke være den raskeste eller den mest spesialiserte løperen. Oslo løpsfestival byr på variasjon i både distanse og terreng, og nettopp dette ønsker vi at skal gjenspeile deg som søker.

    Det er et ekstra stort pluss om du som søker liker å inspirere andre med løpingen din, gjerne gjennom sosiale medier.

    Puma er med som sponsor av Oslo Løpsfestival, og sammen med Puma skal vi lage en video-serie bestående av tre episoder, hvor vi blir kjent med løpsfestivalen, Oslo og ikke minst ambassadørene. Du må derfor være komfortabel med å være foran kameraet.

    Som ambassadør får du gratis festivalpass til Oslo Løpsfestival og bekledning og sko fra Puma.

    Oppdatert: Søknadsprosessen er avsluttet, men her kan du melde deg på Oslo Løpsfestival!