Visste du for eksempel at frokosten har mye å si for treningen utover dagen? Eller at kroppsholdningen din påvirker psyken på startstreken? Her er et knippe fun facts fra forskningen.
Frokost til folket
Hvis du lar være å spise frokost kan dette påvirke kveldsøkta di, selv om du kompenserer ved å spise mer til lunch. Dette viser ny forskning fra Loughborough University i England. En gjeng syklister fikk kjøre et temporitt på 30 minutter klokken 17.00 ved flere anledninger, og man så da at syklistene presterte 4,5 prosent dårligere når de ikke hadde spist frokost – på tross av at de hadde spist mer ved lunchtider. Så se til å plukke frem havregrynet fra skapet på morgenkvisten, kok deg et morgen-egg og nyt et glass ferskpresset appelsinjuice!
Rak i ryggen
Pleier du å føle deg nervøs og skrekkslagen på startstreken? Strekk på deg! Ved å posere med en stolt holdning er det større sjanse for at du føler deg mer avslappet innen konkurransen om noen få minutter. Forskere på Harward Business School i USA har nemlig funnet ut at når personer strekker seg, drar skuldrene bakover og tar plass fysisk, så senkes nivåene av stresshormonet kortisol med ca 20 prosent. Dessuten øker testosteronnivået med omtrent like mye. Forskerne har funnet ut at disse hormonforandringene forbedrer evnen til å håndtere stressende situasjoner.
1000
Så mange færre kalorier per uke spiste forsøkspersonene i en studie der de byttet et daglig søtt snacks mot bær. Studien ble gjennomført ved Loughborough University. Hvis du veier 80 kilo må du løpe om lag 12 kilometer i 5-minuttersfart for å forbrenne like mye – men på en annen side forbedrer du samtidig kondisjonen da…
Vi kunne jo tenke oss at…
…store folkesykdommer kan forebygges med mosjon. Det fremgår i hvert fall av en ny avhandling fra Uppsala universitet. Forskerne konstaterer at fysisk aktive personer med en sunn livsstil har halvparten så liten sjanse for å hjerteinfarkt eller slag som resten av befolkningen.
Positivt å tenke positivt
Tenk deg at du er ute på en lang, herlig løpetur en morgen, men kjenner deg veldig sliten og tørst de siste kilometerne. Ny forskning fra he University of Cambridge viser at du i etterkant, om du skal beskrive hvor behagelig løpeturen var, fremfor alt kommer til å fokusere på de siste, mindre behagelige kilometerne. Dermed kommer du til å føle at løpeturen var tyngre enn hva den faktisk var.
For å unngå et vrengt virkelighetsbilde av løpeturer som føles tunge på slutten – forsøk å huske det som faktisk var positivt under økta, for eksempel: «Jeg fikk gnagsår på slutten og hadde det ganske vondt, men holdt en jevn fart økta igjennom, og utsikten var fantastisk.” Da kommer løpingen til å føles bedre – og det blir lettere å komme seg ut neste gang.
Å sitte eller ikke sitte
Det snakkes flittig om at sitting er den nye røykingen – at stillesitting er roten til de økende helseproblemene i den vestlige verden. Men nå viser forskning publisert i International Journal of Epidemiology at det kanskje ikke er så farlig å sitte som man har trodd. Forskningen er en del av den omfattende britiske Whitehall II-studien, hvor hovedformålet er å se koblingen mellom sosioøkonomisk status, stress og hjerte- og karsykdommer. I studien har man fulgt 3720 men og 1412 kvinner, som i løpet av 15 år har rapportert hvor mye de sitter i løpet av arbeidstiden og på fritiden. Disse opplysningene ble jamført med deltakernes sjanse for å dø under studien. De fant ingen kobling mellom å sitte mye og økt risiko for en for tidlig død.
